Mitt navn er Reidar Klausen, jeg er 41 år og bor på Vigrestad. I år 2000 var jeg utdannet allmennlærer og har stort sett undervist i fagene kunst og handverk, naturfag, matematikk og arbeidslivsfag i ungdomsskolen. I tillegg til undervisning har jeg laglederansvar for to trinn ved Vigrestad storskole, hovedsakelig ungdomsskolen. Høsten 2015 startet jeg på en mastergrad i naturfagdidaktikk ved NTNU i Trondheim gjennom etterutdanningsreformen «kompetanse for kvalitet». Våren 2016 inngikk jeg en avtale med Jærmuseet om å skrive masteroppgaven min ved Vitengarden.
Jeg har ukentlig fått følge planleggingen av en utstilling med tema biogass og har stått helt fritt til å velge problemstilling for masteroppgaven. Det var da naturlig å bruke biogass-utstillingen i oppgaven. I vår skrev jeg en fordypningsoppgave om biogass, og som del av en metodeeksamen gjennomførte jeg intervju med tre lærere i Hå kommune om deres begrunnelser for å besøke Vitengarden og hvordan de satte disse besøkene i sammenheng med pensum på skolen. Undersøkelsen ledet meg til problemstillingen for selve masteroppgaven, nemlig hvordan for- og etterarbeid på skolen påvirker læringsutbyttet av et besøk på Vitengarden.
I forkant av undersøkingene har jeg i samarbeid med en museumspedagog satt sammen et undervisningsopplegg om energi og biogass ut fra faglige anbefalinger og forskning på området. Dette undervisningsopplegget er tilbudt to ulike skoler. Den ene skolen har forberedt seg til besøket ved å gjennomgå læreplanmål i naturfag for 10. trinn som kan knyttes til temaet. I tillegg har læreren fått en omvisning i utstillingen og blitt gjort kjent med hva som møter elevene under besøket. Han har også planlagt et etterarbeid etter besøket, alt ut fra hva læreren finner nyttig. Den andre skolen kommer uforberedt til utstillingen, noe som dessverre ifølge forskning ikke er uvanlig. Det er gjennomført pre- og posttester, observasjoner under besøket, videoopptak av elevenes arbeid ved Biogassfabrikken og diverse intervjuer.
Selv om ikke alle analysene er ferdige, har undersøkelsene gitt mange interessante funn. Ikke overraskende ser det ut som for- og etterarbeid kan ha stor betydning for læringsutbyttet elevene har på Vitensenteret, noe elevene som deltok også har gitt uttrykk for. Det kan i tillegg ha betydning for hvordan selve besøket fortoner seg. Interessant er det også å se på rollen læreren spiller under besøket og hvordan han/hun kan være med og bygge bro mellom læringen på skolen og det som læres på Vitensenteret. Kanskje bør denne rollen i fremtiden i enda større grad avklares og tydeliggjøres. Noe tilsier at skole og vitensenter bør samarbeide enda mer. Spørsmålet er bare hvordan. Ett av målene er å komme med noen forslag. Elevene og lærere har vært veldig begeistret for undervisningsopplegget og selve utstillingen.
Samarbeidet med Jærmuseet/Vitengarden har vært veldig interessant, lærerikt og motiverende. Ved å få kontorplass ved Vitengarden og være en del av «teamet» har jeg fått enormt mye hjelp, støtte og konstruktive innspill i arbeidet. Som lærer har det vært spennende og lærerikt å se hvordan vitensenter tenker rundt en utstilling og få komme med innspill som blir ivaretatt for den som besøker vitensenteret sammen med skoleklasser.