Catalina har en enorm kapasitet. Det kan fly over 20 timer i strekk, og lander like gjerne på sjø som på land. Flyet ble bygd som et langtrekkende patruljebombefly som skulle rekke over store havområder. Men det var sårbart viss fienden dukket opp. Det hadde dårlige manøvreringsegenskaper, marsjfarten var på rundt 200 km/t og ofte fløy det alene på oppdrag. Samtidig hadde flyet egenskaper som manglet hos de fleste andre. Det ble brukt til overvåkning og sjøredning, det fraktet agenter inn i fiendens områder og var et viktig fly for å følgje skipskonvoier i Nord-Atlanteren.
Catalina ble produsert fra 1936 til 1945, i over 3000 eksemplarer. Det er verdens mest produserte sjøfly.
Catalina i Norge
Under andre verdenskrig ble det opprettet flere norske flyskvadroner i utlandet. To av skvadronene var satt opp med Catalina. Besetningene der var nordmenn. Lokalkunnskapen til de norske flygerne var svært viktig, spesielt når flyene fløy agenter og utstyr inn og ut av det tyskokkuperte Norge. Flyene drev også med rekognosering og angrep mot tyske skip og ubåter utenfor norskekysten.
Etter krigen ble Catalinaene forlagt på 333 skvadron her i Sola sjø. De var i bruk fram til starten av 1960-tallet. I denne perioden hadde Sovjetunionen en voldsom militær utbygging på Kolahalvøya. For å overvåke Sovjetunionen fikk Norge i 1953/54 seks PBY-5A Catalina fra amerikanerne til erstatning for de eldre Catalinaene. Det er et slikt fly som står her i utstillingen. I tillegg til overvåkning drev flyene også frakt av post og utstyr til de norske stasjonene på Svalbard, Bjørnøya og Hopen. De ble også brukt til redningstjeneste, mineleting, sildeleting og transport.
Museets eksemplar
Museets Catalina ble bygd av Convair i San Diego i 1942. De første årene var det stasjonert ved ulike amerikanske marinebaser på vestkysten av USA. Senere ble flyet lagret i ørkenen i Arizona. Der stod det fram til det i 1951 ble gitt til Danmark som del av våpenhjelpprogrammet. I en periode var flyet stasjonert på Grønland. Her drev det med ispatruljering, det deltok i lete- og redningsaksjoner og vitenskapelige ekspedisjoner.
Den siste flygningen var 14. oktober 1967. I 1982 ble det solgt til en privatmann og satt bak et uthus i Plejerup i Danmark. Flyet var i elendig forfatning da Flyhistorisk Museum Sola kjøpte det høsten 1989. Etter mange tusen dugnadstimer er flyet blitt til en av våre stoltheter.
Spesifikasjoner
| Type | Maritimt patruljefly |
| Første flygning | 1935 |
| Lengde | 31,7 m |
| Vingespenn | 19,5 m |
| Høyde | 6,4 m |
| Vekt, tom og maks | 7950/15 400 kg |
| Motor | 2x Pratt & Whitney R-1830 |
| Motorytelser | 2×1200 |
| Toppfart | 315 km/t |
| Rekkevidde | 4800 km |
| Besetning | 7 |
| Våpen | 3x 7,62 mm maskingevær, 2x 12,7 mm mitraljøser, 1800 kg bombelast |
| Opphavsland | USA |
| Antall brukt av Forsvaret (alle versjoner) | 40 |
| Tjenestetid i Forsvaret | 1942-1961 |
| Museumsnummer | FMSG2011.22.01 |
| Prosjektleder | Gunnulv Løge |
| Dugnadstimer | 14 801 |