Av og til blir ting mer omfattende enn planlagt. Ting blir kanskje oftest mer omfattende enn planlagt. Det var i hvert fall tilfellet på Flyhistorisk Museum Sola etter at vi sist høst bestemte oss for å gjøre om på Heinkel-utstillingen. Siden våren 2013 har vi stilt ut et lite utvalg gjenstander funnet i flyet under og i etterkant av hevingen i juni 2012. De utstilte gjenstandene var bare toppen av isfjellet hva angår den omfattende gjenstandsmengden vi fant i flyet. Pussesett, verktøy, førstehjelpsutstyr, padleårer fyrstikker, sjokolade, lappesaker, våpen osv osv.
For å få vist frem et større utvalg gjenstander fra flyet ble det sist høst besluttet at vi skulle ta ned den eksisterende Heinkel-utstillingen fra 2013 for å bygge opp en ny utstilling på en mer velegnet plass i museet. Med dette flyttet utstillingen bort fra resten av flyet i form av haleseksjonen, neseseksjonen og motoren som stod utstilt like ved den opprinnelige Heinkelutstillingen. For å opprettholde en helhetlig Heinkel-utstilling måtte de ferdigkonserverte seksjoner med andre ord flyttes etter de mange gjenstandene som nå var på flyttefot til et nytt og mer velegnet utstillingsrom. At et fly i realiteten aldri blir ferdigkonservert da bevaringen av historiske gjenstander alltid er et evigvarende prosjekt er en annen sak. Det var bare et problem med flytteoperasjonen av Heinkelens seksjoner. Det stod en Northrop F-5A Freedom Fighter på den nye plassen Heinkel-seksjonene skulle få.
F-5’en er forøvrig det siste norske jetjagerflyet som hadde Sola som fast hjembase og var det eneste norske jetjagerflyet med Sola som hjembase et drøyt halvannet tiår. Med andre ord en ikke ubetydelig gjenstand for områdets flyhistorie og museets formidling. F-5’ens vingespenn umuliggjort en enkel og grei plassbytteoperasjon mellom jetjagerflyet og Heinkel-seksjonene. Formidlingsmessig hadde det dessuten vært bak mål å plassere F-5’en der Heinkel-seksjonene hadde stått da dette vil fjerne den fra museets øvrige kald krig formidling. Med dette var utstillingsballetten i gang.
Det er ingen enkel sak å forandre på plassering til enkeltfly i et museum fylt til randen av 32 historiske flyklenodier som i utgangspunktet står plassert trangt, meget trangt. Ofte så trangt at vinger og halefinner akkurat går over cockpiten på naboflyet, dets skrog eller vinger med noen få centimeters margin. Det som hadde startet som en forholdsvis enkel og grei fornyelse av Heinkelutstillingen endte med andre ord opp med det vi må kunne betrakte som den største fornyelsen i museets utstillingshall siden midten av 1990-tallet. Det må legges til at dette ikke var helt utilsiktet da vi høsten 2017 startet å snakke om en fornyelse av utstillingen frem til sesongstart 2018.
Så hva er det egentlig vi har gjort i utstillingen siden vi stengte dørene for besøkende ved inngangen til desember sist år? Utover å flytte Heinkelutstillingen bestående av smågjenstander og foto (foreløpig er denne utstillingen stengt i påvente av ferdigstilling), så vel som de konserverte seksjonene av flyet, nærmere de andre tyske flyene i utstillingen, var det et tidlig mål at vi ønsket å få museet Republic RF-84F Thunderflash ut av skammekroken og frem i lyset på linje med de andre jetjagerne vi har i museet. Det var dessuten ønsket at F-5’en skulle plasseres i samspill med de andre jetjagerne i museet. For å komme i mål med disse to målene måtte vi starte i den ene enden av museet og jobbe oss oppover utstillingshallens 150 meter lange lengde.
Først ut var museet Aero Grand Commander 680FL. Flyets venstre hovedhjul ble jekket 10-15 cm opp og satt på en kloss. Med dette var det mulig å trekke flyets nabo i form av Republic F-84G Thunderjet et par meter lengre nedover da Grand Commanders vingetipp var kommet en del høyere og dermed ikke kom i konflikt med fronten på Thunderjeten. Etter denne operasjonen ble det mulig å flytte museets North American F-86K Sabre betraktelig nedover da vi kunne lirke flyets høyre ving på innsiden av søylen mellom hovedportene. Dette fører til stor arealgevinst som igjen førte til at vi kunne flytte det nært beslektede North American F-86F Sabre betraktelig nedover. Med dette ble det plutselig plass til å trekke museets glemte fly gjennom flere tiår ut av skammekroken, ut på linje med de andre flyene – rekognoseringsjeten RF-84F fikk omsider vist sin prakt. Før dette kunne gjøres måtte vi flytte museets Bell UH-1B Iroquois, bedre kjent under sitt kallenavn «Huey». Helikopteret skulle på langtur. Til motsatt side av hangaren like bakenfor museets storslåtte Consolidated PBY-5A Catalina som etter 30 år og 15 000 dugnadstimer ble ferdigrestaurert sist høst. For å lese hele historien til det fantastiske flyet – trykk her.
Helikopterets rotor var dog for høy til å komme under Catalinaens halefinne. Med dette måtte den massive Catalinaen med en lengde på 20 meter og et vingespenn på 32 meter flyttes et par-tre meter fremover for å gi plass til helikopteret på vei mot sin nye plass. Takket være god planlegging gikk flyttingen av det massive amfibieflyet på skinner. Helikopteret kom deretter forholdsvis greit frem til sin nye plass. Catalinaen ble så dyttet bakover igjen og endte opp mer eller mindre akkurat der hun opprinnelig hadde stått. Det ble likevel på sett og vis en ny tilværelse for Catalinaen også. Der det tidligere hadde stått en Saab 91B Safir og blokkert utsikten mot fronten av flyet og dets karakteristiske båtskrogformede baug, ble det nå fritt innsyn ettersom museets Safir også ble flyttet til den andre siden av museet plassert like bakenfor Huey’n. Etter at helikopteret og Thunderflashen var flyttet ut hjørnet, ble Canadair CF-104G Starfighter flyttet nærmere det ledige hjørnet tett fulgt av F-5’en som ble plassert parallelt med førstnevnte i enden av museets «hovedgate». Til tross for at Thunderflashen hadde gjort særdeles lite ut av seg innesperret i det samme hjørnet, tar Starfighteren seg praktfullt ut på sin nye lokasjon. Her står hun side om side med F-5’en som hun i sin tid opererte sammen med i Luftforsvaret. Sistnevnte fly står faktisk slik plassert at museets gjester har fri sikt til flyet mens du vandrer oppover den såkalte «hovedgaten» vi har anlagt fra hovedinngangen opp mellom museets to flyrekker. Det er nettopp i dette området – i museets sørende – de besøkende nok vil legge best merke til den store forandringen i museet.
Utover dette er det selvsagt også gjort en rekke endringer i museets utstilling hva angår plasseringen av motorer, kanoner, utstillingsmonter og de andre tyske flyene. Et av hovedmålene bak den store flytteopperasjonen var som sagt å samle de tyske flyene i et område. Museets Fieseler Fi 156 Storch ble snudd 180 grader og står nå med fronten ut mot publikum, fremfor med baken ut mot de besøkende, slik tilfellet var før årets sesong. Snuoperasjonen førte til at det ble tilstrekkelig plass til at begge flyets vinger omsider kunne foldes ut. I området rundt museets utstilte Arado Ar 96 er det dessuten omsider tilstrekkelig plass til at flyets vinger kan monteres på. Gjennom flere år har flyets vinger i all hovedsak fremstått som ferdig restaurert, men plassmangel har utsatt monteringsarbeidet og de siste tilpassingene. Det er også tilstrekkelig plass til at museets Messerschmitt Bf 109G kan plasseres i det samme området som museets øvrige tyske fly fra krigens dager når hun er ferdig restaurert. Ved å flytte F-5’en til hjørnet med Starfighteren ble det dessuten plass til Heinkelen i det samme området de andre tyske flyene står plassert.
For å komme i mål med den massive flytteoperasjonen, har medlemmer fra museets venneforening stått på i den iskalde hangaren gjennom hele vinteren. Opptil tre-fire dager i uken gjennom fire måneder har de stått på for å sikre at museet kunne åpne sine dører med en flottere og mer innbydende utstilling enn på lenge i det årets sesong tok til første helgen i mai. Etter den store omflyttingen fremstår hele utstillingen romsligere. Flere av flyene kommer betraktelig bedre frem enn de gjorde på sin tidligere plassering. Dette er gjort uten å fjerne noen av de utstilte flyene. Det er snarere snakk om det omvendte. Storchen har fått begge vingene sine brettet ut. Det er tilstrekkelig med plass rundt Arado ar 96 til montering av dets vinger. Med kun mindre finjusteringer blir det plass til museets Messerschmitt Bf 109 når det forhåpentligvis er ferdigrestaurert i 2019. Når det er sagt må det legges til at det fremdelse er trangt mellom de 32 utstilte flyene.
Arbeidet er i all hovedsak gjennomført av en arbeidsgjeng bestående av Roar Henriksen, Ernst Knutson og Stein Rosengren, hvorpå førstnevnte har stått bak hovedplanleggingen av flydansens koreografi.
Den store ommøbleringen til tross, det er enkelte fly som har stått helt i ro gjennom hele vinteren. Dette er hovedsakelig de større flyene som vanskelig lar seg plassere på en mer fornuftig måte enn tidligere.
Kom å se forandringen med egne øyne. Fra neste uke frem til søndag 19. august har museet åpent hver dag, foruten mandager, fra kl. 12:00 til 16:00. På søndagene kan dere også besøke vår søndagsåpne kafeteria som selger enkle kioskprodukter som vafler, kaffe, brus og is.