Flygebladet

Tekst & foto: Egil Endresen, Styreleder Venneforeningen

Et nytt år
Vi har igjen gått inn i et nytt år, og jeg begynner derfor med å ønske alle et riktig godt nyttår, som vi håper skal bli et godt år for museet. Jeg vil prøve å oppsummere noen av de viktigste begivenhetene i året som er gått og se litt på hva vi kan vente for det nye året.

I verkstedet er det først og fremst på Bf 109 det har blitt gjort en stor innsats på. Gjennom året er det dette flyet det har blitt lagt flest dugnadstimer inn i. Motoren var ved utgangen av året på det nærmeste ferdig og bortimot klar til å monteres på flyskroget. Veggen bak motoren har fått påmontert det meste av det som skal på, og var klar til å monteres på slutten av året. En av de delene vi manglet, var oljetanken som skal stå i forkant av motoren, bak propellen. Å få laget en ny ville bli relativt dyrt, men vi fant en original tank på E-bay. Selv om den trengte reparasjon, ble det rimeligere og mye bedre enn å få laget en replika. Det ser nå ut til at det er rimelig god mulighet for at flyet kan ferdigstilles i løpet av 2019. Det vil bli en milepel for museet. Det er imidlertid ett skjær i sjøen, fairingene mellom vingene som skal lages i Ungarn. Disse delene er svært forsinket. I verste fall kan det føre til utsettelse av ferdigstillelsen. Her må vi bare krysse fingrene og mase på leverandøren.

Det andre prosjektet hvor det er lagt ned en betydelig innsats i 2018 er Caproni Ca. 310. Museet tok lenge sikte på å få neseseksjonen produsert eksternt. Dette ville ha blitt en stor investering. Sett på bakgrunn av museets svake økonomi, ble det etterhvert heller besluttet at vi skulle forsøke å lage neseseksjonen selv. Det var Roar Henriksen og Øystein Telstø som påtok seg den jobben, og de har allerede bygget opp jiggen som trenges.

Arbeidet på He 115 ble stoppet av Forsvarsmuseet tidlig på fjoråret. Bakgrunnen var at man vurderte å overdra eiendomsretten til de utdeponerte gjenstandene til museene de er utdeponert til, og ønsket at arbeidet på He 115 skulle stoppe mens dette ble vurdert. Vi må bare håpe at dette ikke drar for lenge ut i tid, da flyet fortsatt har behov for preservering.

Det årlige Wings & Wheel-arrangementet ble gjennomført sammen med Sportsbilklubben etter samme opplegg som tidligere. I 2017 hadde vi problemer med Hafrsfjorddagen, det var få utstillere og for lite publikum. I forberedelsene til 2018-arrangementet måtte vi vurdere om vi virkelig ville fortsette med Hafrsfjorddagen, og hvordan vi kunne gjøre arrangementet mer attraktivt for publikum enn året før. Vi kom til at vi ville legge det opp mer som en familiedag ved å inkludere flere aktiviteter for barn. Det viste seg å være vellykket, da det var en stor økning i antall besøkende og overskuddet ble vesentlig bedre.

Roar Henriksen og Stein Rosengren la ned en kjempejobb med å rearrangere utstillingen i løpet av ifjor vinter. Det er ikke enkelt å flytte fly i et lokale som er så fullt av utstilte gjenstander som vår hangar. Dessverre hadde vi et uhell under flyttingen av en kanon, som førte til at Roar ble skadet. Vi kan imidlertid se at resultatet av den jobben som ble gjort har gitt et svært bra resultat.

I løpet av året ble det klart at Ludv. G Braathens fond for fremme av norsk luftfart vil stille midler til rådighet til at den tidligere Braathens DC-6B kan kjøpes inn og flys til Sola. I dag ser det ut som den vil komme til Sola i løpet av sommeren. Flyet må plasseres ute, og det å gjøre en god jobb med preservering er avgjørende for at dette skal bli et vellykket utstillingsobjekt. Arbeidet med å forberede mottagelsen av flyet, omlakkering, transport over hovedveien til muséet, preservering og utstilling er allerede startet i samarbeid mellom Venneforeningen og Stiftelsen, de tidligere Braathens-ansatte som tok initiativet til å få flyet til Norge, og Jærmuseet. Foreløpig foreligger det ingen endelige avtaler, men vi krysser fingrene for at brikkene skal falle på plass utover våren.

Alt i alt har dette vært et nytt år med et høyt aktivitetsnivå i museet. Det er gledelig, men det koster penger å holde et så høyt aktivitetsnivå på restaureringsprosjektene, og vi ser for det andre året at vi bruker mer penger enn vi klarer å skaffe gjennom medlemskontingent, arrangementer, simulator, støtte fra Jærmuseet og litt fra andre kilder. Vi har midler til å dekke underskuddet i noen år fremover, men det begrenser vår handlefrihet, og det blir en utfordring for styret å snu denne utviklingen.

Julegrø
Den tradisjonelle julegrøten ble inntatt lørdag 15.desember. Som vanlig var det godt fremmøte. Dette året fikk vi en utfordring vi ikke hadde regnet med, da leverandøren av julegrøten hadde «glemt» bestillingen vår, så det ble mer tid til å prate enn det pleier å bli, før grøten endelig dukket opp. Til slutt var det som vanlig et vinlotteri, med glade vinnere, og et pent lite overskudd til Venneforeningen. Foreningen trenger de midlene den kan få!

Det var godt fremmøte også dette året.

Og så var det ikke bare gamlinger til stede!

Det var stor spenning under trekningen.

Aftenposten Historie
I siste nummer av Aftenposten Historie er det en åtte siders artikkel om flymuseet. Museet beskrives som et sted med bortgjemte flyskatter, og videre heter det: «Noen av verdens sjeldneste fly befinner seg i en flyhangar på Sola utenfor Stavanger». Artikkelen har bilder og omtale av en lang rekke av flyene og andre gjenstander som er utstilt i muséet. Den legger spesielt vekt på omtalen av Catalina, Caproni og He 115. Jeg anbefaler medlemmene å lese denne artikkelen.

Arado Ar 66
Det er ikke blitt gjort mye på Arado Ar 66, noe som skyldes at arbeidet på Caproni har vært gitt høyere prioritet, men noen deler er blitt laget.

En replika av akkumulatoren som er laget av Rasmus.

Akkumulatoren i festebraketten som er restaurert.

De fleste av de originale koblingsboksene var i så dårlig forfatning at de ikke kunne brukes. Nederst til venstre en av de få originale som var i god stand. Telstø har laget kopier av originalene. For enkelthets skyld er det brukt en vanlig «sukkerbit» som innmat i den nye nederst til høyre.

Messerschmitt Bf 109
Arbeidet er nå kommet så langt at de store komponentene skal settes på skroget. Nå er turen kommet til motoren. Men før motoren kunne løftes på plass, måtte rammen mellom motoren og cockpiten monteres.

Deretter kom turen til hjulstagene.

Og så var det tid for å begynne arbeidet med motoren.

Og her er motoren klar til å løftes.

Selv om den første testen viste at utstyret tålte vekten godt, var det ingen grunn til å ta noen sjanser, så motoren ble løftet litt om gangen, og paller lagt under i tilfelle noe skulle hende.

På de første stegene ble det brukt truck for å løfte tilstrekkelig til å legge en ny pall under.

Da den var kommet opp til rett høyde, ble motoren tatt videre med vinsjen.

Vekten viste at motoren veide 930 kg.

Så begynte finjusteringen for å få den i posisjon til å få inn boltene. Det viste seg at turboen kom for nær rammen bak motoren, så en liten justering var nødvendig før den kunne komme i rett posisjon.

Men så var alt klart til å få den festet. Den henger på bare fire bolter. Etter at den var på plass, var teamet som har brukt flere år på å montere sammen motoren med rette svært fornøyd med resultatet.

Og så var alt løfteutstyret fjernet, og slik ser Messerschmitten ut med motoren montert.

Bok om He 115
Museet hadde nylig besøk av Christian König fra Tyskland. Han har skrevet flere bøker om tyske sjøfly, blant annet en om Arado Ar 196, hvor også vårt eksemplar fra Blücher er omtalt. Nå er han i gang med å skrive bok om Heinkel He 115, og da måtte han naturligvis besøke oss for å få se det eneste eksisterende eksemplaret av He 115. Han tilbrakte en hel dag sammen med våre folk som arbeider med He 115. I tillegg til å studere He 115 studerte han også de øvrige tyske flyene vi har, og han vil skrive en artikkel om vår Messerschmitt Bf 109 i tidsskriftet Luftwaffe Revue. Artikkelen vil antagelig komme i første eller andre kvartal.

Christian König studerer delene til He 115 det arbeides med. Foto: Stein Rosengren.

Siegfried Hernes arbeider videre med rengjøring og restaurering av instrumentene fra Heinkelen. Her måleren for olje og drivstofftrykk etter rengjøring: det gjenstår å sette inn frontskiven og glasset.

Caproni Ca. 310

Her er jiggen til neseseksjonen på det nærmeste ferdig.