Fremtida for DC-6B

Tirsdag 2. juni 2020 har blitt noe som må betegnes som en historisk dag for Jærmuseet, Flyhistorisk Museum Sola og alle fly- og luftfartsinteresserte her i landet. Klokken 15:23 denne ettermiddagen landet verdens siste gjenværende Douglas DC-6B som i sin tid ble benyttet av Braathens SAFE på Stavanger Lufthavn, Sola for å tre inn i pensjonistenes rekker. Tirsdag 4. august ble flyet flyttet fra flyplassen og over veien til Flyhistorisk Museum Sola der det nå er parkert for godt. Mange har spørsmål om både historien og fremtiden til flyet.

Flyet ble kjøpt bruk av Braathens SAFE fra Cathay Pacific Airways i 1962. Flyet fikk deretter registreringen LN-SUB og fløy for Braathens SAFE frem til det ble solgt til SAGA – Norsk Flytjeneste i 1971. Deretter ventet en mangfoldig karriere for det tidligere braathensflyet som tjenestegjorde i en rekke europeiske og amerikanske flyselskap. I 1996 ble flyet kjøpt av Everts Air Cargo. Gjennom de neste tiårene ble flyet benyttet som fraktfly av selskapet som holdt til i Fairbanks, Alaska med registreringen N151.

Da det i 2009 ble kjent at Evert Air Cargo hadde planer om å pensjonere N151, som på dette tidspunktet var det siste gjenværende eksemplaret av en DC-6B som i sin tid ble benyttet av Braathens SAFE,  startet en gruppe norske flyentusiaster noe som skulle bli et langvarig prosjekt for å få flyet tilbake til bakken da det etter hvert ble utfaset av Everts Air Cargos operative flåte.

Etter å ha sondert terrenget, utkrystalliserte Flyhistorisk Museum Sola seg som et mulig hjem for flyet dersom det kom til bake til Norge. Ettersom museet verken hadde plass til å huse flyet innendørs, eller økonomiske midler å tilføre prosjektet, var museets forutsetning for en eventuelle mottakelse av flyet at det ville måtte stå utendørs og at prosjektet var fullfinansiert. Etter at Jærmuseet overtok drift- og forvaltningsansvaret for Flyhistorisk Museum Sola og deres samling fra 1. januar 2012, ble vi raskt orientert om det pågående DC-6B prosjektet. Jærmuseet støtte Venneforeningens vurderinger og har holdt fast ved disse siden den gang. Vi var positive til å ta imot flyet, forutsatt at prosjektet var fullfinansiert med ekstern midler og at vi ikke forpliktet oss til å stille det ut innendørs. 

Finansiering

Det viste seg raskt at flyet ikke kom til å bli pensjonert så kjapt som først antatt. I kulissene la entusiastene, med John Stokke i spissen, ned et stort arbeid for å sikre finansiering av et eventuelt flykjøp. Dette gikk etter hvert i orden gjennom Ludv. G. Braathens fond for fremme av norsk luftfart som vedtok at de skulle finansiere flykjøpet, mottakskostander og en vedlikeholdspost som skulle dekke konserveringen av flyet for en tiårig periode.

Med finansiering i boks gikk Venneforeningen ved Flyhistorisk Museum Sola i gang med å undersøke hvem som var i stand til utarbeide en konserverings- og vedlikeholdsplan for flyet. Ettersom museets medlemsmasse ikke akkurat blir yngre, og at flyet vil kreve en massiv konserverings- og vedlikeholdsinnsats for å ikke forfalle mens det står på sin permanente utendørsutstilling, var det hele tiden klart at konserverings- og vedlikeholdsarbeidet ville måte utføres av eksterne ressurser, men av hvem? Svaret ble etter hvert Presserv.

Konservering- og vedlikeholdsplan

Presserv er et firma som har spesialisert seg på å preserver oljeinstallasjoner som skal ligge i opplag i påvente av nytt bruk. Etter flere møter mellom Presserv, Venneforeningen og Jærmuseet, fikk vi utarbeidet en plan for førstegangskonserveringen av flyet ved ankomst, samt et tiårig vedlikeholdsprogram. Planen ble også diskutert med fagpersoner fra Norsk Luftfartsmuseum i Bodø som faktisk kom til Sola for å gå gjennom og diskutere planen med oss. Med dette er vi sikre på at vi har lagt forholdene så godt til rette som det vi kan for å sikre at flyet blir vedlikeholdt og bevart mens det står utstilt utenfor museet.

Så kan man selvsagt påpeke at det er vesentlige forskjeller på et fly og en oljeinstallasjon og at ekspertise og erfaringer på det ene ikke nødvendigvis er overførbart på det andre. Her har vi hatt flaks, ettersom Presservs prosjektleder for DC-6B tidligere jobbet på Pratt & Whitney verkstedet her på Sola, men gikk over til  Presserv da Pratt & Whitneys verkstedaktivitet på Sola ble nedlagt.

Plassering

Med finansiering og konserveringsplan på plass, var det tid for å finne ut nøyaktig hvor flyet skulle stilles ut. I samråd med Rogaland Fylkeskommune, Sola Kommune og Avinor kom vi frem til at det eneste alternative var å plassere flyet i nordenden av hangaren med nesen vendt på skrått i sørlig retning. Området ble målt opp og entreprenør fikk i oppdrag å utarbeide en plan for en oppstillingsplass til flyet og alt det som hører til i forbindelse med et slikt anleggsarbeid.

For å gjøre flyet godt synlig for flytrafikken som passerer flymuseet ble det besluttet at vi skulle sørge for flombelysning rundt flyet, slik at det fremstår som et monument for passerende flytrafikk, og alle andre som er i området, både på dagtid og kveldstid. Flombelysningen er foreløpig satt litt på vent ettersom det ble en knappere økonomi enn først antatt. Det er derfor først og fremst viktigst å sikre at vi har midler til det årlige konserverings- og vedlikeholdsarbeidet på flyet.

Ettersom det gjennom hele prosjektet har vært en viss usikkerhet rundt hvor vidt flyet faktisk ender opp på Sola, våget vi ikke å starte noen av de konkrete forberedelsene før flyet faktisk stod på Stavanger Lufthavn, Sola. Museet kunne ikke risikere å utføre arbeider til mange hundre tusen uten visshet om at flyet faktisk kom velberget frem og vi fikk de midlene vi trengte for å gjennomføre arbeidene.

Prosjektet faller som et korthus.

Utover våren 2019 fikk prosjektet virkelig momenta og det ble inngått konkrete avtaler med Everts Air Cargo om kjøp av flyet og ankomst sensommeren 2019. Slik skulle det ikke gå.

Som de fleste nok har fått med seg var sommeren 2019 preget av omfattende skogbranner i store deler av Nord-Amerika. Dette førte til at alle tilgjengelige ressurser måtte settes inn i slukningsarbeidet, deriblant flyet «vårt». At Everts Air Cargo mistet en av sine andre DC-6B-maskiner denne sensommeren i et totalhavari under et landingsuhell på en grusrullebane gjorde ikke saken stort bedre. Med dette var vinteren i anmarsj før flyet var klart til levering. Ettersom vi ikke ønsket å ta imot flyet på vinteren da dette ville skape utfordringer for blant annet konserveringsarbeidet, ble vi enige om at flyet skulle elvers våren 2020.

Utpå nyåret 2020 ble det bestemt at flyet skulle ankomme i slutten av mars. Etter hvert ble dette konkretisert til 28. mars. Så kom korona og nedstemningene av både flytrafikk og samfunnet for øvrig. Dette umuliggjøre den planlagte leveringen av flyet. Like etterpå kollapset kronekursen og flykjøpet ble plutselig nærmere en million dyrere enn første antatt. Med dette ble Jærmuseet i forståelse med Everts Air Cargo nødt til å kansellere flykjøpet. Så skjedde det utrolige.

Mot alle odds

Etter å ha vunnet verdens hardeste hundeløp i form av Iditarod som går gjennom villmarka i Alaska, strandet Thomas Wærner i Alaska sammen med hundene sine. Ettersom det ble umulig å komme hjemme ble gode råd dyre. For å gjøre en godt dokumentert og velkjent historie kort endte han opp med å få haik med DC-6’ern fra Alaska til Stavanger Lufthavn ,Sola etter at hans hovedsponsor i form av Aker Biomarine bestemte seg for å sponse museets flykjøp med tilstrekkelige midler til at det akkurat tippet vektskålen i museets favør. Med dette kunne flyet omsider lande på Stavanger Lufthavn, Sola utpå ettermiddagen 2. juni 2020. Foruten mannskapet på tre var også Thomas Wærner med på ferden sammen med to av sine handlere og sine 16 hunder. Med på turen var også åtte hunder fra et annet strandet hundespann som hadde strandet i Alaska.

I henhold til kontrakten med Everts Air Cargo skulle flyet leveres mer eller mindre i deres fargeskjema. Utsettelsen førte naturlig nok til at flyet ble stående på Everts Air Cargos hovedbase lengre enn antatt. Og ettersom selskapet hadde ledig kapasitet og verksteder til det meste som må fikses og vedlikeholdes på fly, endte de opp med å lakke hele flyet i fargeskjemaet flyet hadde hatt i sin tid i Braathens SAFE. Ikke nok med det, de tok til og med å skrudde inn flyets gamle vinduer igjen som i sin tid ble fjernet da det ble modifisert som en fraktmaskin. Med dette var det til alles store glede en DC-6B i Braathens fargeskjema som landet på Stavanger Lufthavn, Sola utpå ettermiddagen 2. juni etter at det hadde tatt av fra Fairbanks i Alaska dagen i forveien og flydd strake veien til Sola etter et kortere stopp i Yellowknife i Canada. Med dette tok turen totalt 5 pluss nesten 16 timer. 

Veien videre

På sikt ønsker vi å tilgjengeliggjøre flyet for publikum, samt bygge en moderne museumsutstilling inne i flykroppen som skal formidle historien til Stavanger Lufthavn, Sola, Braathens SAFE, DC-6B som flytype og speilet historien til vårt flyindivid. Ideen til denne utstillingen ble unnfanget som en naturlig konsekvens av at maskinen per dags dato er innredet som et transportfly. Det mangler med andre ord innredning da flykroppen fremstår som et helt tomt lasterom. For å formidle hvordan kabinen så ut når maskinen fløy for Braathens, ønsker vi å sette inn de første seteradene, samt den klassiske usofaen i flyets akterende. I resten av flykroppen ønsker vi å bygge en moderne tiltakende museumsutstilling. Ettersom vi foreløpig ikke har økonomiske midler til å lage denne utstillingen, er dette et arbeid som ligger noe ut i fremtiden.

For å komme i mål med denne utstillingen trenger vi også gjenstander, fotografier og gode historier med tilknytning til LN-SUB og Braathens SAFE forøvrig. Dersom du har noe å bidra med, håper vi å høre fra deg.

Hvorfor ikke holde det flyvende eller stille det ut innendørs?

Det er naturlig nok mange som spør seg hvorfor vi ikke velger å holde flyet i flyvedyktig stand ettersom det var fult operativt ved ankomsten til Sola. Svare på det er enkelt. Økonomi og øvrige ressurser. Dersom flyet skulle blitt holdt operativt ville det krevd en økonomi som går langt utover det Flymuseet og Jærmuseet kan vise til. Det ville dessuten vært et meget arbeidskrevende prosjekt med behov for et støtteapparat med en vedvarende entusiasme og fagkunnskap som neppe hadde vært realistisk. Vi snakker tross alt om et enormt og meget avansert fly utstyrt med ikke mindre enn fire Pratt & Whitney R-2800 stjernemotorer hver med omkring 2400 hestekrefter.

At flyet blir stilt ut utendørs dreier seg først og fremst også om økonomi. Alle som har vært inne i museumshangaren til Flyhistorisk Museum Sola vet at utstillingshallen allerede er fylt til bristepunktet. Hvor vidt det på sikt er mulig å utvide museets areal tilstrekkelig til at flyet kan få tak over hodet er selvsagt et åpent spørsmål. Det som foreløpig er sikkert, er at det er urealistisk å tro at flyet vil komme under tak på kort sikt. Derfor er det viktig å sørge for at vi har et godt konserverings- og vedlikeholdsprogram for flyet og at det lar seg gjennomføre. Opprinnelig var museets ønske at vi skulle ha en vedlikeholdspott som garanterte oss midler til et tiårig vedlikeholdsprogram. I skrivende stund mangler vi fortsatt litt over 500 000 kr for å være i mål med dette. Vi oppfordrer derfor alle som er interessert i flyet til å hjelpe oss med midler som sikrer at vi har økonomisk ryggdekning til fremtidig vedlikehold.

Kronerulling via SPLEIS

Venneforeningen til Flyhistorisk Museum Sola har opprettet en digital kronerulling via SPLEIS. Her er det mulig å gi det beløpet du måtte ønske, som vil gå direkte til arbeidet med DC-6B. Ønsker du å bidra? Besøk kronerullingen på SPLEIS.

Foto: Reidar Årstad