Geir Hamre

Helikopterflyger og offiser i 1970- og 1980-årene

Geir Hamre ble født i 1948. Faren hans var den meget flyinteresserte Leif Hamre som hadde tjenestegjort som navigatør på Catalina under andre verdenskrig. Da Geir ble født, tjenestegjorde Leif på Gardermoen flystasjon. Leif var meget interessert i alt som var nytt, og han begynte snart å se nærmere på helikoptre som vakte spesielt stor interesse. Han fikk etter hvert tilbud om å dra til USA for å utdannes som Norges første militære helikopterflyger. Etter utdannelsen i USA ledet han innføringen av Bell 47 i Luftforsvaret. Leif ble Helikoptervingens første sjef da den ble operativ våren 1953 og blir med dette ofte omtalt som helikopterets «far» i Luftforsvaret.

For å demonstrere hvor trygge de nye helikoptrene var, tok Leif rett som det var med seg sin unge sønn når han var ute på demonstrasjoner. Geir minnes tilbake til at han både klatret i taustige under helikoptret og var bårepasient, noe moren aksepterte under en viss protest.

I tillegg til å være flyger og offiser, var Leif også forfatter av syv klassiske flybøker som nok har pirret mange ungdommer til å søke Flygeskolen. Han har blant annet skrevet «Otter tre to kaller», «Blå to – hopp ut» og «Klart fly». Gjennom en oppvekst med disse rammene, er det kanskje ikke så rart at Geir forteller at han har drømt å bli flyger så lenge han kan huske.

Etter et år på Gymnaset hoppet den noe skoleleie ungdommen av skolegangen med foreldrene sine godkjenning under forutsetning at han da begynte på befalsskolen i stedet. Som sagt så gjort. Geir tok befalsskolen for luftvernartilleriet på Stavern. Deretter fulgte en periode som instruktør på befalsskolen på Stavern hvorpå han også tok Forsvarets Gymnas etterfulgt av en søknad til Flygeskolen hvor han ble kalt inn til opptaksprøver i 1971. Her viste det seg raskt at Geir var for lang i ryggen til å fly jagerfly, men litt flaks skal man ha. Dette året skulle Luftforsvaret for første gang sende flyskoleelever direkte til helikopterutdanning i USA fremfor å utdanne alle som jagerflygere og heller omskolere dem til helikopterflygere i etterkant av jagerflyutdannelsen. Med dette ble Geir sendt til USA på det første kullet som skulle få helikopterutdannelse i regi av US Army.

Etter en måneds tid på språkskole i San Antonio i Texas gikk veien videre til Fort Walters i Texas. Her fikk Geir sine første flytimer på det lille Hughes TH-55 Osa som han betegner som en «liten øyenstikker av et helikopter». Etter perioden på Fort Walters gikk veien videre til Fort Rucker hvor han fløy Bell 47 og Bell UH-1D.

Etter 13-14 måneder i USA vendte Geir hjem til Norge og Rygge hvor han fikk utsjekk på UH-1B før han ble sendt til 339 skvadron på Bardufoss for å tjenestegjøre som operativ helikopterflyger på UH-1B. Etter en periode på 339 skvadron begynte han på Luftkrigsskolen som han fullførte i 1976. Han vendte deretter tilbake til 339 skvadron hvor han steg i gradene og ble nestkommanderende i 1980.  Etter hvert passerte han 3000 flytimer og syntes tiden var moden for å komme seg videre. Geir søkte seg derfor til 337 skvadron som var under oppbygging med tanke på innføringen av de nye Lynx-helikoptrene som snart skulle innfases for å betjene de nye Kystvaktskipene i Nordkapp-klassen.

Sammen med to andre flygere, ble Geir plukket ut som grunnstammen i avdelingen som var under oppsetting. Sammen med skvadronsjefen og nestkommanderende ble Geir, som skulle være A-vingsjef, sendt til England for å få trening på den nye helikoptertypen. Etter et halvt års tid i England vendte de hjem igjen med de nye helikoptrene. Etter hjemkomsten tok det ikke lang tid før Geir ble sendt til USA for å få videreutdannelse som instruktør og kontrolant på Instrument Flight Inspector Course. Han beskriver treningen i USA som skikkelig tøff og i perioder fryktet han faktisk å stryke på kurset på grunn av de strenge kravene som stiltes.

14 dager før han skal reise hjem får han plutselig en telefon fra kona som informere han om at han er utnevnt som skvadronsjef i 337 skvadron. Fra hjemkomsten i april 1982 til han overtok som Sjef for helikopterkontoret i Forsvarets Overkommando i august 1985 var han skvadronsjef på 337 skvadron. Geir ser tilbake til sjefsjobben i 337 skvadron som en meget spennende periode hvor han var sterkt delaktig i innføringen av et helt nytt forsvarskonsept i Luftforsvaret i form av maritime helikopteroperasjoner. 

Etter tre år i Forsvarets Overkommando ønsket Luftforsvaret å sende han tilbake til Bardufoss, men det sa familien nei til. Valget stod dermed mellom pendling mellom Oslo og Bardufoss eller sivil jobb. Da han samtidig med beordringen til Bardufoss i 1988, fikk et sivilt tilbud, bestemte han seg for å forlate Luftforsvaret til fordel for en sivil jobb. Etter en lang periode med flere ulike helikopterrealterte jobber i det private næringsliv, fikk Geir jobb i Luftfartstilsynet i 2005. Her var han operativ inspektør for helikopter et års tid før han fikk jobben som Sjef for helikopterseksjonen i Luftfartstilsynet. Denne jobben beholdt han frem til han gikk av med pensjon i 2015 etter et tiår som ukependler mellom Bodø og Oslo.

Geir Hamreble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-kandidat ansatt i Jærmuseet) 12. august 2021.