Hiway Cloudbase er en ikonisk britisk hangglider fra midten av 1970-tallet. Det var da hangglidere begynte å bli et vanlig syn på himmelen.
Med langsom flyging og myk landing blir hanggliderturen perfekt. Føreren drar opp i en bratt skråning og fester seg med karabinkroker under den lange vingen. Så setter føreren av gårde til beina løper i lufta. Trygt oppe i lufta kryper føreren inn i posen. Hangglideren svinger når føreren flytter seg mot høyre eller venstre. Farten øker og bremser når føreren trekker seg forover og bakover.
En typisk hangglider har et vingespenn på mellom ti og tolv meter, vingeareal er på 14–18 kvadratmeter og steilehastighet på omkrig 30 km/t. Steilehastighet er den laveste farten hangglideren kan ha før den mister oppdrift.
Hangglidere og paraglidere har mye til felles. Begge flyr uten motor på stigende vind. Den største forskjellen er at paraglidere mangler spileverket som duken er trukket over. På en paraglider er det bare lufttrykket som gjør at den holder formen. I dag er paraglidere et lang vanligere syn enn hangglidere. I en vennskapelig tone kan paragliderne omtale hangglidere som tørkestativ.
Museets eksemplar
Museets hangglider er en Hiway Cloudbase. Dette er en tidlig og veldig enkel utgave av en hangglider fra midten av 1970-tallet. Den ble gitt som gave til museet av Magnar Nordal på slutten av 1990-tallet