Tekst & foto: Egil Endresen, Styreleder Venneforeningen
Hafrsfjorddagen.
I fjor var ikke Hafrsfjorddagen spesielt vellykket. Det var få utstillere og lite tilskuere. Det eneste som var virkelig bra var været. Da Venneforeningens arrangementskomite startet å diskutere om vi skulle arrangere en Hafrsfjorddag i 2018 også var utgangspunktet at vi måtte forbedre opplegget på en rekke områder dersom vi skulle kunne gå inn for et nytt arrangement i år også. Lærdommen fra 2017 var at det hovedsakelig var på tre områder vi måtte forbedre arrangementet på dersom Hafrsfjorddagen var noe museet skulle fortsette å satse på:
1) Markedsføring. I fjor var tilskuertallet bedrøvelig lavt. En vesentlig bedre markedsføring av arrangementet var absolutt påkrevd. Dette fikk vi til gjennom bruk av facebook, og økningen i antall betalende var formidabel. Jeg tror imidlertid vi fremdeles kan gjøre dette bedre.
2) Unngå mange konkurrerende arrangementer den samme helgen. Dette oppnådde vi fullt ut, det eneste arrangementet jeg har hørt om som tok noen få utstillere bort fra oss var en samling av militære kjøretøy på Evje den samme dagen.
3) Vri arrangementet slik at det blir mer familievennlig, noe som ble gjort ved å legge inn en rekke aktiviteter for barn. For å illustrere planen med å gjøre dette til et arrangement for hele familien ble navnet endret til «Hafrsfjordagen- Familiedag på Flymuseet». Vi fikk en rekke firmaer med aktiviteter rettet inn mot de yngste til å delta.
Arrangementskomiteen under ledelse av Helge Nyhus startet tidlig med å indentifisere mulige utstillere. Gjennom de siste årene har vi hatt noen trofaste utstillere som har deltatt stort sett vært år. Dette er Gammelbilens venner, Rutebilhistorisk Forening og Brannbilklubben. Til i år ønsket vi flere utstillere. Det fikk vi! Totalt hadde vi 36 påmeldte utstillere til arrangementet.
Med et slikt arrangement kan man gjøre så mye og så grundig forarbeid man bare kan, men skal det bli vellykket så må værgudene spille på lag. Det gjorde de også dette året. Da 26. august kom var været godt. Det var sol og ikke for varmt. Vi kunne ikke ønsket et bedre vær. De fleste av utstillerne kom som avtalt. Vi fikk dermed organisert en rekke aktiviteter både for de små og de store. Rutebilhistorisk forening tilbød seg å kjøre gratisturer med en av sine busser. De fylte den ene bussen med store og små en rekke ganger og tok dem med på en tur rundt flyplassen
I forrige nummer fortalte vi om planen med å kjøre sightseeing turer på Hafrsfjord med den tidligere kultursjef i Sola, Fred Roland, som guide. Dette ble også et populært tiltak som nok appellerte mest til de litt eldre.
Alt i alt ble dette en svært vellykket dag med totalt 1306 besøkende. Det var 28 frivillige fra Venneforeningen som hjalp til under arrangementet. Uten deres innsats ville det ikke vært mulig for oss å gjennomføre slike arrangementer, så en stor takk til de som stilte opp og hjalp til med gjennomføringen.
Thunderflash
Det har en tid vært arbeidet litt på Thunderflashen. Først og fremst har det vært viktig å få montert dropptanker. Da den var i aktiv tjeneste fløy den alltid med dropptanker. Det er skaffet både dropptanker og pylons. Det trenges litt reparasjonsarbeid på pylonene før de kan monteres. Dette er det Gordon Bore og Tormod Enholm som jobber med. De fleste som ser flyet slik det ser ut i dag vil dessuten være enige i at det trenger en eksteriørmessig oppusning. Etter at arbeidet med flyets dropptanker er ferdig er håpet at vi kan tilbakeføre flyet til slik det så ut da det på 1950-tallet var i aktiv tjeneste stasjonert her på Sola.
Messerschmitt Bf 109.
Her er noen bilder som viser status på Bf 109. Det er fortsatt god fremdrift på arbeidet. Det er imponerende å se det arbeidet som nå legges ned i å få flyet så komplett som mulig med alt utstyr montert.
Caproni ca. 310
Vi fortalte i nr. 5 om planen med å bygge neseseksjonen selv, og ikke sette ut arbeidet slik det lenge har vært diskutert. Dette arbeidet er nå i startfasen. Bildet under viser Roar i gang med maler for skjelettet til nesen.
Norsk Helikopterservice
Tekst of foto: Helge Nyhus
I 2014 skrev Helge Nyhus dette innlegget til Solabladet om det nystartete helikopterselskapet Norsk Helikopterservice A/S. Som vi nå vet gikk ikke utviklingen av selskapet slik det den gang så ut.
LN-OEC. Sikorski S-92A. Fire bladet to motors middels tungt helikopter bygget av Sikorski Aircraft Corporation, Florida. Det er bygget pr. Jan-14 219 stk. S-92 fløy første gang 23.12.1997. Pris: 170 mill.kr.
Lengde: 20,88m, Bredde: 3,89m – 5,26m inkl. hale vinge. Høyde: 4,71m. Hovedrotordiameter: 17,17m, 4-bladers rotor. Egenvekt 7.030kg, Lastet 12.020kg. Kapasitet: 19 pax + 2 mannskap. Maks hastighet: 306 km/t, Cruise: 280 km/t. Rekkevidde: 999km.
Eier: Norsk Helikopter Service as, som har hovedbase på Stavanger lufthavn, Sola. NHS ble etablert i 2009, og er en konkurrent til CHC Helikopter Service og Bristow Norway. De har bestilt totalt 8 S-92 maskiner, hvor den siste blir levert i 2017. Selskapet vil da ha ca. 200 ansatte. De to første maskinene, LN-OEC og LN-OED har fra de ankom vært utleid til NHS sitt søsterselskap Bond Offshore Helikopters i Aberdeen, men er nå tilbake og flyr på norsk sokkel. NHS har leid den tidligere lakkhangaren til Braathens. Adm. Direktør er Bjørn Veum Seljevold.
LN-OEC, cn920181, ankom SVG 08. Februar 2013.
LN-OED, cn92082, ankom SVG 21. Februar 2013.
Begge ankom direkte fra fabrikk med en Antonov 124-100.
Short Sunderland
Den norske 330 skvadronen ble utstyrt med de store Sunderland flybåtene i 1943 og stasjonert på Sullom Voe på Orknøyene. Flyet ble brukt til rekognosering og ubåtjakt. Da krigen var slutt ble skvadronen flyttet til Sola med seks Sunderland. Her ble flyene brukt i transportoppdrag til Nord-Norge. Flyene var kostbare i drift. De ble derfor levert tilbake til RAF ii desember 1945.
Det engelske tidsskriftet «FlyPast» hadde i augustnummeret en større artikkel om flytypen. Der fortelles historien om eksemplaret som i dag står utstilt på RAF museet på Hendon. Dette var opprinnelig en av de seks maskinene 330 skvadronen hadde med hjem til Sola etter krigen. Allerede i juli samme år oppsto det brann i den ene motoren. Skadene på motoren var for store til at 330 kunne reparere den. Flyet ble derfor levert tilbake til RAF. Den ble flydd over Nordsjøen på tre motorer.
RAF beholdt Sunderland i aktiv tjeneste frem til 1957. Selv om de fleste eksemplar ble tatt helt ut av RAF sin tjeneste på denne tiden ble noen få maskiner brukt frem til 1959. Den skadde maskinen som var kommet i retur fra Sola ble beholdt som reserve fly i RAF til 1948. Deretter gjennomgikk den en større overhaling hos Shorts før den ble overtatt av Frankrike. I fransk tjeneste var den for det meste stasjonert i Dakar.
På begynnelsen av 1960-tallet begynte interessen for bevaring av historiske fly å bli vekket i Storbritannia. Med dette startet man å lete etter et potensielt utstillingseksemplar av Short Sunderland. På det tidspunkt var allerede alle RAFs eksemplarer hogget opp. Det ble derfor søkt etter et eksemplar andre steder. Frankrike hadde fremdeles «vårt» eksemplar i flybar stand. Flyet ble gitt til Storbritannia i 1961.
De første årene etter tilbakekomsten til Storbritannia ble flyet utstilt i Pembroke Dock. Dette var en tidligere RAF base for flybåter i sørvest Wales. En innså imidlertid at det ikke var en egnet lokasjon på lengre sikt. Flyet ble derfor gitt til RAF museet på Hendon. Transporten fra Walles til Hendon var krevende. Skroget var for stort til å fraktes med bil. Det ble derfor tatt på et landgangsfartøy som seilte rundt kysten. Fra 1971 har flyet vært utstilt på Hendon. Jeg antar at ganske mange har besøkt Hendon og sett flyet som altså viser seg å ha en historie på Sola.
