Jagerflyger på 1980- og 1990-tallet
Dag Henning Paulsen ble født i 1961 og mener selv flygeryrket delvis skyldes arvelig belastning. Faren hans var flyger i SAS med en militær forhistorie fra starten av 1950-årene. Dag Henning minnes tilbake til at han ble flasket opp med flygning og at han aldri var i tvil om hva han skulle bli – han skulle bli militærflyger. Punktum. Han hadde knapt nok rukket å fullføre Gymnaset før han møtte opp til opptaksprøver på Luftforsvarets flygeskole. Han påpeker at han ble ganske svar skyld da han på opptaksprøvene ble spurt om hva han skulle gjøre dersom han ikke kom inn på flygerutdanningen. Han hadde riktignok et svar, men, men i realiteten satset han alt på et kort. Gleden var derfor stor da det ble klart at han kom videre til Værnes sommeren 1980 på kull FII 80.
Etter et år på Værnes ble Dag Henning sendt til Reese Air Force Base i Texas sammen med en annen nordmann. Med dette var Dag Henning på det siste kullet som fikk flygerutdannelsen sin i vanlige amerikanske klasser før NATOs flyskole på Sheppard Air Force Base ble tatt i bruk senere det samme året. Siden da har alle norske jagerflygere blitt utdannet på Sheppard.
Etter å ha flydd T-37 Tweet og T-38 Talon et års tid på Reese Air Force Base fikk Dag Henning vingen og ble sendt hjem til Norge sommeren 1982. Vel tilbake i Norge begynte han på Luftforsvarets flytaktiske skole på Rygge hvor han fløy F-5 i regi av 336 skvadron frem til mars 1983. Deretter var han med på det første F-16-kurset med flygere som i realiteten kom rett fra flygerutdanningen i USA.
Etter at overføringskurset til F-16 i regi av 332 skvadron var fullført, ble han i juni 1983 sendt til Bodø og 331 skvadron. Her fløy han F-16 i temmelig nøyaktig ti år. Allerede året etter ankomsten til Bodø og 331 skvadron ble Dag Henning involvert i Penguin-prosjektet. Formålet med prosjektet var å tilpasse Penguin-missilet og F-16 hverandre.
Dag Henning ser tilbake på deltakelsen i prosjektet som meget lærerikt og spennende periode. Her deltok han i noe som fremstod som noe helt annerledes enn den vanlige flygningen som ellers preget hverdagen på skvadronen. Her var han med på utviklingen av et nytt våpensystem. Han fikk blant annet skyte et visst antall Penguin-missiler og operere som følgefly på en rekke tester. Dette syns han var kjempespennende.
I løpet av tiåret i Bodø steg Dag Henning i gradene fra vanlig flyger til vingsjef etterfulgt av jobben som nestkommanderende på skvadronen, en jobb han hadde i fire år. Han var også skvadronsjef en kortere periode i 1991. Etter ti år i Bodø ble Dag Henning i 1993 overført til Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) på Kjeller som prosjektoffiser på det de kalte Kampflyanalysen. Prosjektets hovedmål var å vurdere hvilket kampfly Norge skulle kjøpe som erstatning til de gamle F-5-ene. At prosjektet til syvende og sist ikke endt med kampflykjøp er en annen historie. I løpet av denne tiden tok han også stabsskolen. Dag Henning ser også tilbake på tiden hos FFI som nok en interessant og lærerik periode. Hos FFI opplevde han en helt annen arbeidsmetode og et mye mer overordnet blikk på ting enn det han var vant med fra den operative virksomheten. Etter tre år hos FFI var tiden i Forsvaret forbi. I 1996 fikk han seg flygerjobb i SAS, en jobb han fremdeles har den dag i dag.
Dag Henning Paulsenble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-kandidat ansatt i Jærmuseet) 10. august 2021.