Flyets nærmeste slektning er det amerikanske bombeflyet Douglas A-20 Havoc fra 1941. Ingeniører i Douglas Aircraft Company brukte fritiden på å utvikle et lite forretningsfly inspirert av bombeflyet. Resultatet ble et lite tomotors fly med navnet Aero Commander. President Dwight D. Eisenhower brukte ofte et slikt fly når han fløy fra Washington D.C. hjem til ranchen sin i helgene. I Norge ble flytypen blant annet brukt til luftfotografering og av Statens forurensningstilsyn til oljevernberedskap.
De første flyene hadde plass til to flygere og opptil sju passasjerer. Flyet ble spesielt populært for forretningsfolk og andre som tok flyreiser utan å bruke rutefly.
Arbeidet med å utvikle flyet tok til i 1944. Samme år ble flyprodusenten Aero Design and Engineering Company etablert. I 1950 byttet det navn til Aero Commander Company. I 1955 bestilte US Air Force 15 slike fly. Et av disse ble det første flyet i fargene til Air Force One som president Dwight D. Eisenhower brukte til kortere reiser i USA.
Flytypen var i stadig utvikling, helt til 1986 da det siste flyet ble bygd. Skroget ble forlenget, det fikk trykkabin og motorene ble endret fra stempel- til turbopropmotorer.
Museets eksemplar
Flymuseet har en Grand Commander 680FL fra 1964. Det har plass til to flygere og elleve passasjerer. Det ble først brukt i Canada og USA før det kom til Norge i 1972. Den første norske eieren var Nor-Fly. Det ble overtatt av Fjellanger-Widerøe allerede i 1973.
Flyet ble fløyet til museet 31. mai 1989, på dagen da luftdyktighetsbeviset gikk ut. Den gule sylinderen på undersiden er en kopi av radarantennen som stod på flyet da det ble brukt på oppdrag for Statens forurensningstilsyn.
Spesifikasjoner
| Type | Forretningsfly |
| Første flygning | 1962 |
| Lengde | 12,6 m |
| Vingespenn | 13,4 m |
| Høyde | 4,4 m |
| Vekt, tom og maks | 2470/3855 kg |
| Motor | 2x Lycoming IGSO-540 |
| Motorytelser | 380 hk |
| Toppfart | 385 km/t |
| Rekkevidde | 2100 km |
| Besetning | 2x flygere |
| Passasjerkapasitet | 11 |
| Opphavsland | USA |
| Museumsnummer | FMSG2011.23.01 |