En spesiell dag på museet
Tirsdag 27. august var en dag utenom det vanlige på Jærmuseet avd. Flyhistorisk Museum Sola. Denne formiddagen hadde vi samlet elleve militærflygere fra den kalde krigen i museet. Sammen representerte flygerne alle de fire tiårene av den kalde krigen. Flygerne var samlet for å delta på krigsuken museet gjennomførte for de 60 lærerstudentene på Samfunnsfag 2, Universitetet i Stavanger. Gjennom fem intense dager på museet, fikk studentene undervisning om 1900-tallets krigs- og konflikthistorie med utgangspunkt i lokale forhold. Tiden mellom omvisningene, forelesningene og ekskursjonene til krigshistoriske lokasjoner i lokalmiljøet, benyttet studentene til å arbeide med sine hjemmeeksamener.
Utgangspunktet for studentenes hjemmeeksamen var de elleve flygerne studentene møtte tirsdag formiddag. Studentene ble delt inn i mindre grupper og fikk tildelt hver sin flyger. Gjennom de neste timene skulle de intervjue flygeren de hadde fått tildelt og nedtegne hans arbeidshverdag som militærflyger under den kalde krigen. Studentene skulle deretter analyse hans arbeidshverdag i lys av den kalde krigen på et overordnet nivå. Dette var med andre ord en eksamensoppgave utenom det vanlige, som nok for de fleste studentene har satt sine spor.
I forkant av seansen med studentene, ble flygerne som hadde meldt seg for museet som tentative bidragsytere og intervjuobjekt i forbindelse med eksamensprosjektet, kalt inn til museet for et uforpliktende møte hvor vi i fellesskap gjennomgikk eksamensprosjektet, snakket om personvern, samt fortalte dem om et større dokumentasjons- og forskingsprosjekt vi er i ferd med å starte opp, hvilket var foranledningen til at studentenes noe spesielle eksamensoppgave så dagens lys. Jærmuseet, i samarbeid med Universitetet i Stavanger, NTNU og Høyskolen i Innlandet, er nemlig i ferd med å initiere et større dokumentasjons- og forskingsprosjekt som skal samle inn og bevare minnene etter de norske militærflygerne som tjenestegjorde under den kalde krigen før det blir for sent.
Luftforsvaret og den kalde krigen
På 1950-tallet forberedte Luftforsvaret seg på en krig som kunne komme når som helst. Øvelser og beredskap førte til meget hektisk aktivitet ved de norske skvadronene. De norske militærflygerne var innforstått med at de når som helst risikerte å måtte ofre alt – hvilket mange av dem også gjorde. Fra 1950 til 1959 fant det sted 95 fatale flyulykker i det norske forsvaret, inkludert fly ført av nordmenn under utdanning i USA og Canada. Disse ulykkene kostet 116 militærflygere livet. Om vi ser de fire tiårene mellom 1950 og 1989 under ett, kommer vi opp i 161 fatale flyulykker, hvor tilsammen 199 militærflygere mistet livet. Til tross for at ulykkene enkeltvis skapte avisoverskrifter, gikk de raskt ut av folks bevissthet og har aldri blitt en del av vårt kollektive minne. Les mer om den samtidige pressedekningen av de militære flyulykkene her.
Forskning innen norsk utenriks- og forsvarshistorie har hovedsakelig vært konsentrert rundt sikkerhetspolitiske emner og problemstillinger. Militæravdelingene og enkeltmenneskene som til daglig fikk føle den kalde krigens spenninger på kroppen, er det ofte lett å overse i den store sammenhengen. Innsatsen, ofrene og hverdagen til de mange nordmennene som tjenestegjorde som flygere i Luftforsvaret under den kalde krigen fremstår dermed som en lite dokumentert del av norsk historie. Foruten at flygerne som tjenestegjorde i Luftforsvaret under den kalde krigen er de eneste som kan fortelle om sine opplevelser og erfaringer, vet vi at mange av flygerne har store private bilde- og dokumentsamlinger relatert til sin egne militærkarriere. Dersom vi ikke gjør en innsats for å bevare dette materialet før det blir for sent, er det en overhengende fare for at mye snart vil gå tapt for alltid. På bakgrunn av dette, har Jærmuseet startet et dokumentasjonsprosjekt som skal sikre at minnene og kunnskapen om norske militærflygere under den kalde krigen blir sikret og bevart for fremtiden. Dette skal gjøres gjennom opprettelsen av en minnebank bestående av intervju, notater fra samtaler, loggbøker, bildemateriale og annen relevant informasjon.
En minnebank for militærflygere fra den kalde krigen
Minnebanken skal forvaltes av Jærmuseet etter museale føringer og prinsipper, i tråd med personvernlovens bestemmelser. Minnebanken blir del av Jærmuseets museumssamling. Mottak av bildemateriale, dokumenter, intervjumateriale og andre kilder, skal dokumenteres gjennom et gave- / tilvekstskjema, som også stadfester museets rettigheter og retningslinjer for oppbevaring, bruk og formidling av mottatt materiale.
Gjennom minnebanken ønsker vi å samle informasjon som skal dokumentere: Hvordan det var å være militærflyger under den kalde krigen. Hvem det var som fløy militærflyene? Hvilke oppdrag de hadde? Hvorfor det skjedde så mange ulykker? Hvor kald den kalde krigen egentlig var for militærflygerne? Hvordan det var å ha en militærflyger i familien? Hvordan dødsfallene påvirket familier og nærmiljø? Hvorfor ikke ulykkene er en del av nasjonenes kollektive minne?
Minnebanken skal være et kildemateriale for pågående og fremtidig forskings- og formidlingsvirksomhet utført av profesjonelle fagfolk, mastergradsstudenter og andre interesserte. For å holde allmenheten oppdatert omkring minnebanken og innkommende materiale, vil vi legge ute små fortløpende oppdatering om flygerne vi får materiale fra på museets hjemmeside.
Minnebanken er etablert som del av et doktorgradsprosjekt som skal dokumentere og synliggjøre innsatsen til de norske militærflygerne under den kalde krigen gjennom å analysere deres daglige aktivitet i lys av den kalde krigen. Gjennom prosjektet vil det også bli skrevet en rekke populærvitenskapelige fremstillinger med utgangspunkt i det innsamlede materialet. Vi ønsker også å invitere mastergradsstudenter med i prosjektet. Mastergradsstudentene får tilgang til relevant materiale og blir delaktige i arbeidet med å utvide minnebanken gjennom innsamling av data i tråd med prosjektets retningslinjer. På sikt ønsker vi å tilgjengeliggjøre større deler av materialet via Digitalt Museum og andre relevante publiseringsplattformer, i henhold til personvernlovens bestemmelser, den enkelte flygers vilkår og ønsker, samt andre forhold vi må ta hensyn til.
Flygerne fra studentenes eksamen
Flygerne som bidro til gjennomføringen av eksamensprosjektet, vil naturlig nok danne utgangspunktet for minnebanken gjennom å være de første flygerne vi samler inn minnene etter. Da vi i vår etterspurte aktuelle bidragsytere til eksamensprosjektet, ble vi også kontaktet av flygere fra andre deler av landet som velvillig ønsker å delta i prosjektet og bidra med sitt materiale, disse vil selvsagt også bli tatt med i den første gruppen vi nedtegner minnene etter.
Ettersom vi har mottatt flere spørsmål på facebook omkring navnene på flygerne som deltok på eksamensprosjektet, ønsker vi å presentere dem her:
Gunleik Kleivan
Gunleik ble født i 1947. Han kom inn på flyskolen høsten 1966. Etter et år på flyskolen på Værnes, ble han sendt videre til Canada. Etter et år i Canada fikk han vingen sin og ble sendt til 336 skvadron på Rygge høsten 1968. Her fløy han F-5 Freedom fighter. Etter noen år på Rygge ble han overført til 331 skvadron som var oppsatt med F-104G Starfighter i Bodø. Her ble han værende frem til han sluttet i Luftforsvaret i 1977.
Knut Lande
Knut ble født i 1939 og begynte i Luftforsvaret i 1957 som 17 åring. Han utdannet seg som flytekniker og maskiningeniør før han startet på Luftforsvarets Flyskole som 24 åring. Etter å ha fullført Flyskolen i Norge og Canada, fløy han RF-84F Thunderflash etterfulgt av RF-5A Freedom Fighter ved 717 skvadron på Rygge fra 1966 til 1970. Etter videreutdanning i flyteknikk i England, ble Knut sent til USAF Test Pilot School i 1972 der han ble utdannet som Experimental Test Pilot. Fra 1973 var Knut ansatt som testflyger ved LFK, Kjeller og Rygge frem til 1981 da han gikk over i sivil luftfart.
Geir Inge Bore
Geir Inge ble født i 1951. Han startet på flyskolen i 1970. Etter at han to år senere fikk vingen, fløy han F-5 Freedom Fighter i 718 skvadron på Sola frem til han ble overført til 331 skvadron i Bodø. Her fløy han F-104G Starfighter til 1976. Han flyttet deretter tilbake til Sola hvor han igjen ble del av 718 skvadron hvor han fløy F-5 Freedom fighter frem til han i 1979 fikk seg jobb i Braathens SAFE.
Finn Kloster
Finn ble født i Stavanger i 1947. Som så mange andre gutter drømt Finn om å bli jagerflygere allerede fra sin tidlige barndom. I 1968 gikk drømmen i oppfyllelse da han fikk vingen sin på Williams Air Force Base i Arizona. Frem til han sluttet i Luftforsvaret i 1978, fløy Finn F-5 Freedom fighter. Først to år for 332 skvadron på Rygge. Han fløy deretter åtte år i 718 skvadron på Sola.
Harald Risvik
Harald ble født våren 1932. Han var del av et av de første flyskolekullene som fikk størsteparten av sin utdanning i USA. I februar 1953 vendte han hjem igjen etter fullført utdanning. Etter hjemkomsten ble han stasjonert ved 334 skvadron som fløy F-84G Thunderjet fra Sola. Et drøyt år senere måtte Harald, som så mange andre flygere på denne tiden, forlate flyet sitt på katapultsetet, uten at det satte en stopper for hans flykarriere. Han fortsatte å fly F-84G Thunderjet et par år, frem til han begynte å fly RF-84F Thunderfalsh for 717 skvadron på Sola. I 1959 forlot han Luftforsvaret til fordel for sivil luftfart.
Bjørn Nybø
Bjørn ble født i Florø i 1948. Som 22-åring kom Bjørn inn på Flyskolen høsten 1970. To år senere ble Bjørn tatt opp i 338 skvadron på Ørland som nyutdannet jagerflyger. Her fløy han F-5 Freedom Fighter i et år før han ble forflyttet til 331 skvadron i Bodø hvor han fløy F-104G Starfighter i syv år. Etter at han giftet seg i 1980, sa han farvel til Luftforsvaret og Bodø til fordel for Helikopter Service og Sola.
Siegfried Hernes
Siegfried ble født i Trondheim i 1943. Som så mange andre flygere, ble Siegfried tidlig bitt av flybasillen. Han var kun 15 år første gang han fløy solo i et seilfly. Det var derfor ingen overraskelse at han søkte seg til Flyskolen da han ble gammel nok. Han kom igjennom nåløyet på Værnes og ble sendt videre til Canada etter et års tid. Etter at han fikk vingen etter et år i Canada, fløy han F-86K Sabre ved 334 skvadron i Bodø. Han ble deretter overført til 331 skvadron som også holdt til på Bodø. Med skvadronbyttet, startet han å fly F-104G Starfighter. I 1971 gikk Siegfried over til sivil Luftfart.
Knut Sommerseth Jacobsen
Knut ble født i Oslo i 1957 og vokste opp på Kongsvinger. Som 17 åring fløy han sin første solotur i et seilfly. Det tok deretter ikke lang tid før han startet på Flyskolen på Værnes i 1977. Etter å ha fullført utdanningen tjenestegjorde Knut som jagerflyger ved 334 og 331 skvadron i Bodø fra 1979 til 1986. Etter å ha flydd CF-104 Starfighter fra 1979 til 1982, ble ut Starfighteren byttet ut med F-16 Fighting Falcon. Fra 1986 til 2017 var han flyger på Boeing 737 i Braathens SAFE og SAS, fra 1995 som flykaptein.
Per Gram
Per ble født i Oslo i 1945 og kom inn på Flyskolen på Vernes i 1965. Etter å ha fullført utdanningen, ble Per flyger på 338 skvadron på Ørland Flystasjon. Deretter styrmann på det helt nye P-3B Orion. Orion var et maritimt anti-ubåt- og patruljefly Norge mottok på slutten av 1960-tallet. Etter tre år som styrmann, steg han i gradene og ble skipper. Etter å ha fløyet Orion for 333 skvadron fra Andøya fra 1969 til 1975, fikk han seg jobb som flyger i Helikopter Service på Sola.
Michael Richard de Courcy Boxill
Michael ble født i England i 1936, men flyttet til Norge sammen med familien sin i 1947. I 1954 startet han på Flyskolen på Værnes. Etter et snaut år på Værnes, gikk veien videre til Canada hvor han fikk vingen sin et år senere. Etter hjemkomsten som ferdigutdannet jagerflyger ble han stasjonert i 331 skvadron på Bodø. Her fløy han først F-84G Thunderjet før han og skvadronen konverterte til F-86F Sabre. Michael avsluttet sin karriere i Luftforsvaret som helikopterflyger. Et yrke han fortsatte med i det sivile liv som helikopterflyger i Helikopter Service frem til han pensjonerte seg.
Steinar Tyldum
Steinar er fra Skorovatn i Namdalen og ble født i 1951. Som 20-åring begynte han på Flyskolen på Værnes og ble etter et knapt år sendt videre til USA hvor han fikk vingen et års tid senere. Etter at han kom hjem igjen til Norge ble han stasjonert på 336 skvadronen på Rygge. Her fløy han F-5 Freedom Fighter i ett år før han begynte på Luftkrigsskolen i Trondheim. Etter tre års skolegang ble han stasjonert ved 331 skvadronen i Bodø hvor han fløy F-104G Starfighter i tre år. Han avsluttet sin jagerflykarriere høsten 1980 og var fram til 1982 stasjonert på Andøya hvor han fløy P3B Orion.
Dersom vi ser på disse flygerne under ett, har de et sekssifret antall flytimer fordelt mellom seg. De har opplevd mye og har store privatarkiv og fotosamlinger de velvillig gir til museet eller låner museet med tanke på digitalisering og bevaring i minnebanken. Dette er bare elleve av de mange hundre, for ikke å si tusen, militærflygerne som tjenestegjorde i Luftforsvaret under den kalde krigen. Det er deres historie vi ønsker å bevare for ettertiden gjennom dette prosjektet – før det er for sent. Avslutningsvis kan vi nevne at vi for tiden vurderer om noen av eksamensbesvarelsene egner seg publisering.
Dersom du er interessert i at din historie skal bli en del av museets minnebank, kan du kontakte:
Sondre B. Hvam
Driftsleder / Konservator NMF
Jærmuseet avd. Flyhistorisk Museum Sola
Tlf. 906 29 547 / E-post: sbh@jaermuseet.no