Tekst & foto: Egil Endresen, Styreleder Venneforeningen
Messerschmitt Bf 109G
Det går fremover med monteringen av flyet. Den største usikkerheten er at leveringen av fairingene (overgangen mellom ving og skrog) som ble bestilt for flere år siden fra Ungarn er svært forsinket, og det har vært usikkert om de ville være klare til tiden kom for å sette vingene på flyet. Nå har vi endelig fått bekreftet at de skal være klare før utgangen av denne måneden, så vi får håpe produsent klarer å holde det de nå har lovet.
Museet har som kjent samlet deler til 109-prosjektet i mange år, og har etter hvert klart å anskaffe det meste av deler som skal til for å bygge opp flyet. Et tilbakevennende utfordring er at 109 ble bygget i mange versjoner, og med ganske mange ulike varianter av komponenter. Vi var svært fornøyd da vi fant en oljetank til 109 på e-bay, og brukte mye tid til å pusse den opp. Men da monteringen av motordekslene startet, viste det seg dessverre at oljetanken var beregnet for en versjon med en annen modell av motoren enn den vi har. Motoren som vår oljetank er bygd for har en oljetank som er en tanke større enn den som hører til vår motor. Resultatet er at motordekslene ikke passer. Så da må vi bare komplettere flyet uten oljetank, og starte jakten på oljetank på nytt.
Douglas DC-6B
Arbeidet med å forberede en eventuell mottagelse av den tidligere Braathens DC-6B fra Alaska fortsetter. Flyet har en lang historie. De fleste ved museet er antagelig klar over at den første eier av flyet var Cathay Pacific i Hong Kong. Jeg fant for en tid side et gammelt bilde av flyet i Cathay Pacifics farger i biblioteket på museet.
Det arbeides nå med å planlegge mottagelse av flyet, omlakkering, transport av flyet til flymuseet, som innebærer at den nye veien gjennom Sømmevågen må krysses – noe som byr på endel utfordringer. Planleggingen av en eventuell mottakelse av flyet skjer i nært samarbeid mellom tidligere Braathensansatte, Jærmuseet og Venneforeningen/Stiftelsen.
Sea King
Mange har sikkert sett på sosiale media den siste tiden at det er 80 år siden et av de mest ikoniske jagerflyene fra 2. verdenskrig, Supermarine Spitfire, fløy første gang. Den har jo allerede vært museumsfly i mange, mange år allerede. Det er også et annet, kjent luftfartøy som feirer jubileum i disse dager. Den kjente Sea King fløy første gang 11. mars 1959, da med betegnelsen YSH-3A. Sea King er riktignok kommet på museum i noen land, men det er nok enda flere år til vi ser Sea King på et museum her hjemme i Norge.
På det britiske Fleet Air Arm Museum i Yeovilton har Sea King allerede i stått på museum i endel år. Her har man valgt et originalt fargevalg. Venstre side har fargene til en Sea King redningshelikopter i marinens farger, mens høyre side er malt i RAFs farger.
Biblioteket
Museets boksamling, som biblioteket har ansvaret for, har lenge vært ganske rotet, og det har lenge vært en målsetting for Bibliotekgruppen å få orden i boksamlingen. Den siste tiden har Joppe lagt ned et stort arbeid med å få registrert bøkene, og vi har nå fått en oversikt over alle bøkene i biblioteket. For å lette søk i samlingen er bokregisteret nå lagt ut på Venneforeningens nettside for medlemmer. I alt består boksamlingen av 1.600 titler, som kan lånes av medlemmer som registrerer seg som låntagere og kvitterer ut bøker. Et annet resultat av arbeidet i biblioteket er vi har identifisert et stort antall dubletter samt bøker som ikke hører hjemme i et fly- og luftfartsbibliotek. Siden etterspørselen etter å låne bøker fra biblioteket er lav, har vi besluttet at vi normalt bare skal ha ett eksemplar av hver bok. Dermed har vi et stort antall bøker vi ikke har behov for, som legges ut for salg. Lister med bøker til salgs er sendt ut til medlemmene, og oppdateres løpende.
Fly på strandtur
Under rydding i biblioteket kom vi over et bilde av en Dornier Do 17P parkert på en Jærstrand. Joppe hadde noe kjennskap til historien, og påtok seg å grave litt dypere i saken.
Nødlandinger på Refsnesstranden i 1940
11. april 1940 nødlandet et skadet tysk Dornier Do 17P oppklaringsfly fra 1. Staffel (skvadron) av Fernaufklärungsgruppe 120 (forkortet 1.(F)/120) på Refsnesstranden med to sårede om bord, etter å ha blitt truffet av luftvern. Den ene av de sårede om bord var flygeren, Leutnant Siegfried Fidorra; den andre sårede er ikke navngitt i den tyske tapslisten. Trolig var det treffere fra skipsluftvern som var årsak til nødlandingen. Under nødlandingen på strangen ble det ikke andre skader på Dornieren enn det luftvernet allerede hadde påført flyet, som kunne ta av fra stranden igjen etter noen dager.
Lt. Fidorra omkom forøvrig i en flyulykke på Sola 3. april 1943. Årsaken til at hans Junkers Ju 88D-1 styrtet ble oppgitt til å være Bedienungsfehler – hvilket oversatt betyr flygerfeil.
I juli 1940 nødlandet igjen en Dornier Do 17P fra samme avdeling, med kjennetegn A6+KH, på den samme stranden. Denne gangen endte flyet i sjøkanten og ble sittende fast i sanden. Pussig nok er ikke dette tilfellet å finne i tapslistene, så datoen er ukjent. Men på baksiden av et av bildene står det juli 1940, og siden én av personene på et av bildene (Lt. Heuer) ble borte på et tokt 20. juli, skjedde nødlandingen trolig mellom 1. og 20. juli.
Det ene bildet av flyet i sjøen viser at bladene på venstre propell er bøyd, noe som tyder på at nødlandingen skjedde på én motor. Det er da nærliggende å tro at flyet buklandet på stranden. Forsøkene på å trekke Dornieren opp på land førte bare til at halen ble dratt av. Vingene ble hugget av og ble liggende i sjøen, men tyskerne klarte å berge begge motorene. Etter et uvær i 1976 kom den ene vingen frem fra sanden og forårsaket endel avisoppslag, idet ingen da visste noe om det som hadde hendt på stranden.
Fernauklärungsgruppe 120 hadde base på Sola gjennom det meste av tiden 1940-1945, og besto kun av én Staffel. Med sine oppklaringsfly hadde avdelingen til oppgave å rekognosere i Nordsjøen, over mot Shetland, Færøyene, Skottland og Orknøyene, medregnet den store, britiske flåtebasen Scapa Flow, og led store tap. Under kamphandlingene i Nord-Norge i april og mai 1940 rekognoserte 1.(F)/120 også fra Trondheim og nordover. Det første krigsåret fløy avdelingen Dornier Do 17P og Heinkel He 111H, men konverterte etterhvert til Junkers Ju 88.
Månedens fly er fra Spanair
Tekst og foto: Helge Nyhus
EC-FVR er en McDonnell Douglas MD-83, med byggenummer 49574, som fikk navnet Sundance. Den ble levert selskapet 19. juli 1994. Flyet ble senere overtatt av Finnair som OH-LPF 20. juni 1997.
Spanair startet med charterflyvninger, og i 1991 startet det opp langdistanseruter til USA, Mexico og Den Dominikanske Republikk. I 1997 kom destinasjonene Sao Paulo, Rio De Janerio, Buenos Aires og Havanna til. I 1994 startet de med innenriksflyvninger i Spania. I Norge var selskapet kjent for sin chartertrafikk. Selskapet var resultatet av et samarbeid mellom Viajes Marsans og SAS. SAS eide da 10,9 % av aksjene. Spanair hadde på sin side eierinteresser i Aerolinas Argentinas, og Spanair var medlem av Star Alliance. SAS eide 94 % av selskapet helt til 2009, da dets aksjer ble solgt til investorer.
Spanair opererte i løpet av sin driftsperiode følgende flytyper:
19 stk Airbus A320-200.
5 stk Airbus A321-200.
4 stk Boeing 717-200.
7 stk Boeing 757-200
3 stk Boeing 767-300.
3 stk Fokker F100.
1 stk McDonnell Douglas DC-9-51.
3 stk McDonnell Douglas MD-81.
16 stk McDonnell Douglas MD-82. 2
8 stk McDonnell Douglas MD-83.
18 stk McDonnell Douglas MD-87
Spanair ble lagt ned 28. januar 2012.
Tiger Moth
Det er ikke bare vi på flymuseet som driver med restaurering og gjenoppbygging av gamle fly. Det arbeider også naboen vår Sola videregående skole med. De har, som sikkert mange kjenner til, begynt å bygge opp en Tiger Moth til flybar status.
Gave I
Museet har fått et rotorblad til en Sikorsky S-92 i gave fra Bristow Norway AS. Bladet var ødelagt av «lynnedslag» – dvs. utladning av oppbygd statisk elektrisitet, som ser ut som lyn.
Gave II
Museet har fått to droner i gave fra Forsvarets dronetjeneste. Gaven ble overrakt av kaptein Rolf Lund, som sitter i styret for Stiftelsen som representant for Luftforsvaret.
Gary Hagen er død
For kort tid siden mottok vi det triste budskapet at Gary Laine Hagen døde 12. februar. Gary var et avholdt medlem av Bibliotekgruppen, og gjorde gjennom flere år en kjempeinnsats med å sortere og holde orden på vår samling av flyblader. Han var dessuten en usedvanlig hyggelig fyr som det var lett å finne tonen med. Våre tanker går til hans kone Pat, datteren Debra, sønnen Greg og den øvrige familie.
Gary hadde bakgrunn som flyger i det kanadiske luftforsvaret. Etter endt tjeneste der fant han etterhvert veien til oljeindustrien, og kom etter å ha jobbet i en rekke andre land til slutt til Norge, hvor han slo seg ned sammen med familien. Etter at han ble pensjonist, fant han så veien til oss i flymuséet.
Vi i Bibliotekgruppen vil savne ham dypt.