Fieseler Storch er et tysk forbindelses- og kommunikasjonsfly utviklet på midten av 1930-tallet. Flyet kan med rette betraktes som et av de meste bemerkelsesverdige flyene fra andre verdenskrig. Flyet har en lengde på 9,9 meter, et vingespenn på 14,3 meter og en egenvekt på kun 830 kg. Dette, sammen med vingeprofilen, gav flyet ekstreme STOL-egenskaper (Short Take Off and Landing). Med rette vindforhold kunne det ta av på en strekning tilsvarende sitt eget vingespenn. Dette gav flyet stor anvendelighet til tross for dets lave topphastighet på 175 km/t. På bakgrunn av dets store anvendelighet skulle det ikke ta lang tid før man kunne finne flyet stort sett over alt hvor tyske styrker var å finne. Om det var snakk om en stridsvognenhet, infanterienhet eller jagerflyving, var det tilnærmet sikker enheten hadde Fieseler Storch i avdelingen.

Norsk bruk
Gjennom hele krigen ble Fieseler Storch benyttet her i Norge til ulike kommunikasjon- og transportformål. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 var det omkring 60 Fieseler Storch i landet. Minst fire av disse stod på Sola ved den tyske kapitulasjonen. 56 av Storchene i Norge ble innrullert i Luftforsvaret fra sommeren 1945. Da strukturmesige svakheter førte til at all flyvning med typen ble stoppet påfølgende år ble åtte fly gjenoppbygd på Kjeller. Disse var operative i Luftforsvaret frem til 1954. Ved utfasingen ble to fly overlatt Bardufoss flyklubb, de seks øvrige ble skrotet.

Museets fly
Museets fly er kjøpt i Frankrike og består av deler fra tre forskjellige fly, både fransk- og tyskproduserte. Flyet er blitt gjenoppbygd til å fremstå som en tyske C-2 modell brukt av Luftwaffe under andre verdenskrig.

Fotosamlingen til Flyhistorisk Museum Sola, Jærmuseet
Fotosamlingen til Flyhistorisk Museum Sola, Jærmuseet