Flymuseets Catalina er ferdig restaurert etter nesten 30 års arbeid!

23. april 1988 var Gorden Bore og Gunnulv Løge fra Flyhistorisk Museum Sola på danmarkstur i offisielt ærend. Helt siden etableringen av flymuseet på Sola i 1984 hadde en Consolidated PBY-5A Catalina stått øverst på ønskelisten til museet. Nå øynet de muligheten for å få det høyt ønskede Catalina-flyet til museet! Halvannet år senere stod flyet utenfor museet. 28 år senere, 29. august 2017, kan vi endelig feire at vi har fått en ferdigrestaurert Catalina i utstillingen!  

Catalina var en maritim patruljebomber utviklet i USA på starten av 1930-tallet. Flytypen ble serieprodusert gjennom en snau tiårsperiode fra 1936 til 1945 i et stort antall underutgaver – både innenfor kategorien sjøfly og amfibiefly. På bakgrunn av sin store allsidighet ble flyet produsert i større antall enn noe annet sjøfly opp gjennom historien. Flytypen så krigstjeneste på samtlige fronter under andre verdenskrig. Patruljebomberen, som også ble produsert på lisens i Sovjetunionen, ble blant annet benyttet i operasjoner for oppsporing og angrep mot fiendtlige marinefartøy og ubåter, konvoieskorte og ulike rekognoseringsoppdrag, ilandsetting og henting av agenter i okkuperte områder, samt sjøredning. Selv om flyets lave hastighet og dårlige bevæpning gjorde det sårbart i møte med fiendtlige flystyrker, hadde det et enormt potensial på grunn av sin ekstraordinære rekkevidde. Ved å legge seg på en såkalt «drivstofføkonomisk» hastighet var det ingen problem for flytypen å holde seg i luften i 20 timer eller mer. Dette gjorde flytypen høyt verdsatt i slaget om Atlanterhavet, hvor det blant annet ble flydd av nordmenn fra våren 1942. Først fra den norske basen Woodhaven i Skottland, deretter fra den norske basen ved Reykjavik på Island.  Da de norske styrkene omsider kunne vende hjem igjen etter krigen hadde de med seg sine velbrukte Catalina-fly.

Gjennom krigen benyttet både den norske 330 og 333 skvadron Catalina. 333 skvadron ble først opprettet som en A-flight ved Woodhaven i Skottland 8. februar 1942. Avdelingen som gikk under betegnelsen No. 1477 Flight var offisielt et detasjement av RAF Costal Commands 210 squadron. 10. mai påfølgende år fikk den norske avdelingen omsider skvadronstatus og betegneselen 333 (N) squadron. Etter å ha flydd Catalina fra Skottland gjennom resten av krigen flyttet avdelingen til sjøflyhavnene ved Fornebu sommeren 1945. Deretter gikk veien videre til sjøflyhavnen Sola Sjø ved årsskiftet 1945/46. Noe senere byttet avdelingen ut flybåtene de hadde benyttet under krigen med en nyere versjon kjøpt brukt fra Storbritannia. Disse ble benyttet frem til første halvdel av 1950-årene. Mellom 1953 og 1954 mottok skvadronen seks nyoverhalte Catalina PBY-5A gjennom våpenhjelpen. Samtlige seks fly var velbrukte maskiner som hver hadde loggført mellom 1500 og 3000 flytimer. I kontrast til de tidligere Catalinaene til 333 skvadronen var de seks nye flyene amfibier. Med dette hadde flyene et innfellbart understell sånn at de også kunne benytte landflyplasser under landing og take off. Frem til utfasingen fra 333 skvadron ved overgangen til 1960-tallet var Catalinaene til 333 skvadron et velkjent syn i Hafrsfjord og på Sola Hovedflystasjon. Gjennom sin 15 årige karriere på Sola Sjø hadde Catalinaene den ex-tyske hangaren som i dag utgjør Flyhistorisk Museum Sola som hjem. I lys av denne historien er det ingen overraskelse at det nyetablerte museet hadde en Catalina på toppen av sin ønskeliste!

På slutten av 1980-tallet var ikke Flyhistorisk Museum Sola alene om å ønske seg en Catalina. Også Forsvarets Museer var på utgikk etter en Catalina. De hadde blant annet et dansk vrak i kikkerten. Da de etter nærmere vurdering kom frem til at dette var et uaktuelt eksemplar å gå videre med for sin egen del tipset de Flyhistorisk Museum Sola om flyet. Dette fanget naturlig nok interessen til ildsjelene på Sola som startet egne sonderinger. Den danske Flyvematerielkommandoen ble kontaktet og prosjektet tok fart. Ikke lenge etterpå forelå søknaden om å få overta flyet. Museet fikk raskt positivt svar. Ikke lenge etterpå var to av museets medlemmer på vei til Danmark for å ta fløyet i nærmere øyensyn.

Flyet var opprinnelige bygget i 1942. Gjennom andre verdenskrig hadde det vært stasjonert ved flere ulike US Navy baser på den amerikanske vestkysten. I 1949 endte flyet sin tjeneste i US Navy. Det ble deretter preservert og lagret i ørkenen i Arizona frem til 1951 da det ble istandsatt og levert til det danske flyvåpenet under våpenhjelpavtalen. I dansk tjeneste ble flyet benyttet av Eskadrille 721 med halenummeret L 857. Det var innledningsvis stasjonert på Kastrup med Østersjøen som primært operasjonsområde. I 1956 ble flyet overført til den danske flystasjonen på Værløs før det påfølgende år ble stasjonert på Grønland Vest for å utføre forskjellige beredskapsoppgaver. Deriblant ispatruljering og redningsoppdrag, samt bistand i vitenskapelige ekspedisjoner. Etter at flyet gjennomførte sin siste flygning 14. oktober 1967 ble det hensatt utendørs ved flystasjonen på Værløs. Her ble det plukket for deler og utsatt for en heller røff behandling. 15 år senere ble det overdratt til en privatperson i 1982. Han klarte dog ikke å overholde avtalen han hadde inngått med det danske forsvaret for å få råderett over flyet. Det ble derfor satt i verk forhandlinger mellom han, det danske forsvaret og Flyhistorisk Museum Sola, med henblikk på å opphøre den inngåtte avtalen så flyet kunne få en nye eier. I den forbindelse gjennomførte en liten delegasjon fra museet en danmarkstur våren 1988 for å komme bedre inn i saken, samt ta flyet i nærmere øyensyn.

Selv om befaringen av Catalinaen 23. april 1988 viste at flyet var heller medtatt, og at museet ville få et kolossalt arbeid å ta fatt på om de skulle gå inn for kjøp av flyet med henblikk på restaurering, ble det med stor pågangsvilje og friskt mot besluttet at dette absolutt var et prosjekt museet skulle gå videre med. Halvannet år senere, fredag 17. november 1989, ble med dette en merkedag utenom det vanlige for Flyhistorisk Museum Sola. I sekstiden denne morgenen klappet bilferja MF Bolero til kai i Stavanger. Ombord var to semitrailere med en lengde på over 20 meter hver. Med seg hadde de en noe uvanlig last. Noen dager tidligere hadde Roar Henrisken og Einar Jaatun vært i Danmark for å bistå i opplastningen av Catalinaen som stod ute på eiendommen til den tidligere eieren i Plejerup på Sjælland. Opplastingsoperasjon viste seg raskt å bli noe utfordrende – blant annet ettersom flyet måtte løftes klar av en liten «skogen» som omkranset det fra alle sider! Det skal ikke underslås at det var med en følelse av å ha tatt seg vann over hodet de to karene fra museet startet på oppgaven. Etter åtte og en halv times iherdig arbeid var jobben omsider gjort! Flyet var trygt plassert på de to semitrailerne som skulle ta det til Norge. Til tross for de store dimensjonene gikk transportetaten til lands og til vanns mot Norge knirkefritt. Fredag morgen kunne dermed medlemmene fra Flyhistorisk Museum Sola hilse museets nyeste fly velkommen inn i den raskt voksende flysamlingen der det kom trillende inn i Sømmevågen – etter to års iherdig arbeid var Catalinaen fra Værløs omsider på plass utenfor museet! Det store engasjementet i saken kan eksemplifiseres ved at styremedlemmene i museet personlig hadde gått inn som kausjonister for et lån på kr. 70 000 for å dekke kjøpet av flyet og transportkostnadene.

Etter ankomst i Sømmevågen tok det ikke lang tid før arbeidet på Catalinaen var i full gang. Allerede før flyet var løftet av tilhengerne var rengjøringsarbeidet i full gang. De mange tiårene utendørs uten nevneverdig tilsyn hadde naturlig nok satt sitt preg på flyet. Ved ankomst var det helt nedgrodd av grønske. Det så nesten ut som om flyet var dekket av semsket skinn. På undersiden var skroget dog bedre enn forventet.

Etter at rengjøringsjobben og fjerning av vindusrester var unnagjort ble lakken på flyet fjernet. Sistnevnte viste seg snart å bli litt av en oppgave. Den pågikk langt utover sommeren 1990. På bakgrunn av sin enorme størrelse ble flykroppen plassert i museets utstillingshangar, hvorpå restaureringsarbeidet ble gjennomført på flyet mens det stod utstilt. I løpet av sommeren 1990 fikk museet også fatt i to motorer, cowlingdeler og propeller til flyet via kontakter på Værløs flystasjon. Dette var en stor lettelse da disse delene ikke var del av den opprinnelige handelen. Det var lenge stor usikkerhet omkring hvordan de manglende delene skulle komme til veie.

Påfølgende år ble vinduene blendet igjen, hull ble lappet og luker og deksler ble overhalt. Samtidig ble det også lagd nye vinduer til flyet. Takket være et forholdsvis stort arbeidslag på omkring åtte mann var det god progresjon på prosjektet gjennom de første årene. Understellet ble restaurert, cockpit, passasjerrom, blisterrommet og rommet bakenfor blisterrommet ble pusset opp og malt. På venstre side i passasjerkabinen ble benker, luftekanaler, vifter osv. fjernet for å gjøre plass til to køyer langs veggen. Køyene var av tidsriktig type. Demontert fra en minesveiper fra US Navy. Etter noe tilpassing passet de sin nye rolle perfekt. Nesen, haleflaten og halefinnen ble ferdigstilt og trukket med duk. Instrumentpanelet i cockpiten ble demontert og bragt til museets verksted hvor restaurering og komplimentering av «nye» originalinstrument ble igangsatt. Etter fullført restaurering i 1998/99 ble instrumentpanelet plassert i et utstillingsmonter like ved flyet. Etter hvert ble det også utført et enormt arbeid på flyets radio-/navigasjonsrom. Alt det gamle utstyret som elektriske ledninger, varmerør, stativer og lignende ble skrudd ned og fjernet. Vegger, takk og gulv ble så rengjort, stålbørstet og malt. Deretter startet jobben med å bygge opp rommet etter norsk standard. Dette er et arbeid som enda pågår den dag i dag.

Ved overgangen til 2000-tallet startet arbeidet med flyets vinger for fult. Frem til da hadde bare sentervingen vært montert på flyskroget. De øvrige vingerestene hadde vært lagret demontert siden museet fikk flyet i 1989. I år 2001 ble omsider begge bakkantene til sentervingene løftet opp til flyet og montert. Deretter ble høyre ytterving tatt inn på verkstedet for restaurering. Selv om delen kun utgjør 1/3 av det totale vingespennet på flyet hadde den enorme dimensjoner med sin lengde på ni meter og bredde på to meter. På grunn av omfattende korrosjonskader i hudplater og bærekonstruksjoner viste det seg at arbeidet med vingeseksjonen ble langt mer krevende enn antatt.

Mens arbeidet på vingene pågikk ble det også arbeidet videre med cockpit, radio-/navigasjonsrom og ulike detaljer rundtomkring på flyet. I 2003 ble det blant annet montert to dummy mark 2 MG 30mm maskingevær i flyets fremre kanontårn. I 2006 tok høyrevingekant omsider form da skjeletkonstruksjonen omsider ble trukket med duk og påført syv strøk med dop. Påfølgende år ble vingeseksjonen lakkert. I oktober 2008 kunne høyre ytterving omsider heises på plass der den hørte hjemme. 18. oktober ble dermed høyre ytterving festet til sentervingen. Med høyre ytterving på plass kunne omsider venstre ytterving hentes ned fra museumslageret for å gjennomgå den samme restaureringsprosessen. Etter stor arbeidsinnsats gjennom mange nye år kunne den venstre yttervingen heises på plass i 2013. Som den forrige vingeseksjonen ble også denne boltet fast til flyet med 185 bolter. Ettersom et større antall bolter måtte festes fra innsiden etter at vingeseksjonene var koblet sammen bød jobben på store problemer. En smal person måtte til for å få jobben gjort. Etter at flere hadde prøvd og feilet, ble en intetanende kaptein, med de rette kroppslige dimensjonene, fra Sola Flystasjon, som hadde tatt turen innom museet for å se hva som foregikk, nærmest presset inn i vingen for å få jobben gjort! Da det viste seg å bli langt vanskeligere å komme seg ut av vingene enn inn i den, ble det noen spente minutter før han lyktes i å komme seg ut fra vingen… Etter at vingen var festet ble begge flottørene løftet på plass til tilhørende vingetipper etterfulgt av monteringen av navigasjonslys på begge vingetippene. Deretter startet monteringen av motordekslene rundt de to motorene.

Gjennom 2014 var det arbeidet med motordekselet til høyre motor som stod i fokus. Dette var et meget tidkrevende og vanskelig arbeid. Dekslene bestod av krumme plater som skulle festes med hengsler og et sinnrikt feste/låsesystem. Ettersom de komplekse delene museet hadde til rådighet var i meget dårlig forfatning ble det et omfattende og tidkrevende arbeid å rette ut buler, listverk og støtteanordninger. Det var også en utfordring at dekslene stammet fra en rekke Catalinaer i ulike varianter, samt DC-3-maskiner. Med dette var det et lite puslespill å finne de korrekte delene! Etter et par års tålmodighetsarbeid kunne man omsider montere motordekslene på høyre motor og betrakte jobben som gjort. Ettersom de brukbare dekslene i det store og hele med dette var brukt opp, ble det besluttet at vi skulle la den venstre motoren bli værende åpen uten påmonterte deksler. I stedet ble originale vedlikeholdsplattformer montert opp rundt motoren. Etter fullføring av de siste smådetaljene ble en mekanikker stilt opp på plattformen i juli 2017. På denne måten kom vi oss rundt en jobb som ville blitt en stor utfordring, og vi fikk større variasjon og mer liv rundt flyet. Dette må kunne kalles en vinn-vinn-situasjon! Med dette fremstår flyet omsider komplett sett fra utsiden.

Tirsdag 29. august ble fullføringen av den utvendige restaureringen markert på Flymuseet av museets Venneforening. For at jubilanten ikke skulle ble gjemt bort bak flyene som normalt står utstilt like foran det, ble de to Sabrene plassert utenfor museet. Med dette kunne flyene og motorene som står like foran Catalinaen dyttes tilstrekkelig fremover slik at vi unngikk at utsikten mot Catalinaen ble dekt av vingene og halerorene som normalt hindrer fri sikt mot flyet. For å rette et ekstra søkelys mot flyet ble det rigget opp en rekke spotlys i området rundt flyet, både langs gulvet, veggene og i taket. Med dette fikk Catalinaen, og ikke minst dugnadsgjengen som har lagt ned tusenvis av timer i restaureringsjobben, litt velfortjent heder 28 år etter at flyet først kom til museet.

Med dette kan vi oppfordre alle flyinteresserte til å ta en tur innom museet før vi stenger for vinteren siste søndag i november. Foruten vår imponerende Catalina kan våre gjester se over 30 andre historiske flyklenodier fra norsk fly- og luftfartshistorie.