Tor Johannessen

Jagerflyger på 1950-tallet

Tor Johannessen ble født i Oslo i 1929. Ettersom faren hans, som var bakermester og hadde bakeri og butikk, gikk bort på grunn av nyrekreft i april 1941, hadde familien en trang økonomisk situasjon. Dette førte til at moren ikke kunne finansiere et studium på NTH etter at Tor ble ferdig på Gymnaset. Etter at han var ferdig på gymnaset som 17-åring, søkte han seg derfor til Flyskolen som ville gi han gratis utdanning og mulighet til å tjene opp litt penger før eventuelle videre studier på NTH. Da han fikk avslag på søknaden til Flyskolen endte han i stedet opp med å gå befalsskolen for hærens lette tropper etterfulgt av et halvt år i Tysklandsbrigadens Brigade 481. Etter at han var ferdig med militærlivet startet han på telegrafistlinjen på sjømannskolen høsten 1948. Tor hadde likevel ikke gitt opp Flyskolen og søkte nok en gang. Denne gangen kom han inn. Han forstod senere at grunnen til at han ble så kontant avfeid første gang han søkte var hans unge alder. Dette syns han at han godt kunne ha fått vite da han fikk avslaget…

Ettersom Tor allerede hadde befalsutdanning, fikk han fritak fra å møte opp sammen med de andre elevene ved skolestart 1. januar 1949. Med dette kunne han fullføre sjømannskolen før han møtte opp på Flyskolen i mars det samme året. Her var han med som hjelpeinstruktør resten av elevenes befalsskoletid. Deretter fulgte selve Flyskolen på lille Rygge med utdannelse på Fairchild Cornell.

I løpet av Flyskolen deltok elevene blant annet på en vinterøvelse på den islagte Tisleiafjorden i mars 1950. Etter perioden med Cornell ble elevene sendt til Gardermoen hvor de fløy Harvard etterfulgt av vingparade på Rygge, hvor general Georg Bull ga elevene vingen. Så gikk turen til 331 skvadron på Værnes for utsjekk på Spitfire. Etter omkring 50 timer på Spitfire ble halvparten av kullet, etter egen preferanse, sendt til Gardermoen for å fly Vampire, mens den andre halvparten ble sendt opp til Bardufoss for å fortsette på Spitfire i 332 skvadron. Et par mann ble igjen på Værnes som hjelpeinstruktører. Ettersom Tor tenkte at han kom til å fly mye jetfly senere i karrieren, mens det var nå han hadde sjansen til å fly operativt med Spitfire, valgte han sistnevnte. Reisen til Bardufoss gikk med Hurtigruten til Sørreisa etterfulgt av buss det siste stykket inn til Bardufoss; den gang ble flyruten til Nord-Norge fløyet med Junkers  Ju-52 på flottører!

Etter å ha fløyet Spitfire i 332 skvadron i underkant av et år gikk veien videre til Luftkrigsskolen hvor han var med på skolens andre kull. Her forteller Tor at han gjorde det meget bra. Et resultat som spesielt gledet han var krigshistorie, hvor skolesjefen som var oberstløytnant Roald Thommesen var hans faglærer.

Etter uteksaminering i januar 1953 ble Tor stasjonert ved 334 skvadron som fløy F-84G Thunderjet fra Sola etterfulgt av rollen som instruktør på Luftforsvarets Skyte- og bombeskole. I løpet av denne perioden minnes Tor tilbake på ei ulykke som satte dype spor. I forbindelse med dropping av napalm på Rott 8. juli 1955 fløy vingemannen hans som var Eirik Gude i sjøen og omkom. Senere på sommeren ble Tor sendt til USA for å delta på et skyteinstruktørkurs på Luke Air Force Base i Texas sammen med Birger Martin Strand.

Etter endt kurs og hjemkomst til Norge ble Tor stasjonert ved 330 skvadron på Gardermoen. Dette var en stor skuffelse ettersom 330 skvadron på denne tiden var en overføringsskvadron for hjemvendte flygere fra USA. Han ville dermed ikke få nytte av de nye kunnskapene fra kurset i USA. Tor ble værende i 330 skvadron frem til han la den militære flygerkarrieren på hylla som kaptein og nestkommanderende i skvadronen i august 1957. Han startet deretter å jobbe for SAS hvor han først fløy DC-6, DC-7, CV-990 og DC-8 som styrmann. Deretter fløy han CV-440, A300 og DC-10 som kaptein. Mot slutten av karrieren i SAS var han sjef for Air Crew Training i seks år. Han jobbet deretter i Luftfartsverket i fem år, frem til fylte 65

Tor Johannessen ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-stipendiat ansatt i Jærmuseet) 3. mars 2020.