{"id":6,"date":"2016-06-20T10:44:10","date_gmt":"2016-06-20T08:44:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/"},"modified":"2015-09-28T12:27:11","modified_gmt":"2015-09-28T10:27:11","slug":"om-grodaland","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/","title":{"rendered":"Om Gr\u00f8daland"},"content":{"rendered":"

Her finn du husa etter to av gardsbruka p\u00e5 sine opphavlege tufter. Bygningane er fr\u00e5 17- og 1800-talet. Opplev roen og stemninga i dei gamle stovene, og f\u00e5 eit innblikk i koss folk p\u00e5 sj\u00f8gardane budde og levde kring midten av 1800-talet eller tidleg p\u00e5 1900-talet. P\u00e5 aktivitetsdagane kan du f\u00e5 vera med p\u00e5 leik og ulike gjerem\u00e5l knytt til arbeid og matstell i eldre tid.<\/p>\n

\"Gr\u00f8daland_vev.jpg\"<\/a>
\nHistorikk H\u00e5 Bygdemuseum<\/strong><\/p>\n

Gr\u00f8daland er eit av anlegga som h\u00f8yrde til H\u00e5 bygdemuseum. H\u00e5 bygdemuseum vart skipa i samband med samansl\u00e5inga av dei tre kommunane N\u00e6rb\u00f8, Varhaug og Ogna i 1964.<\/p>\n

F\u00f8r det hadde Varhaug bygdemuseum drive eit aktivt innsamlingsarbeid fr\u00e5 slutten av 1950-\u00e5ra. D\u00e5 r\u00e5dhuset p\u00e5 Varhaug vart bygd, vart gjenstandssamlinga stilt ut i kjellaren der. I N\u00e6rb\u00f8 vart det arbeidd med skiping av bygdemuseum tidleg p\u00e5 1950-talet. Eldsjeler i N\u00e6rb\u00f8 fekk kj\u00f8pa husa p\u00e5 bruksnr. 1 “Gamlegarden” p\u00e5 Gr\u00f8daland og samla der innbu og reiskap.
\nGr\u00f8dalandstunet med innbu vart overf\u00f8rt til Rogaland Folkemuseum i 1952, og N\u00e6rb\u00f8 bygde-
\nmuseum vart avvikla. I 1958 vart bruksnr. 2 seld til N\u00e6rb\u00f8 skogplantingslag og husa der vart \u00f2g overf\u00f8rt til museet.
\nGr\u00f8dalandstunet vart, saman med ei smie p\u00e5 Motland og kvernhus og naust p\u00e5 Nord-Varhaug, f\u00f8rt tilbake til H\u00e5 kommune i 1983.<\/p>\n

1. mai 2002 overtok J\u00e6rmuseet drifta av anlegga til H\u00e5 bygdemuseum.<\/p>\n

I 2005 vart storparten av gjenstandsamlingane fr\u00e5 Varhaug flytta til J\u00e6rmuseet sitt bygg p\u00e5 Kvia kor eit utval av gjenstandane er presenterte i studiemagasinet i utstillingshallen.<\/p>\n

\"Tak<\/a><\/p>\n

Gamlehuset<\/strong>
\nGamlehuset er eit stort j\u00e6rhus med endekammers. Den eldste delen av bygningane p\u00e5 garden er kammerset. Dette vart truleg bygd i 1715. Seinare vart huset p\u00e5- og ombygd fleire gonger: 1791 og 1848. Ein kan fleire stader sj\u00e5 spor etter skipst\u00f8mmer fr\u00e5 strandingar utanfor Gr\u00f8daland. Ser ein huset fr\u00e5 sida, ser ein at taket g\u00e5r lenger ned p\u00e5 baksida. Det var vanleg p\u00e5 gamle j\u00e6rhus og vart kalla \u00absitoga\u00bb.<\/p>\n

Innvendig er romma plassert slik det var vanleg p\u00e5 den tida, med stove og bu p\u00e5 kvar si side av kj\u00f8kken og forstova. Dette huset vart nytta som bustad fram til andre verdskrigen. Huset er n\u00e5 f\u00f8rt attende til slik ein meiner j\u00e6rhusa var innreidde p\u00e5 midten av 1800-talet.<\/p>\n

Stova<\/strong>
\nStova var sj\u00f8lve bruksrommet. Ho vart oppvarma av bileggjaren (ein jernomn som ein har funne p\u00e5 J\u00e6ren allereie p\u00e5 1600-talet). Omnen vart fyrt fr\u00e5 grua i kj\u00f8kenet. Attmed omnen heng \u00abstryd\u00e5\u00bb der osen fr\u00e5 tranlampa eller \u00abkola\u00bb steig opp. Elles finn ein senga til husbondfolket,
\nomnskr\u00e5benken, der ungane sov, glasbenken og det store bordet med forsete og h\u00f8gsete. P\u00e5 veggen mot forstova heng mj\u00f8lkehylla. P\u00e5 bordet under \u00e5t dei alle m\u00e5ltid.<\/p>\n

Kammerset og endekammerset<\/strong>
\nI kammerset er det ein fin forseggjort bjelke i golvet. Den store steinen i golvet vart truleg liggjande d\u00e5 han vart for tung \u00e5 flytta. Ved sida av kammerset finn ein eit lite kammers. Dette var tidlegare gang, men vart sidan det rommet som tenestejentene budde i. Vindauga her kjem truleg fr\u00e5 eit skip. D\u00f8ra er datert 1791.<\/p>\n

Koven<\/strong>
\nKove var vanleg i dei gamle j\u00e6rhusa. Den var oftast nytta til lagring av salt-
\nog flesket\u00f8nner, mj\u00f8lk og annan mat. Her er koven delt i to. Den eine delen har vorte til inngang for litlekammerset. Resten vart nytta i tilknyting til kj\u00f8kenet. Her er bakstebordet hengsla til veggen. Det vart sl\u00e5tt ned n\u00e5r det var i bruk.<\/p>\n

Kj\u00f8ken og spiskammer<\/strong>
\nI kj\u00f8kenet finn ein grua med holet der ein fyrte i bileggjaren. I det litle holet ovanfor kom r\u00f8yken ut. Hylla over grua vart kalla mantel. Kj\u00f8kenet har ein eigen brunn og golvet er hellelagt. Spiskammeret eller mj\u00f8lkerommet vart nytta til oppbevaring av ost, r\u00f8mmekolle osv.<\/p>\n

Bua<\/strong>
\nBua var det finaste rommet i huset, ofte med gardin og malt pynt oppunder taket. I bua sto seng for framandfolk.
\nDei beste gangkleda l\u00e5g i kister eller hang langs veggene. Andre tekstiler vart og lagra her. Bua vart nok sjeldan
\nnytta som opphaldsrom, d\u00e5 det ikkje var omn her.<\/p>\n

Forstova<\/strong>
\nHer finn ein trappa opp til andre h\u00f8gda. I trappeoppgangen er det spikra nokre smale lister p\u00e5 veggen der ein m.a. stakk inn tolleknivar.<\/p>\n

Skutane<\/strong>
\nSkutane var lagringsplass for torv som vart nytta til brensel. I s\u00f8re skuten der taket er bygd inn i huset, er det ei stor skipsmast som held taket oppe.<\/p>\n

\"Hagen<\/a><\/h3>\n

Torehuset<\/strong><\/span>
\nTorehuset vart bygd i 1830. Samanliknar ein dei to husa vil ein tydeleg sj\u00e5 korleis j\u00e6rhuset har endra seg. \u00abSitoga\u00bb er no vekke. Koven og ein del av spiskammerset har vorte til stovekammers og buakammers. Kj\u00f8kenet har f\u00e5tt tregolv og vedomn, men har \u00f2g her eigen brunn. Trappa i forstova er dreia i ein annan retning og i golvet ser ein lemmen ned til potetkjellaren.<\/p>\n

Bruken av romma var stort sett den same som i gamlehuset, men bua har her f\u00e5tt funksjon meir som ei bestestove. Senga til framandfolket st\u00e5r her framleis, men ein har f\u00e5tt buakammerset i tillegg, som eit ekstra soverom. P\u00e5 veggen i nordvestre kroken av bua finn ein inskripsjonen: \u00ab1831 TT og IJDG\u00bb som st\u00e5r for Tore Toreson og Ingeborg Jensdotter Gr\u00f8daland. Dei vart gifte 24. mars 1830 og bygde Torehuset d\u00e5 garden vart delt mellom Ingeborg og broren. Dei budde her og fekk 12 born. Bua hadde framleis ikkje omn, men likevel \u00e5t dei julem\u00e5ltida her.<\/p>\n

Torestova er ein nyare del av huset. Den har fungert som ei k\u00e5rstove, med eigen inngang. Det er \u00f2g spor etter skorstein. P\u00e5 loftet over Torestova ligg ein verkstad. I dette huset har det budd folk til slutten av 1950-\u00e5ra.<\/p>\n

I dag er Torehuset innreidd slik familien levde i 1920-30-\u00e5ra.<\/p>\n

L\u00f8ene<\/strong><\/span>
\nDen eldste l\u00f8a blei \u00f8ydelagt i storm i 1969, men Rogaland Folkemuseum bygde henne opp att d\u00e5 dei overtok bruket. Ein legg merke til at det ikkje er l\u00e5vebru p\u00e5 denne l\u00f8a, noko ein finn p\u00e5 l\u00f8a som h\u00f8yrer til Torehuset.<\/p>\n

L\u00f8ene er grindabygde. Ser ein p\u00e5 reisverkkonstruksjonane i l\u00f8ene, ser ein at det stort sett er skipsmaterial. Her fins b\u00e5de master, r\u00e6r og dekksbjelkar.<\/p>\n

Omr\u00e5det rundt <\/span>
\n<\/strong>Museet p\u00e5 Gr\u00f8daland ligg nydeleg til med utsikt over sj\u00f8en. Her er eit fint utgangspunkt for turar p\u00e5 Kongevegen. Kongevegen er ein tursti langs sj\u00f8en fr\u00e5 Husvegg til N\u00e6rland. P\u00e5 Gr\u00f8daland er det gode parkeringstilh\u00f8ve og merka sti til turvegen b\u00e5de gjennom Gr\u00f8dalandskogen og gjennom tunet. Turen s\u00f8rover til Husvegg er til d\u00f8mes 4,9 km og nordover til Obrestad hamn er det 2,5 km. Det er rullesteinstrender i dette omr\u00e5det. Her er noko av den finaste rullesteinsvegetasjonen i Noreg. Dette omr\u00e5det inneheld 176 ulike planteartar i tillegg til ein del mosar og ein rik algeflora i sj\u00f8en utanfor (Thomsen1996; Kongevegen i H\u00e5).<\/p>\n

Kolboring<\/span><\/strong><\/p>\n

P\u00e5 Gr\u00f8dalandstranda finn ein eit minnesmerke etter kolboringa p\u00e5 Gr\u00f8daland. I 1873 vart det bora 133 meter ned, like til grunnfjellet, utan \u00e5 finna kol. Langs turvegen finn me mellom anna gravfelt og gravhaugar, merke etter skipsopphogging, st\u00f8er, naust, kvernhus og t\u00f8rkehus. I boka Kongevegen i H\u00e5 <\/em>er strekningane langs turstien godt skildra og det er kart med lokale namn.<\/p>\n

Fr\u00e5 parkeringsplassen er det \u00f2g merka sti inn til “stemmen” i Gr\u00f8dalandskogen. P\u00e5 vinteren kan det vera bra sk\u00f8yteis der. Ellers er det eit rikt fugle-, plante- og insektsliv rundt vatnet her. Det er N\u00e6rb\u00f8 Skogplantingslag som eig skogen. Den er planta p\u00e5 1960-talet p\u00e5 jorda som hadde tilh\u00f8yrt Toregarden.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Her finn du husa etter to av gardsbruka p\u00e5 sine…<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":71,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-6","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\nOm Gr\u00f8daland - Gr\u00f8daland<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nn_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Om Gr\u00f8daland - Gr\u00f8daland\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Her finn du husa etter to av gardsbruka p\u00e5 sine...\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Gr\u00f8daland\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-content\/uploads\/sites\/8\/2015\/05\/grodaland-oversikt.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1920\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"1048\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"6 minutt\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/\",\"name\":\"Om Gr\u00f8daland - Gr\u00f8daland\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/8\\\/2015\\\/05\\\/grodaland-oversikt.jpg\",\"datePublished\":\"2016-06-20T08:44:10+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/8\\\/2015\\\/05\\\/grodaland-oversikt.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/8\\\/2015\\\/05\\\/grodaland-oversikt.jpg\",\"width\":1920,\"height\":1048},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/om-grodaland\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Om Gr\u00f8daland\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/\",\"name\":\"Gr\u00f8daland\",\"description\":\"One of the prettiest and best preserved museum farms\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/grodaland\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nn-NO\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Om Gr\u00f8daland - Gr\u00f8daland","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/","og_locale":"nn_NO","og_type":"article","og_title":"Om Gr\u00f8daland - Gr\u00f8daland","og_description":"Her finn du husa etter to av gardsbruka p\u00e5 sine...","og_url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/","og_site_name":"Gr\u00f8daland","og_image":[{"width":1920,"height":1048,"url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-content\/uploads\/sites\/8\/2015\/05\/grodaland-oversikt.jpg","type":"image\/jpeg"}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Est. reading time":"6 minutt"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/","url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/","name":"Om Gr\u00f8daland - Gr\u00f8daland","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-content\/uploads\/sites\/8\/2015\/05\/grodaland-oversikt.jpg","datePublished":"2016-06-20T08:44:10+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nn-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nn-NO","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-content\/uploads\/sites\/8\/2015\/05\/grodaland-oversikt.jpg","contentUrl":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-content\/uploads\/sites\/8\/2015\/05\/grodaland-oversikt.jpg","width":1920,"height":1048},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/om-grodaland\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Om Gr\u00f8daland"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/#website","url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/","name":"Gr\u00f8daland","description":"One of the prettiest and best preserved museum farms","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nn-NO"}]}},"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/users\/7"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":191,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/6\/revisions\/191"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/media\/71"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/grodaland\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}