Piel Emeraude er et småfly utviklet i Frankrike på midten av 1950-tallet av den franske flykonstruktøren Claude Piel. Gjennom sin karriere utviklet Piel en rekke en- og toseters småfly. Hans mest kjente flyserier er Emeraude og Diamant. Disse flyene ble bygget kommersielt I Frankrike, Tyskland, Spania, Storbritannia og Sør-Afrika. Foruten den kommersielle produksjon, ble hans småfly også bygget på hobbybasis av amatører. Blant annet av nordmannen Odd Fjerdingstad.
Piel C.P. 301 Emeraude er et lavvinget propellfly med plass til to personer. Flyet er bygd som en ren trekonstruksjon hvorpå både kropp og vinger består av finner dekt med duk. Flytypen som har en lengde på 6,12 meter, et vingespenn på 8,25 meter og en topphastighet på 215 km/t, gjennomførte sin første flygning sommeren 1954. På starten av 1960-tallet kom det en videreutviklet versjon av flyet på markedet i form av Super Emeraude.
Emeraude er fortsatt et populært byggeobjekt for de som ønsker å bygge sitt eget fly. Disse hjemmebyggerne er også en viktig del av vår luftfartshistorie. Vi er derfor glade og takknemlige for at vi ved hjelp av Odd Fjerdingstad kan vise vårt publikum denne delen av fly- og luftfartshistorien.
Museets fly
Odd Fjerdingstad kjøpte tegninger av flyet i 1959. Året etter var han i gang med byggingen hjemme i kjelleren sin. For å få flyet ut av kjelleren måtte det lages åpning i kjellermuren. Dette ble gjort i 1964. Tre år senere var flyet klart for prøveflyging. Flyet var utstyrt med en motor fra en Piper Cub og fikk registreringen «LN-FAD»
3. mars 1967 ble prøveflygingen godkjent av Luftfartsverket. Dette året ble det fløyet totalt 40 timer med flyet. De første årene kunne Fjerdingstad benytte seg av flyet uten nevneverdige begrensninger. Etter hvert ble denne friheten kraftig innskrenket på grunn av strengere statlig regulering av flygning i utmark. Flyets siste flytur gikk fra Notodden til Hokksund 24. august 1993. På dette tidspunktet hadde maskinen loggført 584 timer og 20 minutter.