Caproni Ca. 310 Libeccio er et italiensk tomotors speide- og bombefly utviklet på slutten av 1930-tallet. Flyet som har en lengde på 12,2 meter og et vingespenn på 16,4 var med sin topphastighet på 350 km/t et meget moderne fly med gode ytelser for sin tid. Flyet var bygd opp rundt et skjelett bestående av et rammeverk sveisede jernrør i kroppen og trevirke i vingene. Dette skjelettet ble så trukket med finer og duk. Den forreste delen av skroget var dekket av aluminiumsplater.
Norsk bruk
I oktober 1938 mottok Hærens Flyvåpen fire Caproni Ca. 310. De norske flyene er mest kjent under tilnavnet «Klippfiskbomberne». Et kallenavn flyene raskt fikk ettersom kjøpet ble finansiert med norsk klippfiskeksport til Italia. Flyets store forventinger innfridde imidlertid ikke. Caproniene var preget av dårligere ytelser enn lovet og store tekniske problemer, hvilket førte til at de raskt fikk kallenavnet hangardronninger i militære kretser. Ved tyskernes invasjon av Norge 9. april 1940 var samtlige Capronier stasjonert på Sola som del av nøytralitetsvakten. Tre var operative, mens ett var inne til vedlikehold. Under det tyske angrepet på flyplassen kom to av flyene seg i luften, mens det tredje ble truffet av ei bombe mens det var i ferd med å ta av. Et av flyene nødlandet på Nærbø, mens det andre kom seg over til Østlandet.
Museets fly
Museets fly er den eneste maskinen som kom seg unna tyskernes overraskelsesangrep mot flyplassen morgenen 9. april 1940. Etter å ha kommet seg over til Østlandet fortsatte det kampen mot tyskerne. Etterhvert landet det på Vangsmjøsa sammen med de øvrige restene av det norske flyvåpenet. Flyet ble så etterlatt av de norske styrkene og delvis ødelagt av tyskerne. I 1990 overtok flymuseet de gjenværende restene av flyet. Maskinen er for tiden under gjenoppbygging inne i museets utstillingshangar.
