Å erstatta plen med blomstereng eller å anlegga blomstereng i frodig kulturlandskap er ikkje lett. Er det mogleg å få det til utan å skifta ut jorda?
Her kan du sjå kva tiltak vi gjer og korleis blomsterenga har utvikla seg. Prosjektet starta mai 2023.
Vi takkar elevar frå Motland skule og Øksnevad vidaregåande skule for hjelp til å kartlegga endringar i plantar og insekt i prøvefelta!
Om prosjekt
Prosjektet har fleire mål:
- Å etablera eit større biologisk mangfald og ein meir historisk rett naturtype(rett omgrep?) på Grødalandstunet.
- Å undersøka ulike metodar for å etablera blomstereng. Kan vi få det til utan å skifte ut jorda?
- Å inspirera andre til å etablera store eller små soner som tek vare på pollinerande insekt.
Klimaet på Jæren er mildt og det er rikeleg med nedbør. Jorda er gjerne rik på næringsstoff etter lang tid med jordbruksdrift og intensiv gjødsling. Desse faktorane gjer det vanskeleg å etablere ei blomstereng. Plantene i slike enger likar næringsfattig og tørr jord. For å fjerna næring frå feltet slår vi plantene og rakar vekk vegetasjonen to gonger i sommarsesongen.
Rute 1: Referanserute.
Problemstilling: Er det nok å fjerna næringsstoff frå jorda? Kva planter vil då ta over?
Tiltak: Slår og rakar vekk graset to gonger i sommarsesongen.
Vi prøver fire metodar for å etablera blomstereng. Årleg vil metodane blir evaluert og eventuelt endra slik at blomane kan utvikla seg best mogleg.
Rute 2: Så i striper
Problemstilling: Kan blomsterfrø spreia seg og blomane etablera seg i graset? Eller vil grasplantene ta over?
Tiltak: Tok vekk torva i striper i feltet. Sådde frøblanding i stripene.
Slår, tørkar og rakar vekk vegetasjon to gonger i sommarsesongen.
Rute 3: Plante pluggplanter
Problemstilling: Klarer blomar å etablera seg og spreia seg i graset?
Tiltak: Planta pluggplanter i plenen
Slår, tørkar og rakar vekk vegetasjon to gonger i sommarsesongen.
Rute 4: Fjerne grastorv og jord, så
Problemstilling: Å fjerne torv og jord, og deretter fylla på næringsfattig jord for til slutt å så i frø er arbeidskrevjande og kostbart. Kva blomeeng etablerer seg med eit slikt tiltak? Og kva skilnad blir det mellom prøvefelta?
Tiltak: Fjerna grastorv og jordlag ca. 30 cm djupt. Tilførte næringsfattig jord. Sådde.
Slår, tørkar og rakar vekk vegetasjon to goner i sommarsesongen.
Naturengene på Jæren
Jæren er dyrka opp og store delar av kulturlandskapet er grønt. Graset gir næringsrikt fôr til sauer og kyr. Fotoet nedanfor er frå Grødaland i 2010 og illustrerer situasjonen. Det er dermed eit lite utval av vekstar i det jærske kulturlandskapet. Berre i randsonene der bønder ikkje kjem til med slåmaskinene er det uorden. Her veks buskar og kratt som kan bli til større tre.
Slik har det ikkje alltid vore. Då dei bygde husa på Grødaland, i åra frå byrjinga av 1700-talet fram til byrjinga av 1800-talet, var det jærske kulturlandskapet meir mangfaldig. Det fanst enger med rik variasjon av blomar, urter og grasartar, åkrar, kystlynghei der røsslyngplanten dominerte, myrar og små vatn. Bilda nedanfor illustrerer korleis det kan ha sett ut.
På 1800-talet var det store endringar i gardsdrifta. Gamle husdyrrasar blei skifta ut med nye, det same gjaldt planteslaga. Driftsmetodar og gjødslinga blei også endra.
I 1860-åra blei bønder oppfordra til å erstatta dei opphavlege engene med blandingar av kløver, timotei og raigras. Dei nye engene blei kalla kunstenger, dei gamle naturenger. Naturengene var karakteristiske for staden. Nokre av dei gav eit godt og næringsrikt fôr, andre var heller dårlege. Kunstengene var standardiserte frøblandingar av næringsrike fôrplanter. På byrjinga av 1900-talet var mange naturenger erstatta av slike kunstenger. Samtidig blei myrar drenerte og vatn tappa ut for å skaffa meir dyrka mark. Kystlyngheia blei gjødsla og pløgd, og forholda lagt til rette slik at graset skulle trivast.
Stegvis blei Jæren eit grønt og høgtytande kulturlandskap, dominert av grasartar. Samtidig forsvann eit opphavleg rikt biologisk mangfald.
Frøblandinga
Blomsterenger er vakre og blømer heile sommaren. Dei er også livsviktige for pollinerande insekt.
Natur- eller slåtteengene var stadeigne og hadde eit rikt biologisk mangfald. Samansetjinga av planter varierte. Men sjølv om den same planten fanst både i ei eng på fjellet og ved kysten, var arvestoffa gjerne ulike. Dei var tilpassa naturforholda på staden og samspelet med andre organismar. For å ta vare på dette mangfaldet er det viktig å bruka frøblandingar frå området der blomsterenga skal etablerast. Blandinga vi har brukt stammar frå frø NIBIO har samla inn i Rogaland, og er typisk for sørvestlandet.
Insekta
Vilkåra for ville pollinerande insekt i Norge er gradvis blitt verre og no er heile 25% av dei på raudlista. 16% er alvorleg trua. Pollinerande insekt er viktige i frøsetjinga og i matproduksjonen. Vi er avhengige av desse insekta, likevel set vi dei under press. Leveområda deira blir bygd ut, klima endra, vi innfører framande artar og bruker plantevernmiddel.
Ved å etablera stadeigne blomeenger i hagar og i randsoner til åker og eng bidreg vi til ei anna utvikling.
I dette prosjektet vil vi kartlegga insekta som held til i tilknyting til prøvefeltet. Vi håper og trur at det skal bli fleire artar insekt etter kvart som plantesamansetjinga i prøvefeltet endrar seg.
Litteratur
Departementene. (2021). Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028.
Svalheim, Ellen. (2021). Frøboka. Fagbokforlaget.
Serigstad, Jan. (1979). Utviklinga i jordbruket i Time mellom 1865 og 1907. Hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen.
https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2681546