Noorduyn Norseman er bygd for å kunne lande nærmest hvor som helst. Om bare bakken, sjøen eller snøen er noenlunde flat, så kommer flyet ned. Hjulene kan byttes med ski eller flottører.
Det var langt mellom flyplassene, og det var først på 1950-tallet helikopter begynte å bli vanlig. Før det var små transportfly ofte den beste løsningen. Dette flyet har plass til ni passasjerer, pluss flygeren.
Noorduyn Norsman er et solid fly. Vingene er bygd som et rammeverk av tre. Kroppen er lagd som et rammeverk av stålrør. Nesten hele flyet er trukket med duk.
Flyet er konstruert av Robert Bernard Cornelis Noorduyn. Han var en nederlandsk flyingeniør som emigrerte til Canada hvor han i 1935 etablerte Noorduyn Aviation Ltd. Noorduyn Norsman hadde sin første flygning 14. november i 1935. Flyet fins i ulike versjoner. Den største brukeren av flytypen var US Army Air Force som anskaffet 749 eksemplar. De ga flyet betegnelsen UC-64A.
Norsk bruk
I 1944 sendte det norske luftforsvaret en søknad til amerikanske myndigheter om Noorduyn UC-64A Norseman. På nyåret i 1945 ble åtte fly pakket i kasser og sendt til de norske styrkene i Storbritannia. Her ble de stasjonert på den norske treningsbasen Winkleigh i Devon. Tre uker etter at krigen var slutt landet flyene på Fornebu.
Flyene ble fordelt på ulike norske flystasjoner. I 1953 fikk Flyvåpenet ytterligere 15 maskiner. Flytypen tjenestegjorde i Luftforsvaret helt frem til 1959. Senere ble de solgt til sivile brukere. Den største norske sivile brukeren var Widerøe, som blant annet brukte flyene til ambulanseoppdrag, taxiflygning og ruteflygninger på sjøflyrutene i Nord-Norge. Turi Widerøe startet sin karriere med å fly Norseman på sjøflyrutene i Nord-Norge. Hun var den første kvinnelige kommersielle flygeren i den vestlige verden.
Museets eksemplar
Museets fly er et Noorduyn Norseman Mk.IV med konstruksjonsnummer 92. Det er bygget i 1942. Flyet tjenestegjorde i det canadiske flyvåpenet med registreringen 492 fram til det i 1953 ble overført det norske flyvåpenet hvor det fikk kjenningskoden R-AK.
I 1957 ble museets fly, som har tjenestegjort på Sola, solgt til Fjellfly. Her fløy det for det meste med flottører, og det hadde den sivile registreringen LN-BDR. På starten av 1970-tallet ble det overtatt av et svensk småflyselskap og det endte til slutt opp på et svensk museum. Høsten 1994 ble det solgt videre til Flyhistorisk Museum Sola som har restaurert det for å framstå slik det gjorde da Fjellfly brukte det.
Spesifikasjoner
| Type | Mellomstort transportfly |
| Første flygning | 1935 |
| Lengde | 10,4 m |
| Vingespenn | 15,7 m |
| Høyde | 3,1 m |
| Vekt, tom og maks | 1925/3360 kg |
| Motor | Pratt & Whitney R-1340 |
| Motorytelse | 600 hk |
| Toppfart | 250 km/t |
| Rekkevidde | 1500 km |
| Besetning | Flyger |
| Passasjerkapasitet | 9 |
| Opphavsland | Canada |
| Antall brukt av Forsvaret | 24 |
| Tjenestetid i Forsvaret | 1945-1959 |
| Museumsnummer | FMSG2011.20.01 |
| Prosjektledere | Rasmus Svihus, Ingvar Rasmussen |
| Dugnadstimer | 2201 |