Jagerflyger på 1950- og 1960-tallet
Knut T. Fjell ble født i januar 1932. I 1950 startet han på Flyskolen på Lille Rygge. Etter å ha kommet gjennom nåløyet i Norge, ble Knut sendt til USA for å utdannes til jagerflyger. Etter å ha gjennomført den elementære flytreningen med T-6 Texan gjennomførte han den avanserte delen av flytreningen med P-51 Mustang.
Etter å ha fått vingen i 1952 ble han sendt hjem til Norge hvor han fikk teknisk utdanning på Vampire på Gardermoen. Han ble deretter sendt til jettreningsvingen på Sola. Her fikk han typeutsjekk på Vampire utpå nyåret 1953. Etter oppholdet på Sola gikk veien videre til 337 skvadron på Værnes som fremdeles var oppsatt med Vampire. I løpet av tiden som Vampire-flyger på 337 skvadron tilbrakte Knut flere lange perioder på Bardufoss hvor skvadron hadde en flight på permanent detachment.
Knut understreker at flygeryrket var noe helt annet på 1950-tallet enn hva det ble senere. På denne tiden bestod skvadronene jevnt over av meget unge flygere som ofte ikke var mer enn et par og tjue år da de ble operative. Han forteller om forholdsvis frie tøyler som innebar at flygerne rett som det var kunne gjøre ting på eget initiativ, som han beskriver som gjort mot bedre vett. Knut trekker blant annet frem at han selv hadde en trang for å forsøke å fly under bruer:
(…) jeg hadde det alltid med å prøve ting. Kanskje på grensen til det som var veldig safe da. Så hadde jeg gått og tittet på den brua i Målselv. Den er ja, det er litt større avstand mellom vannet og brua enn opp under taket her, men det var ekstremt lavt. (…) Jeg la etter hvert en plan om å fly oppover Målselv og under den og trekke opp. Og det gikk jo fint, bortsett fra at jeg hadde feilberegnet litt. Den elvebredden på den andre siden var litt brattere, så der sa det også svosh.
Det var ikke noen skader på flymaskinen eller noen ting. Så jeg fløy tilbake til Bardufoss. Jeg sa jo ingenting. Så kom crew chiefen min da og sier – du har løv i luftinntaket, sa han – Ja, sa jeg – jeg fløy under brua oppi her. Og noe mere ble ikke sagt. Så husker jeg, det var en fredag. Da skulle det være fest på ungdomshuset på Målselv. Og de fleste skulle dit, for det var ikke stort annet og drive på med. Så var det en snakkis da. Og det var hvem som hadde fløyet under brua. Og crew chiefen min sa – ja, han kommer snart, han som gjorde det. Og det ble et lurveleven uten like. Jeg endte opp med å dirigere mannskoret husker jeg.
Da 337 skvadron ble nedlagt i 1954 ble Knut overført til Flyskolen på Værnes som instruktør. Etter hvert ble Knut ganske lei instruksjonsflygningen med Fairchild Cornell. I 1956 ble han etter eget ønske beordret til 330 skvadron som fløy F-84G Thunderjet på Rygge. Påfølgende år ble Knut overført til 332 skvadron som akkurat hadde byttet ut sine F-84G med F-86F Sabre. Som 330 skvadron var også 332 skvadron stasjonert på Rygge. Her ble Knut med i the Flying Jokers som var skvadronens oppvisningsteam. I 1959 fikk Knut status som prøveflyger og han ble del av operasjonsgruppen på Rygge. Ikke lenge etter fikk Knut spørsmål om han var interessert i å begynne å fly transportfly i 335 skvadron. Etter å ha vurdert saken, kom han frem til at det nok ville se fint ut å ha vært innom flermotorsfly dersom han etter hvert skulle ut i sivile luftfart. Han endte dermed opp med å fly C-47 og C-119 halvannet år før han igjen vendte tilbake til 332 skvadron. Her fortsatte han å fly F-86F etterfulgt av F-86K frem til han forlot Luftforsvaret i 1964.
Knut T. Fjell ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-kandidat ansatt i Jærmuseet) 27. januar 2020.
