Etter endt oppdrag kvelden 28. desember 1942 gikk det galt. Et tysk Heinkel He 115 sjøfly traff vannet for hardt i det det gikk inn for landing ved Sola Sjø. I det ublide møte med vannet ble en av flyets to flottører revet av. Dette resulterte i at flyet kantret, sank og landet opp-ned på 46 meters dyp. Her, på Hafrsfjords dyp, ble flyet liggende i nesten 70 år.
Helgen 2. og 3. juni så flyet atter en gang dagslys. Like etter fikk det på ny luft under vingene, riktignok ikke foruten god hjelp av en enorm kran. Etter langvarig innsats fikk venneforeningen til Flyhistorisk Museum Sola berget flyet. Flyets opphold på tørt land skulle imidlertid bli av det kortvarige slaget. Umiddelbart etter at flyet ble satt til hvile i sjøkanten startet demonteringen av det. Det ble skrudd fra hverandre og separert i syv større deler. Disse ble løftet nedi et enormt betongkar. Karet ble så fylt med ferskvann, store mengder ferskvann. Først etter omkring 400m3 vann var det på tide å stenge kranene. Flyet skal ligge til avsalting og preservering i ferskvannstanken i to til tre år.
Men tro ikke at flyet er skjult selv om det nok en gang befinner seg i det våte element. Betongtanken er plassert snaue 10m unna museets inngang. Ettersom tanken har tre vinduer og innebygde lys, har publikum en enestående mulighet til å se et tysk sjøfly fra andre verdenskrig som om det hadde ligget urørt på dypet i 70-år. Ved at vinduene er plassert på strategiske områder, ved de mest interessante delene av flyet, som halepartiets hakekors, senterseksjonens jernkors og flyets cockpitseksjon, får publikum en enestående mulighet til å se det tyske bombeflyet. Det blir som en reise tilbake i tid og ned på dypet. Ikke sjeldent har folk bemerket «det er som å se et ekte tysk fly på bunnen av havet jo!» i det de titter inn i tankens vinduer. Og jo, de har et godt poeng der, det er i grunn akkurat det de ser!
Selv om bergingen av det tyske sjøflyet må betraktes som enestående, både på bakgrunn av hvor godt bevart det er og med tanke på at dette er eneste gjenværende eksemplaret av et Heinkel He 115 i verden, er det ingenting enestående i å finne gamle tyske fly i havet. Tar du turen innom museets utstillingshangar når du først er på området, vil du se en lang rekke særdeles sjeldne tyske fly fra andre verdenskrig, hvorpå alle, så nært som ett, er blitt berget fra havets svarte dyp.
Messerschmitt Bf 109 G
Messerschmitt Bf 109 var tyskernes viktigste jagerfly under andre verdenskrig. Det ble brukt på alle tyske fronter fra krigens første til krigens siste dag. Museets maskin, som mest sannsynlig er av typen Bf 109 G-1, ble funnet i november 1988 ved at en rekefisker fikk det i trålen på 300 meters dyp 28 mil vest av Sirevåg. Disse restene ble fraktet til Sola. Her startet man umiddelbart et meget omfattende restaureringsarbeid som fremdeles pågår. I museets åpningstid er døren inn til verkstedet åpent, så skuelystne kan ta en nærmere titt på flyet som kan betraktes som en legende.
Arado Ar 96 B-1
I dagens verden er det to bevarte Arado Ar 96. Det ene eksemplaret står på Teknisk Museum i Berlin. Det andre finner du i utstillingen til Flyhistorisk Museum Sola.
Arado Ar 96 ble utstrakt bruk av det tyske Luftwaffe under andre verdenskrig som et avansert trenings- og kommunikasjonsfly. Flyet ble satt i tjeneste i 1939 og var med en produksjon på over 10 000 fly tyskernes viktigste fly av denne typen. Museets fly fikk motortrøbbel på vei fra Bergen til Sola i mars 1943. Piloten nødlandet maskinen på Storvatnet, ved Bremnes, hvorpå flyet ganske så snart sank til 37 meters dyp. Maskinen ble i 1992 hevet og fraktet til flymuseet på Sola. Siden den gang har museets venneforening jobbet med restaureringen av flyet.
Fieseler Fi 156 C-2 Storch
Fieseler Fi 156 Storch er et av de mest bemerkelsesverdige flyene fra andre verdenskrig. Det er få fly som har vært så anvendelige og hatt så små krav til landings- og take-off-forhold som dette flyet. Under rette vindforhold kunne det komme seg i luften på kun 14 meter. Denne distansen tilsvarer ikke mer enn flyets eget vingespenn.
Fieseler Storch ble satt i tjeneste i 1936. Under andre verdenskrig brukte de aller fleste tyske avdelinger denne flytypen, både innen hæren og luftforsvaret. Om det var snakk om en stridsvognenhet, infanterienhet eller jagerskvadron, var det tilnærmet sikker at de hadde Fieseler Storch i avdelingen. At erobrede fly ble brukt av britiske og amerikanske generaler som deres private observasjonsfly sier ikke rent lite.
Arado Ar 196
Arado Ar 196 var et maritimt overvåkingsfly brukt av tyskerne under andre verdenskrig. Det var normalt at de største tyske overflateskip hadde med seg fly av denne typen da de var ute på tokt. Flyene ble skutt ut fra sine respektive skip med katapult. Ved retur landet flyene i havet like ved skipet. Deretter ble flyet heist ombord i skipet med kran. Å ha med fly av denne typen gav flåtestyrker en uvurderlig rekognoseringskapasitet over store distanser.
Ved den tyske invasjon av Norge 9. april 1940 ledet den tyske krysseren Blücher an en flåtestyrke mot Oslo. Ved den trange passasjen ved Drøbak ble skipet tatt under ild ved Oscarborg festning. Skipet ble truffet av prosjektiler fra festningens artilleri, samt flere torpedoer. Den norske ildgivningen ble for mye for det mektige skipet som etterhvert kantret og sank. Ombord fantes tre Arado Ar 196.
I forbindelse med oljetømmingen av Blücher i 1994 ble et av disse Arado Ar 196 flyene bragt opp til overflaten. Flyet du ser ved Flyhistorisk Museum Sola er nettopp dette flyet.
Ved Flyhistorisk Museum Sola har du mulighet til å se noe som selv i internasjonal sammenheng er en imponerende samling tyske fly fra andre verdenskrig. Museet har åpent hver søndag fra klokken 12:00 til klokken 16:00 frem til utgangen av november.