– Dette vil gje elevar og l\u00e6rarar verkt\u00f8y til \u00e5 arbeida med programmering som kjem for fullt med ny l\u00e6replan; seier Magne Hognestad, prosjektleiar for den teknologiske skolesekken i J\u00e6rmuseet. – Barn og unge i Norge vil med dette prosjektet f\u00e5 eit felles verkt\u00f8y (micro:bit) som vil bidra til \u00e5 styrker koblingen mellom flere l\u00e6ringsarenaer som vitensenter, skole og fritid. Dette vil og gje barna like vilk\u00e5r over heile landet.<\/p>\n
– Utrolig flott og viktig, istemmer direkt\u00f8r for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse. – Norske skoler trenger egnet utstyr og kodeklubbene landet rundt forsterker initiativet og spredning av kunnskap. L\u00e6r Kidsa Koding har jobbet for dette i flere \u00e5r, og er veldig forn\u00f8yd med at felles m\u00e5l med Vitensenterforeningen og deres innsats n\u00e5 gj\u00f8r dette mulig.<\/p>\n
<\/p>\n
Klassesett til alle skoler<\/strong><\/p>\n Utdelingen av utstyret vil skje i forbindelse med at de regionale vitensentrene skal gjennomf\u00f8re oppl\u00e6ring av elever ved alle landets grunnskoler. Dette vil skje over de neste fire \u00e5rene, som ledd i regjeringens teknologiske skolesekk. Programmet vil n\u00e5 over 100.000 elever i 5.-7. trinn, og de regionale vitensentrene utf\u00f8rer dette p\u00e5 oppdrag for Utdanningsdirektoratet. Med bevilgningen fra Sparebankstiftelsen DNB vil hver skole n\u00e5 f\u00e5 et varig klassesett til eget bruk. Oppl\u00e6ringsprogrammet tilbyr ogs\u00e5 l\u00e6rerkurs og st\u00f8ttemateriell fritt tilgjengelig p\u00e5 nett slik at alt ligger til rette for god og tverrfaglig bruk i mange \u00e5r.<\/p>\n Det finnes mange gode prosjekter som vil bidra til \u00e5 styrke kompetansen i skolen n\u00e5r programmering skal inng\u00e5 i de nye l\u00e6rerplanene fra 2020. Det som trengs er et stort nasjonalt fellesprosjekt som tar programmeringen ut av skjermen og gir alle skolene samme kvalitetssikrede tilbud p\u00e5 tvers av kj\u00f8nn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommune\u00f8konomi.<\/p>\n <\/p>\n Bruker norsk teknologi<\/strong><\/p>\n Et tilleggspoeng med valg av dette utstyret er at det bygger p\u00e5 norsk utviklet teknologi. Det er det norske selskapet Nordic semiconductors som har laget prosessoren og all kommunikasjon micro:bit bruker. Vitensentrene og L\u00e6r Kids Koding! \u00f8nsker i gjennom prosjektet ogs\u00e5 \u00e5 vise elevene at det er mulig for norske firmaer \u00e5 bli verdensledende innen teknologi og programmering, og at de trenger dyktige ansatte i fremtiden.<\/p>\n <\/p>\n I tillegg til skolesettene, utrustes L\u00e6r Kidsa Koding sine 160 kodeklubber med samme type utstyr. Det betyr at barn kan fortsette \u00e5 l\u00e6re og fordype seg p\u00e5 fritiden og ta kunnskap med seg tilbake til skolen og inspirere b\u00e5de l\u00e6rere og medelever. Vitensenterforeningen og L\u00e6r Kidsa Koding vil ogs\u00e5 i prosjektet utveksle erfaringer og l\u00e6re av hverandre hvordan man kan skape best mulige opplevelser og positiv stimulanse til barn i forskjellig alder.<\/p>\n <\/p>\n – Alle vi som jobber med barn og teknologi kan stadig bli bedre \u2013 Vi er mange som gleder oss over signalene om at teknologi blir mer framtredende i de nye l\u00e6replanene, og at barna n\u00e5 skal l\u00e6re grunnleggende programmering og ta i bruk programmering i fagene, sier Waterhouse – Regjeringens satsning med den teknologiske skolesekken er viktig, og med st\u00f8tten fra Sparebankstiftelsen DNB kan vi n\u00e5 ta dette et stort steg videre, understreker han.<\/p>\n <\/p>\n Hands-on aktiviteter<\/strong><\/p>\n Oppl\u00e6ringsprogrammet for skolene vil enten skje p\u00e5 et av de regionale vitensentrene eller ved at et av sentrene bes\u00f8ker skolene. Programmet vil bruke micro:bit og bit:bot til blant annet \u00e5 la elevene bygge en bil og styre denne ved hjelp av programmering rundt i en planskisse av en \u00absmart by\u00bb. Elevene m\u00e5 l\u00f8se forskjellige oppgaver ved programmering og bygging av sm\u00e5 tekniske l\u00f8sninger. Alt er tilpasset de nye l\u00e6replanene og \u00f8nsket om st\u00f8rre forst\u00e5else for teknologi og programmering, og hvordan det p\u00e5virker samfunnet. Programmet utvikles, testes og rulles ut h\u00f8sten 2019, og videreutvikles fortl\u00f8pende basert p\u00e5 erfaringene p\u00e5 skolene.<\/p>\n <\/p>\n – Dette er et kjempeflott tiltak, sier gavesjef Sissel Karlsen i Sparebankstiftelsens DNB. “Generasjon micro:bit” er et nasjonal koordinert prosjekt over tre \u00e5r som erfaring fra utlandet tilsier vil ha stor effekt p\u00e5 barn og unges digitale skaperkraft, deres l\u00e6rere og fremtidens skole. Vi vet at Vitensentrene og L\u00e6r Kidsa Koding er seri\u00f8se akt\u00f8rer og gleder oss til \u00e5 f\u00f8lge prosjektet, avslutter Karlsen.<\/p>\n <\/p>\n For mer informasjon, kontakt:<\/strong><\/p>\n Magne Hognestad, prosjektleder for den teknologiske skolesekken i J\u00e6rmuseet, tlf: 952 94 536<\/p>\n Torgeir Waterhouse, direkt\u00f8r for Internett og nye medier i IKT-Norge, tlf: 416 12 096<\/p>\n Sissel Karlsen, Gavesjef Sparebankstiftelsen DNB, tlf: 900 65\u00a0200<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n 10 regionale vitensentre<\/strong><\/p>\n Det er 10 regionale vitensentre i Norge:<\/p>\n <\/p>\n Disse 10 har samlet f\u00e5tt i oppdrag fra regjeringen \u00e5 gjennomf\u00f8re et undervisningsopplegg for \u00e5 \u00f8ke programmeringsforst\u00e5elsen i 5.-7. trinn, som del av den teknologiske skolesekken. Opplegget skal n\u00e5 over 100.000 barn de neste fire \u00e5rene. Prosjektet ledes av INSPIRIA.<\/p>\n <\/p>\n L\u00e6re Kidsa Koding<\/strong><\/p>\n L\u00e6r Kidsa Koding! er en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal l\u00e6re \u00e5 forst\u00e5 og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. LKK vil hjelpe de unge til \u00e5 ikke bare bli brukere, men ogs\u00e5 skapere med teknologien som verkt\u00f8y. I tillegg til \u00e5 \u00f8ke den allmenne forst\u00e5elsen av informasjonsteknologi, \u00f8nsker LKK \u00e5 bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av v\u00e5r virksomhet er \u00e5 arbeide for at alle unge i skolealder f\u00e5r mulighet til \u00e5 l\u00e6re programmering og bli kjent med informatikk som fag.<\/p>\n <\/p>\n Det er i dag ca. 160 kodeklubber i Norge drevet av frivillige p\u00e5 fritiden.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Norsk teknologi i bunn<\/strong><\/p>\n Nordic Semiconductor, et norsk selskap, har v\u00e6rt sentrale i utviklingen av micro:bit, og levert kjernedelene til det som i dag et blitt et verdensomspennende undervisningsverkt\u00f8y. Selskapet selger ikke selv micro:bit, men engasjerer seg for \u00e5 fremme programmeringsinteresse. Selskapet har lagt grunnen for interessen i Norge ved \u00e5 dele ut over 3000 micro:bits til kodeklubber, skoler og universiteter.<\/p>\n <\/p>\n Fakta om micro:bit og bit:bot<\/strong><\/p>\n micro:bit er en bitte liten datamaskin uten tastatur. Den har i stedet sensorer som lar den registrere sine omgivelser og teknologi som lar barn utforske tingenes Internett.<\/p>\n micro:bit har en enkel skjerm, tre knapper, temperaturm\u00e5ler, lysm\u00e5ler, akselerometer, radiokommunikasjon blant annet bl\u00e5tann.<\/p>\n micro:bit kan programmeres ved hjelp av enkel blokkprogrammering eller Python, et fullvoksent programmeringsspr\u00e5k som brukes til utvikling av avansert programvare.<\/p>\n <\/p>\n micro:bit er den st\u00f8rste utdanningsteknologiske satsingen i moderne tid. I 2016 fikk alle 12-\u00e5ringer i Storbritannia, 1 million barn, mikrodatamaskinen micro:bit i gave av BBC. Siden den gang har micro:bit spredd seg ut i verden gjennom flere store nasjonale satsinger. I Danmark f\u00e5r n\u00e5 ogs\u00e5 100.000 barn fra 4.-6. klasse ta del i Ultra:bit, et stort nasjonalt prosjekt som benytter micro:bit og ledes av Danmarks Radio. Her brukes teknologien innen fagene matematikk, natur og teknologi, dansk og h\u00e5ndverk og design.<\/p>\n <\/p>\n micro:bit kan kobles til mye artig tilbeh\u00f8r som gj\u00f8r at en kan utvikle fantastiske prosjekter p\u00e5 si.<\/p>\n Ved \u00e5 koble micro:bitten til robotbilen Bit:bot kan man programmere den til \u00e5 kj\u00f8re dit en vil.<\/p>\n Bit:bot har to motorer, linjef\u00f8lgesensorer, fargerike lysdioder, avstandsm\u00e5ler og en summer.<\/p>\n Med micro:bit sammen med Bit:bot kan programmere en autonom bil som beveger seg rundt i et landskap, endrer retning n\u00e5r den m\u00f8ter hindre, eller man kan fjernstyre den med en annen micro:bit.<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" – Dette vil gje elevar og l\u00e6rarar verkt\u00f8y til \u00e5…<\/p>\n","protected":false},"author":18,"featured_media":242,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-240","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n\n