{"id":15074,"date":"2026-04-08T14:49:58","date_gmt":"2026-04-08T12:49:58","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/vitenfabrikken\/?p=15074"},"modified":"2026-04-09T08:54:59","modified_gmt":"2026-04-09T06:54:59","slug":"sandnes-er-bygget-pa-leire-na-er-det-pa-tide-a-fortelle-det-igjen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/vitenfabrikken\/sandnes-er-bygget-pa-leire-na-er-det-pa-tide-a-fortelle-det-igjen\/","title":{"rendered":"Sandnes er bygget p\u00e5 leire. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 fortelle det igjen"},"content":{"rendered":"\n
Av Jeanne Dabu, samlingsforvalter\/museolog ved J\u00e6rmuseet<\/em><\/p>\n\n\n\n I dag lukter Sandnes kaffe og asfalt. F\u00f8r l\u00e5 lukten av leire i lufta. Det er vanskelig \u00e5 forestille seg at det som i dag er en by, en gang var noe helt annet. F\u00f8r Sandnes fikk butikker, boliger og gater, fantes det store arbeidsplasser der leire ble gravd opp av bakken, formet til murstein og takstein, og brent i varme ovner ved sj\u00f8en. Disse stedene ble kalt teglverk. I potteriene ble den samme leira brukt til \u00e5 lage bruksgjenstander i keramikk. Slik ble jord, vann, varme og menneskelig arbeid til byggestein og hverdagsliv.<\/p>\n\n\n\n F\u00f8r Sandnes ble Sandnes<\/strong><\/p>\n\n\n\n Leirvareindustrien trakk folk til omr\u00e5det og la grunnlaget for det som etter hvert skulle bli en by. Leiren ga arbeid og formet b\u00e5de landskapet og livene som ble levd der. I generasjoner satte teglverk og potterier sitt preg p\u00e5 n\u00e6ringsliv, handel og hverdagsliv. Leiren var ikke bare et r\u00e5stoff, den var selve forutsetningen for at et samfunn kunne vokse fram. Et viktig steg kom i 1782, da Gamlaverket p\u00e5 Trones fikk privilegiebrev. Det la grunnlaget for en industri som i over to hundre \u00e5r skulle prege Sandnes, ikke bare gjennom produksjon av varer, men gjennom bosetting, arbeidsliv og forbindelser til omverdenen. I 1860 kom imidlertid ogs\u00e5 bystatusen, da var utviklingen allerede godt i gang.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi i dag ser p\u00e5 Sandnes, er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 hvordan det en gang s\u00e5 ut. De h\u00f8ye pipene fra teglverkene, som raget over husene og preget silhuetten langs Gandsfjorden er borte. Likevel var de i flere generasjoner selve kjennetegnet i landskapet synlige b\u00e5de for dem som arbeidet der og for dem som n\u00e6rmet seg fra sj\u00f8en. At disse pipene er forsvunnet, har ogs\u00e5 gjort industrien mindre synlig i dag. P\u00e5 mange m\u00e5ter har denne delen historie glidd ut av bevisstheten.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 forst\u00e5 det som er blitt borte, m\u00e5 vi fors\u00f8ke \u00e5 se for oss hvordan et sted kan ha v\u00e6rt i bruk. Vi kan forestille oss hvordan lukten av v\u00e5t leire og brent materiale l\u00e5 i lufta, s\u00e6rlig p\u00e5 dager n\u00e5r ovnene var i drift. R\u00f8yk kan ha drevet lavt over omr\u00e5det og blandet seg med lukten av sj\u00f8, tang og kull. Dette var trolig et sted man ikke bare s\u00e5, men h\u00f8rte, luktet og kjente i kroppen. Barn vokste sannsynligvis opp tett p\u00e5 leirvareindustrien. De kan ha fulgt voksne langs leirbanene og blitt kjent med materialene gjennom daglig bruk. Her gled arbeid og hverdag over i hverandre, og grensene mellom lekeplass, arbeidsplass og ferdselsvei var flytende. Samtidig var Sandnes i kontakt med omverdenen. Bryggene ved fjorden ble viktige m\u00f8teplasser der varer skiftet hender og nyheter ble utvekslet. For produsentene var det lokale markedet begrenset, noe som f\u00f8rte til at potterifart\u00f8yene seilte langs norskekysten og videre til Sverige og Danmark. Slik ble stedet koblet til et langt st\u00f8rre handelsnettverk enn st\u00f8rrelsen skulle tilsi.<\/p>\n\n\n\n Omr\u00e5det der Gamlaverksparken ligger, hadde en annen rytme enn i dag. Folk gikk fram og tilbake mellom leiruttakene i bakkene, ovnene nede ved sj\u00f8en og bryggene der varene ble lastet. Noen bar, andre trillet, noen ble st\u00e5ende og vente. Veiene var ikke planlagt p\u00e5 forh\u00e5nd, men oppsto gjennom bruk, dag etter dag. Flere av Sandnes’ tidligste \u00abgater\u00bb vokste fram langs disse rutene, mellom Gamlav\u00e6rket, sj\u00f8husene og bryggene. Langs dem utspilte hverdagslivet seg, med arbeid som gled over i pauser, m\u00f8ter og venting. Byen ble brukt mens den ble til. Med tiden endret driften seg fra h\u00e5ndverk til mer maskinell produksjon, og et mer moderne Sandnes vokste fram.<\/p>\n\n\n\n Samtidig ble mange av de tidlige sporene etter leirvareindustrien gradvis mindre synlige i bybildet. Med nedleggelsen av Gann-Graveren i 1994 var over 200 \u00e5r med leirbasert industri i Sandnes avsluttet. Pipene forsvant fra bybildet og arbeidsplassene endret karakter. Likevel finnes sporene fortsatt, hvis vi vet hvor vi skal se. De ligger i terrengformene i Gamlaverksparken, i stedsnavn som Altona og Simonsbakken og byv\u00e5pnet med Sandnesgauken. Men uten lyden og lukten av leire, er denne historien blitt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r historien blir utstilling<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er denne historien J\u00e6rmuseet n\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8fte fram. Vitenfabrikken forvalter i dag en helt unik og omfattende samling knyttet til Sandnes leirvare- og potteriindustri. Gjennom \u00e5rene har museet bygget opp en samling som viser bredde fra blant annet Ganns, Graveren, Fajanse, Simonsens for \u00e5 nevne noen. Samlingene er supplert med arkivmateriale og fotografier som gir en sjelden innsikt i industrien som formet byen. N\u00e5r Vitenfabrikken planlegger en ny utstilling om leirvare og potteri, handler det ikke bare om \u00e5 vise fram historiske gjenstander. Det handler om \u00e5 gi publikum verkt\u00f8y til \u00e5 forst\u00e5 byen de lever i, og om \u00e5 vise hvordan naturressurser, teknologi og arbeid henger sammen.<\/p>\n\n\n\n En utstilling om leire kan og b\u00f8r v\u00e6re mer enn et historisk tilbakeblikk, den skal stille sp\u00f8rsm\u00e5l og skape rom for undring. Leire er et av de eldste materialene mennesket tok i bruk. Den ble formet for h\u00e5nd og herdet med ild. Slik ble leire en grunnleggende byggestein i menneskers samfunn, og den spiller fortsatt en viktig rolle. I dag forskes det p\u00e5 leire i sammenheng med b\u00e6rekraftig bygging, milj\u00f8vennlige materialer og ny teknologi. Blant annet teknologi utviklet i Sandnes, som kan gj\u00f8re \u00f8rken til jord og skape nytt livsgrunnlag. Dermed \u00e5pner det seg en mulighet til \u00e5 trekke lange linjer, fra pottemakerens h\u00e5ndverk og teglverkets ovner til dagens diskusjoner om ressursbruk og framtidige l\u00f8sninger. Her kan Vitenfabrikken gj\u00f8re noe vesentlig, nemlig vise at teknologi ikke bare er digital og abstrakt, men ogs\u00e5 fysisk og sanselig.<\/p>\n\n\n\n Kunnskap som g\u00e5r i arv<\/strong><\/p>\n\n\n\n Kunnskap kan v\u00e6re h\u00e5ndb\u00e5ren, l\u00e6rt gjennom kroppen, videref\u00f8rt fra generasjon til generasjon. Historien om pottemakerne i Sandnes er et godt eksempel p\u00e5 nettopp dette. Da Simon Pottemaker (1807-1875) rodde fra Haustveit i Hardanger til Sandnes for \u00e5 g\u00e5 i l\u00e6re som pottemakersvenn, startet han det som skulle bli sju generasjoner med pottemakere i byen. Han regnes ogs\u00e5 som den f\u00f8rste som masseproduserte den karakteristiske Sandnesgauken, som senere ble motiv i byv\u00e5penet.<\/p>\n\n\n\n Denne tradisjonen lever videre i dag gjennom Ruth Karin Simonsen, som har en aktiv rolle i byen som pottemaker og som formidler p\u00e5 Vitenfabrikken. Gjennom m\u00f8ter med henne kan barn kjenne leire mellom fingrene og erfare at teknologi ikke bare er skjermer og koding, men ogs\u00e5 jord, vann, varme og tid. Slik blir forbindelsen mellom leire, h\u00e5nd og kunnskap konkret og sanselig. En utstilling om leirvare og potteri kan dermed bli en opplevelse som b\u00e5de engasjerer og utfordrer. I bunn og grunn handler denne utstillingen om identitet. Om \u00e5 vise at Sandnes ikke \u00abbare ble til\u00bb, men ble formet lag for lag, akkurat som leire i en h\u00e5nd. Utstillingen kan bidra til \u00e5 synliggj\u00f8re byens grunnmateriale p\u00e5 nytt, og gj\u00f8re denne historien tilgjengelig som en levende og sanselig del av Sandnes kollektive hukommelse.<\/p>\n\n\n\n Vil du lese mer om Sandnes og historiene som fortsatt kan spores i landskapet, finner du mer p\u00e5 Sandnesl\u00f8ftet: https:\/\/www.sandnes.kommune.no\/sti\/om-sandnes-kommune\/sandnesloftet\/<\/a><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Av Jeanne Dabu, samlingsforvalter\/museolog ved J\u00e6rmuseet I dag lukter Sandnes…<\/p>\n","protected":false},"author":11,"featured_media":15077,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-15074","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter-fra-vitenfabrikken","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n


<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n