Aero Grand Commander er et amerikansk forretningsfly tilhørende flyserien Aero Commander 500. Aero Design and Engineering Corporation ble etablert i USA i desember 1944 for å lage et passasjerfly med plass til fem til syv personer. Arbeidet ble gjennomført på fritidene av en gruppe flyingeniører fra Douglas Aircraft Companys A-20 Team. Gruppen ønsket å designe et lite foretningsfly med utgangspunkt i selskapets A-20 bombefly. Deres arbeid resulterte i at prototypen for det som skulle bli en lang serie Commandere tok til luften i april 1948.
For å kunne ta flere passasjerer ble skroget etter hvert forlenget med omkring to meter. Med dette fikk flyet en lenggde på 12,6 meter og et vingespenn på 15 meter. Dets toppfart var 435km/t. Serien ble markedsført som Grand Commander. Denne versjonen fløy første gang i desember 1962. Grand Commander ble flydd av to piloter og kunne ta opp til 11 passasjerer. Senere utgaver ble modernisert med trykkabin og turbopropmotorer.
Norsk bruk
Aero Grand Commander fikk aldri noe utpreget bruk i Norge. Maskinen forble forholdsvis sjelden her til lands, men noen maskiner kom til landet. Flytypen ble blant annet bruk av NorFly og Fjellanger-Widerø. Sistnevnte brukte flyet til kartleggings- og fotooppdrag. Flytypen ble dessuten leid ut til Statens Forurensningstilsyn for oljevernberedskap.
Museets fly
Museets fly er bygd i 1964. Det startet sin tjeneste i Canada. Etter to år ved Sam Hashman Management Ltd i Calgary ble flyet solgt til USA. I mars 1972 ble flyet kjøpt av NorFly. I 1983 ble flyet videresolgt til Fjellanger-Widerø. Da flyets luftdyktighetsbevis gikk ut 31. mai 1989 fikk flymuseets formann en forespørsel per telefon om museet var interessert i en Grand Commander. Senere samme dag stod flyet parkert utenfor museet!
