Funkmessortungsgerät FuMo 214 «Würzburg-Riese» 

Würtzburg-Rise-radaren ble utviklet like før andre verdenskrig. Med denne kunne tyskerne følge fly som passerte 70 km unna. Radaren var for stor og klumpete til å være mobil, men den var likevel en fantastisk nyvinning. Inne i bua satt fire mann og fulgte med på skjermene. 

Radarene var en del av det store festningsverket langs kysten av Norge og Europa. Når tyske jagerfly dro ut for å angripe fiendtlige bombefly, jobbet ofte to og to radarer sammen. Den ene fulgte med på egne fly, den andre fulgte fienden. 

Tyskerne hadde andre radarer før denne; de var mindre og hadde signaler med langt dårligere kvalitet. De første Würtzburgradarene kom hit til Rogaland i april 1940. Den første hadde en rekkevidde på ca. 40 kilometer. Radaren skulle fange opp fiendtlige fly som kom mot Sola. Senere ble det bygd ut et radaranlegg ved Nærbø med tre Würtzburg-radarer. Anlegget var en del av Atlanterhavsvollen, et forsvarsverk som skulle sikre det tyskokkuperte Europa mot en invasjon fra sjøen. Atlanterhavsvollen strakk seg fra Sør-Frankrike til Kirkenes i Nord-Norge. Langs kysten ble det plassert et stort antall Würtzburg-radarer, sannsynligvis godt over 20 bare i Norge.

Museets eksemplar

Museets radar stod opprinnelig på Vigra ved Ålesund. Etter krigen ble den flyttet til nordlysobservatoriet i Tromsø. Her ble den modifisert, men senere demontert og fraktet til Gardermoen hvor den stod lagret i mange år. I 1997 fikk museet den i gave fra Forsvarets museer. Det var en stor jobb å få radaren i stand, og dette ble fullført i 2011. I forbindelse med oppføringen av museets nybygg, ble radaren demontert og vil senere bli satt opp et annet sted på området. 

Museets versjon er en FuMo 214 Würzburg-Riese. Denne modellen ble tatt i bruk i Berlin høsten 1941 og produsert i rundt 1500 eksemplar. 

Spesifikasjoner