I alle kriger er det behov for å bringe soldater, materiell og forsyninger til og fra frontlinjen. Samtidig må skadde soldater bringes i sikkerhet.
Bell UH-1 ble utviklet på bestilling fra US Army. Helikopteret er mest kjent som «Huey», og ble et ikon for den amerikanske krigføringen i Vietnam (ca. 1962–1973). Serieproduksjonen startet i 1960. I mars 1962 ble de første helikoptrene sendt til Vietnam. Her ble de brukt til alle tenkelige og utenkelige oppdrag: Evakuering av sårede,nsøk- og redningsoppdrag, rekognosering, elektronisk nkrigføring, bakkeangrep, transport av soldater, materiell og forsyninger. Nesten halvparten av alle UH-1-helikoptrene som ble brukt i Vietnamkrigen gikk tapt.
Norsk bruk
Fra 1963 til 1965 mottok Luftforsvaret tolv Bell UH-1B Iroquois. De kom som våpenhjelp fra USA og ble stasjonert på 339 skvadron på Bardufoss. Her hadde Forsvaret en ren helikopterskvadron. 339 skvadron skulle hovedsakelig fly oppdrag for Hæren som taktisk transport av tropper og forsyninger, evakuering av syke og sårede, grenseflygninger mot Sovjetunionen, i tillegg til beredskapstjeneste.
Skvadronen fikk også mange oppdrag til støtte for sivilsamfunnet, som ambulanse- og redningsoppdrag, laste- og løfteoppdrag for fylket, kommuner og sivile bedrifter. Dette gjorde 339 skvadron til en godt likt skvadron. I løpet av helikopterets tjenestetid på 339 skvadron ble minst to barn født i slike helikoptre.
I tillegg til de tolv helikoptrene vi fikk levert via det amerikanske våpenhjelpprogrammet, kjøpte Forsvaret 25 brukte maskiner fra USA. Med disse ble det opprettet en ny helikopterskvadron i Sør-Norge, 720 skvadron på Rygge, samt 719 skvadron i Bodø som fløy en blanding av små transportfly og helikoptre.
Museets eksemplar
Museets helikopter er et av åtte Bell UH-1B Iroquois som Luftforsvaret fikk i 1970. Det tjenestegjorde på 720 skvadron fram til 1990. Helikopteret ble historisk da det i 1974 landet på fregatten KNM Stavanger. Dette var første gang et norsk militærhelikopter landet på et norsk marineskip.
Etter at helikopteret ble satt på bakken i 1990, ble det først brukt i øvelser for soldater som tørrtrente på ombord- og avstigning av helikoptre i Vatneleiren i Sandnes. Det ble deretter gitt til Flyhistorisk Museum Sola som langtidsdeponi fra Forsvarets museer.
Spesifikasjoner
| Type | Militært transporthelikopter |
| Første flygning | 1956 |
| Lengde | 12,1 m |
| Rotordiameter | 13,4 m |
| Høyde | 4,5 m |
| Vekt, tom og maks | 1980/3860 kg |
| Motor | Lycoming T-53-L-9A |
| Motorytelser | 1100 hk |
| Toppfart | 240 km/t |
| Rekkevidde | 600 km |
| Besetning | 1x flyger, 1x maskin |
| Passasjerkapasitet | 5 |
| Opphavsland | USA |
| Antall brukt av Forsvaret | 37 |
| Tjenestetid i Forsvaret | 1963-1991 |
| Museumsnummer | FMSG2012.04.01 |