FLYGEBLADET nr. 5 2019

Tekst: Egil Endresen
Foto: Ole Johan Berg

Sommeren er normalt en stille tid for Venneforeningen med forholdsvis lav aktiviteten blant medlemmene. Dette har ikke vært tilfelle denne sommeren. Siden i vår har arbeidet med museets Douglas DC-6B-prosjektet gått på høygir. Ettersom vi har holdt medlemmene løpende orientert om utviklingen i prosjektet, hopper vi rett til den siste utviklingen vi ønsker å informere om. Museet har signert kontrakt om kjøp av den siste gjenværende Douglas DC-6B som i sin tid ble benyttet av Braathens SAFE i form av den tidligere «LN-SUB» med serienummer 54496. De som ikke har inngående kjennskap til prosjektet, kan lese mer om det i informasjonsbrosjyren dere finner nedlastingslink til ved å trykke her.

Den opprinnelige planen var at vi skulle inngå endelig kjøpsavtale med Everts Air Cargo som per dags dato er eier og operatør av flyet, på forsommeren, med tentativ levering av flyet på Stavanger Lufthavn, Sola i juli. Men som så mange steder på den nordlige halvkule, har det i sommer vært store skogbranner i Alaska. Nord for Fairbanks, hvor Everts Air Cargo har sin hovedbase, har det i sommer brent i et område på ca. 1 800 kvadratkilometer. Til sammenligning er Vestfold fylke 2 200 kvadratkilometer. Som del av arbeidet med å bekjempe brannene, måtte Everts Air Cargo sette inn alle tilgjengelige resurser, deriblant «vårt» fly. Dette fikk naturlig nok innvirkninger på museets planlagte flykjøp. Brannene er nå slukket, med god hjelp av mye regn, og vi kan komme videre med kjøpet og overføringen av flyet til museet.

Opprinnelig var det meningen at Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart skulle kjøpe flyet og donere det til Stiftelsen Flyhistorisk Museum Sola, som skulle være eier av flyet, på samme måte som stiftelsen eier de fleste av de 32 flyene som står utstilt i museet.

Det viste seg imidlertid at transaksjonen ikke ville dekkes av den såkalte «gaveforsterkningsordning». Dersom offentlige museer mottar en gave fra private givere, kan museet gjennom «gaveforsterkningsordningen» søke staten om et påslag på 25 % av gavens verdi, for å forsterke virkningen av private gaver. Ettersom det kun er statlige museer som kan søke om «gaveforsterkning», samt at det kun er rene pengegaver som faller inn under denne ordningen, ville ikke en fly-/pengegave fra Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart til Stiftelsen Flyhistorisk Museum Sola innfri kravene for «gaveforsterkning». For at gaven skulle kvalifisere til å komme inn under ordningen, måtte det organiseres slik at gaven ble gitt som pengegave til Jærmuseet, som så måtte kjøpe flyet fra Everts Air Cargo. Etter disse avklaringene, ble det besluttet at Ole Johan Berg fra Venneforeningen skulle assistere Jærmuseet i innkjøpsprosessen, ettersom han tidligere har vært med på tilsvarende transaksjoner, blant annet under sin tid i Norway Airlines. Ole Johan var dermed et naturlig valg, siden han hadde tidligere erfaringer med å kjøpe fly fra USA. Det første som måtte gjøres, var å inngå en juridisk kjøpskontrakt mellom Everts Air Cargo og Jærmuseet.

Det ble raskt klart at dette var en for stor sak til at alle sider av den kunne avklares over telefon og e-post. Det ble derfor besluttet at Ole Johan skulle ta en tur til Everts Air Cargos hovedbase i Fairbanks, Alaska, for å diskutere detaljene rundt avtalen og signere kontrakten. Ole Johan reiste derfor til Fairbanks lørdag 3. august og kom tilbake til Norge tirsdag 6. august – en lang tur på svært kort tid.

 

Da han ankom Fairbanks, ble han tatt svært godt imot og fikk et opplevelsesrikt besøk hos et firma som er meget ulikt andre flyselskaper, og som drives på en måte som er fremmed for oss. Selskapet er et familieselskap som nå drives av Robert Everts, sønn av grunnleggeren Cliff Robert Everts. I tillegg til å være daglig leder, flyr også Robert Everts endel med DC-6. En rekke av de øvrige familiemedlemmene jobber også i selskapet.

Alaska er, som de fleste kjenner til, svært avhengig av lufttransport på grunn av store avstander og spredt befolkning. Det kan kanskje høres rart ut at de satser på gamle propellfly, men det har sammenheng med de mange småstedene i Alaska, som ikke har veiforbindelse, og derfor er avhengig av flyfrakt for å kunne fungere. Stedene er så små at de kun har enkle rullebaner uten fast dekke. Moderne jetfly kan ikke brukes på disse rullebanene, derfor gjør selskapet alt det som er mulig for å holde de gamle propellflyene i drift så lenge som mulig. I dag har Everts Air Cargo normalt fem-seks DC-6B i drift. I tillegg har de tre Curtiss C-46 Commando. Å holde så mange gamle fly i luften krever mye arbeid og evnen til å improvisere. Totalt har Everts Air Cargo 20 DC-6-skrog som brukes som delemaskiner. De gjør alt arbeidet med overhaling og restaurering etter uhell selv. De har til og med sitt eget motorverksted.

Ettersom flyplassnettet i Alaska ikke bare består av grusbaner, har Everts Air Cargo også jetfly i drift. De har satset på DC-9 og MD-80, som brukes både i Alaska og det øvrige USA. Selskapet har blant annet kjøpt inn 15 MD 80 fra American Airlines som nå står lagret i Arizona.

Dessverre fikk ikke Ole Johan sett «vår» maskin under besøket, slik han egentlig skulle. Dette kommer av at Everts Air Cargo har opplevd en rekke problemer med sine DC-6-maskiner den siste tiden, og dermed hadde behov for å sette inn maskinen som museet nå har kjøpt på et ekstraoppdrag for å fylle tomrommet. Like før Ole Johan ankom Everts Air Cargos hovedbase i Fairbanks, hadde en av deres DC-6-maskiner slått det ene hjulet mot en grushaug under landing på en grusbane ved en gullgruve. Resultatet var at hjulstaget brakk, og flyet fortsatte på buken før det til slutt endte like utenfor rullebanen. Resultatet var at flyet måtte avskrives. Ettersom to andre DC-6’ere allerede var midlertidig ute av tjeneste med tekniske problemer, måtte maskinen «vår» settes inn på et ekstraoppdrag for myndighetene i Anchorage. Det var ventet at flyet skulle returnere til Fairbanks lørdag kveld, men dessverre fikk også «vår» maskin motorproblemer da det skulle returnere fra en USAF-base nord i Alaska. Dette førte til at maskinen ikke rakk hjem til Fairbanks før Ole Johan måtte dra tilbake til Norge. Disse hendelsene understreker at det fortsatt er en risiko forbundet med museets prosjekt. Frem til flyet lander på Stavanger Lufthavn, Sola, er det en viss fare for at ting kan gå galt, men forhåpentligvis går det greit.

Flyet har nå 260 timer igjen før luftdyktighetsbeviset går ut. Everts Air Cargo planlegger å bruke så mange timer som mulig før flyet ferges over Nord-Atlanteren til Stavanger Lufthavn, Sola. Robert Evert planlegger å fly maskinen hit selv. Han har indikert at han er villig til å snakke om driften av selskapet på et medlemsmøte mens han er her, så det er noe å se frem til. Kontrakten som nå er undertegnet, sier at flyet skal leveres før utgangen av året. Vi antar det sannsynligvis ankommer en gang mellom september og november.

Ettersom prosjektet per dags dato ikke er fullfinansiert, har vi satt i gang en innsamlingsaksjon. Gaven fra Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart sikrer finansiering av flykjøpet, transporten av flyet fra flyplassen til museet, etableringen av tiltrengt infrastruktur der flyet skal så utstilt utenfor museet og innledende konserveringsbehandling. Ettersom flyet skal stilles ut utendørs, har vi utarbeidet et omfattende vedlikeholdsprogram som skal utføres på årlig basis. Fullfinansiering av vedlikeholdsprogrammet er enda ikke sikret. Foreløpig mangler vi også finansiering av prosjektets del 2, som er tilgjengeliggjøring av maskinenes innside for besøkende, samt etableringen av en ny og moderne utstilling som tar for seg Braathens historie. Denne utstillingen skal lages på innsiden av den tomme flykabinen. Deler av kostnadene forbundet med utarbeidelsen av Braathens-utstillingen inne i flykroppen, kommer vi til å dekke med midler fått gjennom «gaveforsterkningsordningen».

Fortsettelse følger…