Kverneland leverer maskinen til b\u00f8nder over heile verda. I dag er det fleire konkurrentar som lagar tilsvarande maskinar, men d\u00e5 dei f\u00f8rste 275 Silawrap-maskinane blei produserte i 1986, var dette dei f\u00f8rste i verda. Fabrikken som utvikla og produserte maskinane, var Underhaugs Fabrikk as p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8. Fr\u00e5 1986 fusjonerte bedrifta med Kverneland og namnet blei Kverneland Underhaug. Rundballepakkaren blei eit viktig produkt for fabrikken p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8 i dei neste 18 \u00e5ra. For teknologien slo godt an. I 1990 blei det produsert 3000 rundballepakkarar av ulike modellar.<\/p>\n
Hausten 2000 lanserte Kverneland eit nytt konsept: pressing og pakking av gras i ein maskin, ikkje to maskinar slik som f\u00f8r. Den maskinen heiter Bio (Bale-in-one). Men Bio vil ikkje bli produsert p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8. Kverneland er det st\u00f8rste konsernet i verda for produksjon og sal av utstyr til landbruk og vinproduksjon. Dei har 35 fabrikkar og salselskap med omlag 3350 tilsette i mange land.<\/p>\n
I 2004 flytta Kverneland\u00a0ASA\u00a0produksjonen av rundballepakkarane fr\u00e5 Norge til Tyskland. Fabrikken p\u00e5 N\u00e6rb\u00f8 blei lagt ned. J\u00e6rmuseet \u00f8nskjer \u00e5 ta vare p\u00e5 historia til b\u00e5de rundballepakkaren og Kverneland Underhaug. Fr\u00e5 f\u00f8r har museet hand om det historiske arkivet til moderfabrikken, Kvernelands Fabrikk og Kyllingstad Plogfabrikk som blei oppkj\u00f8pt av Kverneland i 1986. Me var derfor glade d\u00e5 Kverneland ASA tok kontakt med museet for \u00e5 h\u00f8yra kva me meiner er verd \u00e5 ta vare p\u00e5 fr\u00e5 KvernelandUnderhaug. Me la fram v\u00e5rt \u00f8nskje om \u00e5 videodokumentera historia om rundballepakkaren.<\/p>\n
Den historia me \u00f8nskjer \u00e5 formidla\u00a0p\u00e5 Vitengarden\u00a0er f\u00f8lgjande:<\/strong> At filmen i tillegg\u00a0blei ei avskjedshistorie for ei lokal bedrift som i 2007 ville ha runda 100 \u00e5r, er den triste sida av saka. Det er likevel gledeleg at Kverneland ASA har gjort det muleg \u00e5 f\u00e5 til dokumentasjonen gjennom si \u00f8konomiske st\u00f8tte til prosjektet.<\/p>\n Prosjektleiar p\u00e5 J\u00e6rmuseet\u00a0var M\u00e5lfrid Grimstvedt. Film & Foto Design ved Helge Hundeide som var produsent. Desse to har samarbeidd om fleire industri-dokumentasjonar tidlegare. Filminga starta m\u00e5ndag 26. april og p\u00e5gjekk nokre veker framover. Produksjonsleiar Gunleif B\u00f8e la til rette for filminga i fabrikken, og me\u00a0m\u00f8tte stor interesse og velvilje fr\u00e5 dei tilsette. Eit godt samarbeid under filminga er avgjerande for eit godt resultat, s\u00e5 dette er gledeleg for oss.<\/p>\n Rundballepakkaren fr\u00e5 id\u00e9 til produkt<\/strong> I J\u00e6rmuseet si \u00e5rbok “Sj\u00e5 J\u00e6ren 2003” kan du lesa heile historia om rundballepakkaren, skriven av Einar Lea, mannen som fanga opp ideen fr\u00e5 Australia og omsette han til det viktigaste salsproduktet for Kverneland Underhaug p\u00e5 1990-talet.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" – maskinen som legg kvite plastegg i landskapet – blei \u00a0filma.
\nEi historie om innovasjon og produktutvikling fr\u00e5 v\u00e5r samtid. Ein id\u00e9 oppstod i Australia i 1983, blei utvikla og patentert i 1984, blei fanga opp av ein norsk fabrikk og lansert p\u00e5 verdsmarknaden i 1986.
\nKverneland Underhaug har 120 tilsette. Gjennom \u00e5 filma fabrikkproduksjonen fr\u00e5 r\u00e5stoff fram til ferdig produkt kan me formidla noko om moderne industriproduksjon og industriarbeidsplassar.
\nKverneland Underhaug har ogs\u00e5 ei utviklingsavdeling som er del av denne historia og som tidlegare har utvikla andre kjende maskinar som potetopptakaren FAUN fr\u00e5 1960-talet og lesse- og avlessarvognene p\u00e5 1970-talet.<\/p>\n
\nEi australsk bondekone kom med id\u00e9en. I 1983 var ensilering av rundballar i store plastsekker kjent i fleire land. Det var ein usikker metode av di det lett gjekk hol i plasten, og mange ballar m\u00e5tte kasserast som ubrukelege til f\u00f4r. Men dette ga likevel ideen til rundballepakkaren. Ei australsk bondekone arbeidde deltid p\u00e5 kontoret til Integrated Packaging, ein fabrikk utanfor Melbourne som laga strekkfilm til industriell pakking. Ho kom ein dag for seint og forpest til kontoret. Ken Williamson, som var markedssjef ved I.P., erta ho og spurte om mannen dreiv ho for hardt! Ho fortalte d\u00e5 at ho hadde vore med mannen og tredd plastsekker p\u00e5 rundballar. Ballane var for store, eller sekkene for tronge, s\u00e5 det hadde vore b\u00e5de varmt og vanskeleg \u00e5 f\u00e5 ballane inni sekkene. Ho svarte derfor Williamson: ” Du som steller med pakking av pallar og \u00f8skjer for industrien, du burde sj\u00e5 p\u00e5 om du ikkje kunne laga noko til \u00e5 pakka grasballar med!” Det “kjerringtipset” Ken Williamson fekk her, ga id\u00e9en til rundballepakkaren, eller Silawrap som blei namnet. Han arbeidde til dagleg med \u00e5 selja strekkfilm til industrien. N\u00e5 utvikla han maskinen som pakka graset inn i strekkfilm. Han fekk patent p\u00e5 maskinen i 1984 og det blei laga ein mindre serie med maskinar som blei godt mottekne av b\u00f8ndene. Etter dette var Ken Williamson p\u00e5 leit etter ein produsent av grasmaskinar som kunne vera interessert i \u00e5 kj\u00f8pa patentet. Einar Lea var marknadsansvarleg for Australia for Underhaug Fabrikk AS, N\u00e6rb\u00f8. Han fekk sj\u00e5 ein video av Silawrap og fatta interesse for maskinen. Omtrent p\u00e5 same tid kj\u00f8pte ein engelsk farmar to maskinar for utpr\u00f8ving. Det var med andre ord to interessentar som melde seg i konkurransen om \u00e5 f\u00f8ra Silawrap inn p\u00e5 verdsmarknaden. Underhaugs Fabrikk inngjekk avtale om rett til \u00e5 produsera og marknadsf\u00f8ra Silawrap i heile verda, s\u00e5 godt som.<\/p>\n
Du trenger ikkje bu p\u00e5 bygda for \u00e5 ha observert dei kvite eller svarte plastballane som ligg langs vegar og utover markene. Dei representerer moderne f\u00f4rhausting. Bonden sl\u00e5r graset, pressar det saman i ballar og neste maskin pakkar ballane tett i plast. Dette er ein teknologi som bare er nokre ti\u00e5r gammal.<\/p>\n","protected":false},"author":16,"featured_media":218,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-9","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gjenstandar","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n