Flyet har dobbelt opp av alt du trenger for å styre det. Det styres derfor like godt fra baksetet som forsetet. Vanligvis satt eleven i forsetet og instruktøren bak.
Fairchild PT-26 Cornell er amerikansk og ble første gang tatt i bruk på militære flyskoler i 1939. De norske flygerne, som under krigen ble utdannet i Little Norway i Canada, fløy slike fly. Etter krigen ble flyene brukt ved Luftforsvarets flygeskole som siden starten av 1950-tallet var på Værnes.
Flykroppen er laget av stålrør og duk. Propellen er av tre, akkurat som vingene. Motoren har 200 hk. Det norske luftforsvaret sluttet å bruke flyene i 1956. Da ble mange av flyene solgt til flyklubber.
Flyet ble utviklet av den amerikanske flyprodusenten Fairchild Aircraft og var bygd som et treningsfly for United States Army Air Corps. Den tidlige versjonen hadde open cockpit. Gjennom krigen ble flyet stadig forbedret, og det fikk nye betegnelser.
Norsk bruk
Under krigen ble det opprettet en norsk flyskole utenfor Toronto i Canada. Skolen ble kjent som Little Norway. De første skoleflyene var seks Fairchild M-62 Cornell. Elevene fikk 100 flytimer med Fairchild Cornell, før de gikk videre på jagerfly eller på større fly med flere motorer. Ved årsskiftet 1944/45 ble den norske flyskolen flyttet til Winkleigh i Sør-England.
Gjennom krigsårene mottok flyskolen til sammen 86 Fairchild Cornell av forskjellige modeller: PT-19, PT-19A og PT-26. PT-19A var den første som hadde lukket cockpit. De første flyene av denne typen kom til Norge i november 1945 og ble brukt på den militære flyskolen som da holdt til på Gardermoen.
Etter at Norge kom med i NATO i 1949 ble flygerutdanningen flyttet fra Gardermoen til USA og Canada. Her i Norge drev man kun med uttaksflygning. Elevene fikk 20–25 flytimer hvor de ble vurdert som kandidater til flygerutdanning i utlandet. Fairchild Cornell ble brukt som militært skolefly fram til Saab 91B-2 Safir overtok høsten 1956.
Museets eksemplar
Museets fly ankom Little Norway i Canada sensommeren 1944. Ved årsskiftet 1944/45 ble den norske flyskolen og dens fly flyttet til England. Høsten 1945 ble flyet, sammen med de andre flyene til flyskolen, overført til Norge. Det ble deretter tatt i bruk av Luftforsvarets flygeskole på Gardermoen. På starten av 1950-tallet ble skolen flyttet til Værnes, og flyet fulgte med. I 1961 overtok Ullensaker Flyklubb flyet. Det ble satt på bakken i 1963. Flyhistorisk Museum Sola overtok flyet fra Forsvarets museer på starten av 1990-tallet. Under restaureringen måtte deler av flyet bygges opp fra grunnen. Deriblant vingene som i hovedsak er av finer og duk. Mange av delene er hentet fra andre fly.
Spesifikasjoner
| Type | Toseters militært skolefly |
| Første flygning | 1939 |
| Lengde | 8,5 m |
| Vingespenn | 11 m |
| Høyde | 2,3 m |
| Vekt, tom og maks | 920/1270 kg |
| Motor | Fairchild Ranger L-440-3 |
| Motorytelser | 200 hk |
| Toppfart | 230 km/t |
| Rekkevidde | 690 km |
| Våpen | Ingen |
| Opphavsland | USA |
| Antall brukt av Forsvaret | 86 |
| Tjenestetid i Forsvaret | 1940-1957 |
| Museumsnummer | FMSG2025.004.01 |
| Prosjektledere | Siegfried Hernes, Harald Egge |
| Dugnadstimer | 1747 (per 2024) |