Sigbjørn Stie ble født i desember 1939 og vokste opp i det som den gang var Øyslebø kommune i Vest-Agder litt nord for Mandal. Han ble tidlig interessert i fly og husker spesielt godt at han ut av det blå ble overfløyet av en 4-flysformasjon med Vampire mens han var på vei til skolen i tiårsalderen.
Senvinteren 1958 søkte Sigbjørn på Flyskolen ettersom han ville bli ferdig med Gymnaset til sommeren dette året. Han hadde vært bitt av flybasillen siden sin tidlige barndom. I slutten av mai fikk han til sin store glede et brev som informerte om at han ville bli kalt inn til opptaksprøver i juli. Etter innledende opptaksprøver og seleksjon på Fornebu, gikk veien videre til Værnes som flyaspirant på Flykull FII/58.
Et halvt års tid etter det første møtet med Flyskolen, ble Sigbjørn og de få som fremdeles var igjen, sendt til Canada i januar 1959. Her ble hans første møte med Canada flybasen Centralia hvor han blant annet gjennomførte språkskolen og fikk utsjekk på Chipmunk. Deretter ventet Pennhold Alberta omkring 3000 km nordøst for Centralia for utdanning på Harvard mk IV. Til tross for advarsler, ble turen kjørt i egen bil som han hadde kjøpt sammen med Truls Berg og Olaf Aspen. Den lange kjøreturen fikk mer eller mindre knirkefritt og de ankom Pennhold i god tid før de skulle møte opp. Etter at opplæringen på Harvard var fullført i desember 1959 ble Sigbjørn sendt videre til Portage la Prairie vest for Winipeg for å ta fatt på jettreningen med T-33 Silver Star. Etter et snaut halvår her fikk Sigbjørn og de andre elevene vingen i en høytidelig vinparade 27. mai 1959.
Etter hjemkomsten og det obligatoriske oppholdet på 718 skvadron og utsjekk på F-86F ved 332 skvadron, ble Sigbjørn beordret til 336 skvadron som også hold til på Rygge med F-86F Sabre. Sigbjørn fløy F-86F i 336 skvadron frem til han ble beordret til operasjonsgruppen i Bodø i januar 1966. Et halvt år senere ble han sendt til Bombe- og skyteskolen på Sola og fikk utsjekk på T-33 og instruktørkurs på instrument. Etter ankomsten til Sola tok det ikke lang tid før Bombe- og Skyteskolen ble slått sammen med 718 skvadron som på denne tiden endelig tok i bruk F-5 Freedom Fighter.
16. juni 1970 gjennomførte Sigbjørn en noe spesiell flytur sammen med skvadronssjef Major Per Ekholt da de gjennomføre de første og eneste landingene og avgangene med jetjagere fra den grusbelagte flystripen på Kautokeino/ Hannumaras. Et annet høydepunkt som Sigbjørn trekker frem fra sin karriere var da han var med på å fergefly to F-5 fra California til Norge. Med på turen var det også tre F-5 som skulle videre til Iran. Etter at de hadde ankommet Skottland skilte flyene som skulle til Norge og Iran og fortsatte i hver sin retning.
Etter å ha vært innom flyselskapet Sterling Airways for en kortere periode fra mars 1972 til oktober 1973 vendte Sigbjørn tilbake til Luftforsvaret hvor han fløy helikopteret UH-1B i 719 skvadron opererende fra Bodø et drøyt år før han sluttet i Luftforsvaret for godt i februar 1975. Etter Luftforsvaret fulgte nesten 25 år som heilkopterflyger i Helikopter Service.
Sigbjørn Stie ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-stipendiat ansatt i Jærmuseet) 13. mai 2020.
