{"id":8779,"date":"2021-11-22T13:05:53","date_gmt":"2021-11-22T11:05:53","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/?p=8779"},"modified":"2021-11-22T19:55:22","modified_gmt":"2021-11-22T17:55:22","slug":"filosofen-i-havgapet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/filosofen-i-havgapet\/","title":{"rendered":"Filosofen i havgapet"},"content":{"rendered":"\n
Maria Mjaaland Sele kjem, som namnet seier, fr\u00e5 Sele i Klepp, med Nordsj\u00f8en som n\u00e6rmaste nabo. F\u00f8dd j\u00e6rbu, alts\u00e5, i 1989, og europear blei ho i 2009, d\u00e5 ho drog til England for \u00e5 studera. Ni \u00e5r seinare hadde ho doktorgrad i filosofi, og delar av 2021 har ho brukt p\u00e5 \u00e5 n\u00e6rlesa Arne Garborg sin roman Trette menn<\/em> for \u00e5 finna ut korleis j\u00e6rdiktaren var som filosof.<\/p>\n\n\n\n Sj\u00f8lv om ho vaks opp p\u00e5 ein gard, der gaardsarbeid sj\u00f8lvsagt var det sentrale, var Maria tidleg oppteken av kunst. Ho ber framleis stolt tittelen \u00abPrima Ballerina\u00bb etter ein 12-\u00e5rig ballettkarriere fr\u00e5 barndommen. D\u00e5 ho blei eldre, retta ho fokus mot song og musikk \u2013 og ho kan framleis spela litt gitar og piano, sj\u00f8lv om hun ikkje lenger har tolmod til nokre av delane. Ho er nummer to i ei rekke av fire s\u00f8sken.<\/p>\n\n\n\n \u00abMen eg likar \u00e5 seia at eg er eldst, eg er berre ikkje f\u00f8dd f\u00f8rst\u00bb, ler ho. <\/p>\n\n\n\n Ho har tatt oss med til havgapet sitt, til Sele, familiehytte ved steinstranda \u2013 og Mariabu, den perfekte tenkestaden for ein filosof, der ho skreiv store delar av doktorgraden sin. \u00abEg har alltid hatt eit spesielt forhold til j\u00e6rstrendene, og har flykta ned til hytta.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Det var farfarens bror som bygde den, og n\u00e5r han d\u00f8ydde gjekk hytta tilbake til garden.<\/p>\n\n\n\n \u00abHo er vel ekstra spesiell for meg, for rett ved sida av hovedhytta st\u00e5r Mariabu. Eg og pappa restaurerte henne, og etter det blei ho heitande Mariabu. Det blei ein plass eg har tilbrakt mange timar.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Store delar av doktoroppg\u00e5va hennar blei skriven der, p\u00e5 post-its som fremdeles henger p\u00e5 veggane.<\/p>\n\n\n\n \u00abHeilt sidan eg var lita har eg alltid spurd og gravd og lurt p\u00e5 alt mellom himmel og jord \u2013 til mine foreldre og l\u00e6rarar sin skrekk. Eit vanleg svar var aldri nok for meg, eg m\u00e5tte finna ut kvifor og korleis og koma meg under huda p\u00e5 alt. Og d\u00e5 eg gjekk musikklinja p\u00e5 vidareg\u00e5ande blei eg introduserte for musikkfilosofi. Br\u00e5tt blei mine to store interessar samla \u2013 i \u00e5 tenka og forska p\u00e5 musikk.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt vidareg\u00e5ande p\u00e5 Lundehaugen i Sandnes, drog ho til England for \u00e5 studera filosofi og estetikk.<\/p>\n\n\n\n \u00abFarfar sa alltid at han ikkje skj\u00f8na kvifor eg plent skulle vera p\u00e5 den andre sida av vatnet. Men sj\u00f8lve draiven min er \u00e5 finna ut av ting, anten det er korleis en bilmotor verkar eller korleis me kan utrykka kjensler.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Ho tok bachelor, mastergrad, og til slutt doktorgrad ved The University of Southampton.<\/p>\n\n\n\n \u00abEin kan vel seia at eg forska p\u00e5 korleis musikk p\u00e5verkar oss. Korleis me h\u00f8yrer, opplever og forst\u00e5r musikk. Filosofi er liksom det feltet kor ein kan bruka timar p\u00e5 tenka, forska og finna ut av ting. Ikkje berre vitenskapelege ting, men alle ting! Om kunst, forst\u00e5ing, om menneskesinnet. Det er interessant, d\u00e9t!\u00bb<\/p>\n\n\n\n Vel heime begynte ho \u00e5 lesa Arne Garborg. Ho vart interessert i den store forfattaren og tenkaren som kom fr\u00e5 J\u00e6ren, som henne sj\u00f8lv, og blei ekstra inspirert d\u00e5 ho bes\u00f8kte Garborgsenteret. Her fekk ho \u00f2g eit tips om den filosofiske romanen Trette menn<\/em>.<\/p>\n\n\n\n \u00abDet tok berre to sider f\u00f8r jeg f\u00f8lte at eg og Arne hadde hatt mye \u00e5 snakke om. Og d\u00e5 var det gjort. Eg har lese Trette menn 30-40 gonger n\u00e5. Det g\u00e5r i Garborg-sitat heime.\u00bb<\/p>\n\n\n\n Ho ler igjen. Ho er gift og busett i Stavanger med ein arkeolog.<\/p>\n\n\n\n \u00abDet finst fleire m\u00e5tar \u00e5 vera filosof p\u00e5. Eg skil ofte mellom akademisk og praktisk filosofi. N\u00e5r me h\u00f8yrer eller les om filosofi, er det gjerne den akademiske typen me tenker p\u00e5, slikt som professorar held p\u00e5 med. Denne typen filosofi har lite med \u00ab\u00e5 henta steidn, koga eple eller stedla m\u00e6 dyr\u00e5\u00bb \u00e5 gjera. Arne Garborg, derimot, var ein praktiserande filosof. Gjennom b\u00f8kene sine pr\u00f8ver han, som Sokrates, \u00e5 rettleia og hjelpa andre menneske.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
<\/figure><\/li>
<\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n