Gjennom de siste årene har Jærmuseet lagt ned mye arbeid i dokumentasjons- og forskingsprosjekter som dreier seg om hvordan den kalde krigen påvirket lokal og nasjonal militæraktivitet. Bakgrunnen for dette arbeidet er erkjennelsen av at den kalde krigen og dens konsekvenser for de operative militæravdelingene i det norske forsvaret i all hovedsak er et oversett tema i vår nasjonale historieformidling og forsking. Selv om det eksisterer en omfattende forskningslitteratur innenfor den kalde krigen, er den, som annen forskning omkring norsk utenriks- og forsvarshistorie, hovedsakelig konsentrert rundt sikkerhetspolitiske emner og problemstillinger. Normalt er det det storpolitiske spillet og stormaktspolitikken som står i sentrum når den kalde krigen analyseres og forklares. De dramatiske hendelsene og episodene som preget den kalde krigen, blir sett fra toppolitikernes og ledende tjenestemenns perspektiv. Militæravdelingene og enkeltmenneskene som til daglig fikk føle den kalde krigens spenninger på kroppen, er det ofte lett å overse i den store sammenhengen.
Sammen med Universitetet i Stavanger ønsker museet å gjøre noe med dette. Vi ønsker å fokusere på enkeltmenneskene og militæravdelingene som til daglig fikk føle den kalde krigens spenninger på kroppen. Gjennom den kalde krigen kan Luftforsvaret betraktes som Norges skarpeste våpengren. Fra 1960-tallet gikk norske jagerfly på vingene på få minutters varsel et tresifret antall ganger hvert år for å avskjære, identifisere og holde sovjetiske fly- og sjøstridskrefter under oppsyn i internasjonalt luftrom og farvann langs norskekysten og tilstøtende områder. De norske flystyrkene var på NATO-toppen når det gjaldt avskjæringer og avfotograferinger av sovjetiske fly- og sjøstridskrefter på tokt i internasjonalt luftrom og farvann. Med dette ble de norske flygerne ofte først i Vesten til å identifisere og fotografere nye sovjetiske fly, fartøyer og våpen i operativ sammenheng. Men dette var bare en liten del av hverdagen for de norske militærflygerne under den kalde krigen. Dette er noe lærerstudentene på Samfunnsfag 2 på Universitetet i Stavanger skal finne ut mer av som del av sin hjemmeeksamen.
For fjerde år på rad skal Jærmuseet avd. Flyhistorisk Museum Sola gjennomføre ei «krigsuke» for lærerstudentene på Samfunnsfag 2 på Universitet i Stavanger. Gjennom «krigsuken» er studentene på Flyhistorisk Museum Sola fra mandag til fredag (i uke 35). Her får de en rekke ulike foredrag og omvisninger som gir innsikt i krigs- og konflikthistorie fra første verdenskrig frem til slutten av den kalde krigen, med et lokalt perspektiv. Vi har også en ekskursjonsdag hvor vi reiser til lokasjoner med krigshistorisk tilknytning i Sola kommune. Innimellom omvisningene, foredragene og ekskursjonene, sitter elevene på museet å jobber i mindre grupper med en hjemmeeksamen de skal levere ved ukas slutt (eksamenen rangeres med bokstavkarakterene A – F).
I år blir studentenes hjemmeeksamen sentrert rundt livet som militærflyger under den kalde krigen. De skal nedtegne og samle inn minner om en militærflyger med utgangspunkt i hans arbeidshverdag. Studentene skal deretter fortolke og forstå flygeren og hans arbeidshverdag i lys av den kalde krigen. Spørsmål de kan forsøke å finne svar på er: Hva kjennetegnet militærflygere i den aktuelle perioden? Hvilken arbeidskultur tilhørte de? Hvilken status hadde de i samfunnet? Hvordan blir de husket? Hvem var militærflygerne? Hvor kom de fra? Hvor gamle var de? Hva gjorde de? Hvem jobbet de for? Hvor jobbet de? Hvordan påvirket teknologiske og organisatoriske endringer jobben deres? Hvor kald følte flygerne at den kalde krigen var? Dette er med andre ord en eksamensoppgave hvor studentene har stort rom for individuell tilpasning og avgrensning.
Mennene bak maskinene
Studentene skal også gjøre rede for at personopplysninger behandles i samsvar med personvernprinsippene osv. (samtykke, personvern og forskningsetikk er en viktig del av studentenes pensum).
Er du en tidligere militærflyger med interesse i å bidra til dette eksamensprosjektet gjennom å stille opp til intervju med en av studentgruppene i forbindelse med denne eksamenen (fortrinnsvis bosatt i lokalområdet, men det er også mulig med telefonintervju)? Meld din interesse til:
Sondre B. Hvam
Driftsleder / Konservator NMF
Jærmuseet avd. Flyhistorisk Museum Sola
E-post: sbh@jaermuseet.no
Tlf.: 906 29 547
I forkant av intervjuet kommer undertegnede til å kalle inn alle tentative bidragsytere til en uforpliktende gjennomgang hvor vi i fellesskap, sammen med fagansvarlig i Samfunnsfag 2, professor i historie Marie Smith-Solbakken, forteller litt mer om hensikten med prosjektet, hvordan materialet skal brukes osv. De bidragsyterne som ønsker å stille opp kan når som helst trekke seg og/eller korrigere det som er nedtegnet (i tråd med prinsippet om dynamisk samtykke, som vi kommer til å snakke litt mer om på fellesmøtet).
Vi håper å høre fra nettopp deg!