Jostein Per Børre Eggesbø - Flyhistorisk Museum Sola

Jagerflyger og transportflyger på 1950 og 1960-tallet

Jostein Per Børre Eggesbø ble født på Værøy i Nordland 1. september 1933. Da han var to år gammel, flyttet familien til Målselv hvor faren fikk jobb som sogneprest. Andre verdenskrig satte sitt preg på familiens tilværelse. Prestegården ble først brukt som losji for de norske styrkene under felttoget i Nord-Norge. Sogneprest Bernhard Eggesbø holdt blant annet preken for general Otto Ruge i Øverbygd kirke. Overkommandoens folk satt på den ene sida og bygdefolket på den andre sida i kirkerommet. Også galleriet var fylt av bygdefolk. Gudstjenesten ble avsluttet med «Ja vi elsker».

Tyskernes ankomst til bygda ble etter hvert fulgte opp av ankomsten til sovjetiske krigsfanger som blant annet fikk tilhold i nærheten av prestegården. En dag Jostein hev et brød til fangene fikk han en krukke i retur. Jostein syklet ofte til den tyske flyplassen på Bardufoss hvor han så sovjetiske krigsfanger i fult arbeid og skadeskutte fly på vei opp Målselva. Dette fikk engang barnebarnet til å stusse på om bestefaren ikke hadde sett nok krig og lidelse. Hvorfor valgte han da jagerflyveryrket? Svaret han fikk var at Jostein ønsket å bidra i samfunnet, valget stod derfor mellom å bli militærflyver eller lege.

I løpet av krigen sa faren til Jostein fra seg presteembete, og familien måtte flytte ut av prestegården. Det sies at dagen freden kom gikk presten opp i kirketårnet og hentet Mauser «n sin tok den på ryggen og spaserte forbi den tyske vakten opp bakken til prestegården i Målselv. Familiens feiring ble dog sorgfull da Jostein sin mor døde fredsvåren. En dag etter frigjøringen da Jostein hev ett brød inn til de tyske fangene fikk han en kikkert i retur.

Etter fullført artium i Bergen søkte Jostein seg inn på Flyskolen. Sommeren 1953 ble han innkalt til opptaksprøver på Fornebu. Etter å ha bestått opptaksprøvene. ble han sendt videre til uttaksflygning på Jarlsberg og Værnes. I oktober 1953 gikk veien videre til Canada. Etter å ha fullført den obligatoriske språkskolen ble de norske flyskoleelevene splittet. Noen ble sendt til Penhold mens andre ble sendt til Clearsholme. Jostein var blant dem som ble sendt til Clearsholme hvor han fikk sin elementære flygerutdanning på Harvard ved No 3 FTS. Etter den elementære treningen ble Jostein sendt videre til No 2 AFS RCAF som holdt til på Portage La Praire. Her fikk han den avanserte flygeroppæringen på canadiskbygde T-33 som gikk under navnet CT-133 Silver Star. Han fikk vingen i oktober 1954 og avsluttet utdannelsen med Gunner shool på RCAF PWS Macdonlad den sammen høsten.

Etter fullført utdanning stod hjemreisen og en velfortjent juleferie for tur før han ble sendt til Gardemoen for linktrening i januar. Påfølgende måned gjennomførte han det obligatoriske treningsprogrammet ved Jettreningsvingen på Sola som ble omdøpt til 718 skvadron senere på året. Jostein ble deretter sendt tilbake til Gardermoen hvor han fikk utsjekk på F-84G Thunderjet i regi av 330 skvadron. Mellom 1955 og 1957 tok Jostein Luftkrigsskolen. Innimellom skolegangen fløy han på både 338, 330 og 331 skvadron.

Etter Luftkrigsskolen ble Jostein beordret på 338 skvadron hvor han fortsatte å fly F-84G Thundrjet frem til skvadronen konverterte til F-86F Sabre. I forbindelse med innføringen av F-86F var Jostein med på å hente et fly i Frankrike. På 338 havarerte flere bekjente av Jostein, blant annet vingsjefen og skavdronsjefen, noe som medvirket til hans ønske om å arbeide for flysikkerhet.

I juli 1958 startet han på jetinstruktørkurs på Luke Air Force Base i USA og han begynte å fly på 718 skvadron som instruktør i september 1958. Påfølgende vår ble han vingsjef for A-flight og 1. lærer på 718 skvadron. Jostein ble værende på 718 skvadron frem til han dimitterte fra Luftforsvaret i desember 1960. Han hadde da loggført over 2000 timer på jetjagere.

Timingen for å forlate Luftforsvaret til fordel for en sivil flygerjobb i SAS var ikke ideell ettersom SAS kom i en vanskelig økonomisk situasjon like etter at Jostein hadde startet der. Dette førte til at flere nytilsatte flygere ble oppsagt. Jostein var blant de uheldige, men han fikk ansettelse i Luftforsvaret igjen for å fly på 335 skvadronen med påfølgende to runder i Kongo for FN.

I 1964 fikk Jostein jobb i SAS igjen. Frem til han pensjonerte seg i 1993 fløy han de fleste jetfly SAS opererte. Han fløy først DC-8, deretter SE-210, Boeing 747, DC-10, DC-9, DC-8 igjen, A300 og Boeing 767. I alle sine år i selskapet arbeidet Jostein med flysikkerhet. Han var formann i SAS flygerforbunds flysikkerhetskomite, medlem i Skandinaviske «Flight Safety Committee» og permanent medlem av Norsk Flygerforbunds «Accident investigation group». Etter en alvorlig ulykke med Boeing 767 ble Jostein lånt ut av SAS for simulatortesting i USA.

Etter kun syv måneder som 1. styrmann på Caravelle ble Jostein 1. styrmann på Boeing 747 i desember 1971. Han fortalte en gang at det var unormalt raskt å bytte flytype etter kun syv måneder, men SAS ønsket å sette sammen besetninger som utfylte hverandre på den nye flytypen. Interessante og lærerike turer ble det sikkert da mange kapteiner var tidligere flygere fra 2. verdenskrig.

28. august 1993 fløy han sin siste tur. Turen gikk fra Beijing med Boeing 767. Med denne turen ble en 40 år lang yrkeskarriere i luftfartens tjeneste avsluttet. De neste 24 årene viste Jostein stort engasjement for sine 13 barnebarn.

Jostein gikk bort i 2017. Museet har fått tilgang til historien hans, en omfattende bildesamling og privatarkivet etter han via hans barn. Vi ønsker å rette en spesiell takk til Brynjar Eggesbø som har vært vår kontaktperson i familien.