En skjult skatt

Heinkel He 115 er et tysk sjøfly utviklet på slutten av 1930-tallet. Det blir ofte karakterisert som et av de beste sjøflyene fra sin periode. Flyets primæroppgave var maritim rekognosering, bombing og torpedobombing. Heinkel He 115 ble satt inn i aktiv tjeneste i 1939. Flyet ble i all hovedsak brukt i Europas nordligste områder.  Foruten å bli brukt av tyskerne i Luftwaffe, ble flyet eksportert til blant annet Norge, Finland og Sverige. Av de omkring 300 eksemplarene som ble produsert av flytypen, fantes det ingen gjenværende eksemplarer, men det var før vennegjengen til Flyhistorisk Museum Sola bestemte seg for å gjøre noe med den saken!

Forhistorien til den spektakulære hendelsen var at det i 2005, nærmest som en tilfeldighet, ble oppdaget et flyvrak i Hafrsfjord, ikke mange hundre meter unna flymuseet. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at det var snakk om et Heinkel He 115B/C tilhørende Kustenfligergruppe 906 med base på Sola Sjø.

I følge tyfrontske dokumenter, skjedde havariet av det respektive flyet  i forbindelse med en brutal landing ved Sola Sjø kvelden 28. desember 1942. Flyet traff vannet for hardt, hvilket resulterte i at den ene flottøren ble revet av. Flyets tre mann store besetning slapp uskadet unna den dramatiske hendelsen. Før flyet kantret, sank og landet opp-ned på 46 meters dyp, ikke langt fra Prestøya, fikk tysk personell berget begge flottørene, samt en av flyets to motorer.

Gjennom en imponerende  innsats fra museets venneforening, og hjelp fra ulike sponsorer, kunne hevingen, etter langvarig innsats, endelig finne sted helgen 2. og 3. juni. Ukene forut for hevingen hadde dykkere forberedt og rigget flyet til heving. Selve bergningsoperasjonen startet med at flyet ble vinsjet opp til en lekter. Det ble så slept i undervannsposisjon inn til kai ved Sola Sjø. Utpå kvelden lørdag 2. juni, ble flyet omsider heist opp og plassert på tørt land.

HakekorsBergingen av dette flyet kan med rette kalles en unik hendelse, da det ikke finnes bevarte eksemplarer av denne flytypen noe annet sted i verden. Begeistringen var derfor stor da det faktisk viste seg at det 17 meter lange flyet, med et vingespenn på 22 meter, var betraktelig bedre bevart enn man på forhånd hadde våget å håpe på. Foruten at flykroppen, i all hovedsak, var hel og  intakt, fremstod  flyets hakekors og identifikasjonsmerker forholdsvis uberørt av tidens tann.

I etterkant av hevingen tok museets vennegjeng ivrig fatt på jobben med å demontere flyet i syv hoveddeler, som alle ble lagt i et stort betongkar, hvor flyet skal ligge til avsalting og preservering i minst et par år. Med dette, kan man på mange måter si at flyet, etter 70 år i fjordens svarte dyp, har kommet hjem, da det nå befinner seg på sin gamle base, som siden sist er blitt flymuseum.