Flyet er bygd for å kunne lande på og ta av fra de mest usannsynlige steder. De store vingene gir det lille og lette flyet enorm oppdrift. De lange beina på understellet gir god støtdemping. Flyets understell kan minne om beina på en stork som går inn for landing. Denne «storken» er laget av stålrør og seilduk og kan fly så sakte som 50 km/t.
I svak motvind kan flyet lande på en strekning på bare 18 meter. Det er kortere enn bredden på bygget flyet nå står i. Under optimale forhold, kan det lette igjen på 45 meter.
Flyet ble utviklet i Tyskland i 1930-årene. Det ble utstyrt med en motor på 240 hk, og fikk en toppfart på 175 km/t. Vingene kan foldes inn, så flyet blir enklere å frakte bak på en lastebil.
Flyet er bygd for å være enkelt i bruk og ble svært populært under krigen. Det ble stort sett brukt til å utføre oppdrag som vi i dag ville brukt helikopter til. For eksempel å frakte folk og forsyninger mellom frontavdelinger og bakre linje, observasjonsflyging, ildledning, ambulanseoppdrag, VIP-transport, redningsoppdrag og kabellegging. Mange tyske generaler fikk sitt eget fly som de brukte for å komme seg mellom avdelingene langs frontlinjen. Med dette enkle flyet kunne de også observere frontlinjen eller fly til møter i felthovedkvarter.
“Storken” i Norge
Det var et slikt fly rikskommisær Josef Terboven satt i da han jaktet på tungtvannssabotørene på Hardangervidda i 1943. Flyet slo kollbøtte da det landet på Langesjøen 24. mars 1943. Alle kom seg ut i live, og etter en stund ble de reddet av en annen Storch.
Etter krigen stod det minst 55 fly av denne flytypen igjen i Norge. Noen ble reparert og tatt i bruk av Forsvaret, resten ble sendt til allierte overskuddslager på kontinentet. Et par av flyene ble senere overtatt av flyklubber. Det siste av disse ble slettet fra det sivile registeret sommeren 1962. I tillegg til den tyske produksjonen, ble flytypen også produsert i Tsjekkoslovakia og Frankrike etter krigen.
Museets eksemplar
Flyet i utstillingen fremstår identisk med flyet Terboven satt i, men egentlig er det satt sammen av deler fra ulike fly. Det er tilbakeført til en tysk C-2 modell utstyrt med et MG-15 maskingevær som peker bakover.
Spesifikasjoner
| Type | Toseters kommunikasjonsfly |
| Første flygning | 1936 |
| Lengde | 9,9 m |
| Vingespenn | 14,3 m |
| Høyde | 3,1 m |
| Vekt, tom og maks | 930/1320 kg |
| Motor | Argus As 10C |
| Motorytelser | 240 hk |
| Toppfart | 175 km/t |
| Rekkevidde | 330 km |
| Våpen | 7,92 mm maskingevær |
| Opphavsland | Tyskland |
| Museumsnummer | FMSG2011.30.01 |
| Prosjektleder | Kåre Andersen |
| Dugnadstimer | 6875 |