Garden har eksistert sidan 1600-tallet. Sau har alltid vore ein av hovedn\u00e6ringane p\u00e5 garden. I tillegg livn\u00e6rte dei seg mellom anna med fiske av aure, sik og r\u00f8ye i Limavatnet og Flassavatnet. Fiskegarnet vart bunde for hand. I smia laga dei sauebj\u00f8ller, og seinare skeiser. Tresko laga dei sj\u00f8lv. Graset i utmarka vart sl\u00e5tt etter at dei var ferdige med sl\u00e5tten heime. H\u00f8yet vart lagt inn i sm\u00e5 h\u00f8yl\u00f8er, og kj\u00f8rt heim om vinteren etter behov. Garden var ogs\u00e5 ein av dei f\u00f8rste i distriktet som fekk vaskekum for sau. Saueb\u00f8nder fr\u00e5 nabogardane kom i oktober og november med flokkane sine for \u00e5 bada sauene i kreolin for \u00e5 ta knekken p\u00e5 fl\u00e5tten. Det vart fortalt at det l\u00e5g mange saueflokkar langs vegen opp til garden og venta p\u00e5 eit bad p\u00e5 denne tida.<\/p>\n
I heimhuset var det mange slags oppg\u00e5ver, og kvar ledig stund vart utnytta. Ull var ein viktig ressurs. Det var vanlegvis mannen og ungane som stod for kardinga medan kona tok seg av spinninga. Arbeidet gjekk f\u00f8re seg i daglegstova. Heimhuset var delt inn i daglegstova, bua, kj\u00f8kken og andre-etasje. I daglegstova sov mann, kone og dei minste borna. Borna sov saman i ein s\u00e5kalla “Sandnesbenk”, der det var plass til 2-4 personar.<\/p>\n
Bua vart brukt til fint. I golvet var det ein planke. Det vart sagt at det bare var storfolk som fekk komma innanfor denne, husmenn m\u00e5tte halda seg p\u00e5 utsida. I andre etasje skulle ungdommen, tenestejenter og drengar ligga. I tillegg vart det oppbevart matvarer som korn og mj\u00f8l p\u00e5 loftet.<\/p>\n
S\u00e6rutstilling<\/strong> Folka p\u00e5 Limagarden Garden blei museum<\/strong>. Bygningane p\u00e5 garden<\/strong> Garden har eksistert sidan 1600-tallet. Sau har alltid vore ein…<\/p>\n","protected":false},"author":12,"featured_media":20,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-6","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n
\nP\u00e5 loftet i heimehuset finn du ei lita utstilling om reiskapar og arbeidsm\u00e5tar i samband med tilverking av ull.<\/p>\n
\n<\/strong>Limagarden ligg ved nordvestleg ende av Limavatnet og er er eit av gardsbruka p\u00e5 Ytre Lima i Gjesdal. Gardsbruket har gardsnummer 9 og bruksnummer 6 i Gjesdal. P\u00e5 1950-talet var dette ein gard p\u00e5 600 dekar, der 40 dekar var dyrka og 20 dekar var kulturbeite. D\u00e5 var det 13 kyr, to hestar, 100 h\u00f8ns og 66 sauer p\u00e5 garden. Her budde Severin (f.1878) og Martha Maria Lima (1880 \u2013 1966) med dei tre barna Tore (1904 – 1977 ), Jenny (1906 – 1986 ) og Lars (1908 \u2013 1974). D\u00e5 hadde familien budd p\u00e5 garden Ytre Lima gjennom mange generasjonar. Men husa hadde ikkje st\u00e5tt p\u00e5 same plassen. Fram til 1858 l\u00e5g bruk 6 lengre aust, der det framleis ligg to gardsbruk. Det var staden der alle bruka p\u00e5 garden l\u00e5g i ei klynge. Heimehuset og f\u00f4rl\u00f8a blei flytta til n\u00e5verande stad, medan dei andre husa er bygde der dei st\u00e5r i dag.<\/p>\n
\nDei tre s\u00f8skena blei siste generasjon som budde p\u00e5 og dreiv garden. Tore og Jenny Lima testamenterte garden med bygningar, reiskap, utstyr og innbu til Gjesdal kommune under f\u00f8resetnad av at garden skulle brukast til bygdemuseum. Garden var i drift til opp mot 1980. Kommunen overtok garden etter at den siste av s\u00f8skena d\u00f8ydde i 1986. Gjesdal Bondelag og Gjesdal bondekvinnelag stod sentralt i arbeidet med \u00e5 omskapa garden fr\u00e5 privat bustad til bygdemuseum. Innbuet blei tatt vare p\u00e5. M\u00f8bler og utstyr st\u00e5r utstilt eller er magasinert. Kommunen selde noko av areala til bustadfelt og brukte desse inntektene til \u00e5 setta istand bygningane. Eit eige fond har langt p\u00e5 veg finansiert vernev\u00f8ling av bygningane. I 1989 blei gjenstandssamlinga fr\u00e5 Gjesdal bygdemuseum flytta fr\u00e5 Bollestad til Limagarden.<\/p>\n
\nHeimehus <\/strong>J\u00e6rhus – bygd 1848 og restaurert i 1988\/89, 115 m2 i 1,5 etasje
\nF\u00f4rl\u00f8a<\/strong> Grindbygg \u2013 bygd rundt 1800, restaurert 1987; 131 m2
\nSauehuset <\/strong>Bindingsverk, bygd 1900, 54 m2 + 60 m2
\nNye l\u00f8a med milj\u00f8loft <\/strong>Bindingsverk og mur. Ku og sauefjos, l\u00e5ve Bygd 1939 \/ 1948, 130 m2 i 3 etg. Milj\u00f8loft med toalett: Murt, reisverk, bygd 1991, 30 m2 i 2 etg.
\nEldhus<\/strong> Bindingsverk, ukjent bygge\u00e5r, 45 m2
\nSmie <\/strong>Bindingsverk, ukjend bygge\u00e5r, 20 m2
\nBlekkhus <\/strong>Bindingsverk, ukjend bygge\u00e5r, rive 2009, nybygd 2010, 24 m2<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"