Jagerflyger på 1950- og 1960-tallet
Arne Grøndahl ble født i Oslo høsten 1933. Han forteller at alle guttene i venneflokken var interessert i fly og drev med modellbygging. På 1930- og 1940-tallet var det naturlig nok ikke plastbyggesett det dreide seg om. Guttene bygde fly av balsa. Dette var en forholdsvis komplisert affære og balsa var vanskelig å oppdrive. Det ble derfor lagt mye energi ned i hobbyen.
Arne minnes tilbake til at det nok var da en rødmalt Meteor fløy over skolegården i 1946 han bestemte seg for å bli flyger. Da han så flyet husker han at han lurte på hva flygeren satt å tenkte på der oppe? Arne skyter inn at han selv ikke i dag, 65 år sener, etter et femsifret antall flytimer, vet hva man egentlig tenker på når man sitter der oppe, for det er så utrolig mye. Det er ikke en ting, det bare går og går.
Da Arne var ferdig med realskolen i 1951 søkte han seg til Flyskolen og ble kalt inn til opptaksprøver på Lille Rygge. Innen midten av desember hadde Arne kommet seg gjennom nåløyet og trodde han snart skulle sette krusen over Atlanterhavet for å ta fatt på utdannelsen i Statene. Slik skulle det ikke gå. Som yngstemann på kullet mistet Arne plassen sin til fordel fra en etternøler fra et tidligere kull. Han fikk høre at han ville få sjansen til å reise til Statene på et senere tidspunkt, men om det var snakk om noen måneder, et halvår eller et år, var usikkert. Han bestemte seg derfor for å dra til sjøs i mellomtiden.
En dag skipet hans anløp Dakar på afrikakysten mottok han et telegram fra faren sin som fortalte at Arne var tatt ut til å starte på flyskolen i Statene og at han skulle reise om to til tre uker. Det var med nød og neppe han kom seg fra afrikakysten tilbake til Norge tidsnok, men det gikk. Arne kom hjem tidsnok og ble sendt til Lackland i San Antonio sammen rundt et dusin flyskoleelever fra Norge for å ta fatt på språkskolen. Deretter fulgte den elementære flytreningen på Columbus Air Force Base i Mississippi hvor han fløy T-6 Texan og den avanserte delen av utdanningen på Bryan Air Force Base i Texas hvor han fløy T-28 Trojan, T-33 t-bird. Dette ble etterfulgt av en periode med gunnery på Laughlin Air Force Base i Texas. Deretter fortsatte veien til Luke Air Froce Base hvor mer gunnery stod for tur, denne ganen med F-84 Thunderjet. Her fikk Arne raskt en plass i rampelyset:
Første turen så satt jeg ny rekord i skyting og bombing på Luke Air Force Base. Og det har vært en sånn skyte og bombeskole i årevis. Antakeligvis siden før krigen. Så dette var på en fredag husker jeg. Mandag morgen var det fult oppstyr. Da måtte jeg melde meg bort til et eller annet sted. Så var det intervju og bilder og fortelling og greier da. Hvis du vil kan du få lese det. Det er en liten artikkel.
Vel hjemme i Norge etter å ha vært i USA halvannet år mellom 1953 og 1954, ble Arne beordret til 336 skvadron som holdt til på Gardermoen. Høsten 1955 ble skvadronen forflyttet til Rygge hvor den forble oppsatt med F-84G Thunderjet frem til nedleggelsen i desember 1956. Skvadronen ble reaktivert på Rygge med F-86F Sabre i august 1957. Fra nedleggelsen til reaktiveringen hadde Arne jobbet som instrumentinstruktør på Linktreneren på Rygge.
Sammen med en annen flyger på Rygge fikk Arne etter hvert mulighet til å starte på et artiumkurs. Med familie og to unger (en tredje unge kom mens han jobbet i Braathens) viste deg seg etter hvert at kruset ble for heftig så Arne la kurset på hyllen og fortsatte å fly F-86F fra Rygge frem til han fikk seg jobb i Braathens i oktober 1960. Den siste tiden som jagerflyger hadde han fløyet som vingsjef på 332 skvadron som også var stasjonert på Rygge.
Arne Grøndahl ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-kandidat ansatt i Jærmuseet) 2. september 2020.
