Veslem\u00f8y sj\u00f8lv st\u00e5r p\u00e5 sokkel utanfor r\u00e5dhuset i Time, Garborg sin heimkommune, men Haugtussa har ikkje f\u00e5tt nokon plass i nabokommunen H\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Ingen annan plass enn det tunet, iallfall, som me svingar inn p\u00e5 n\u00e5, og huset ved sida av. Det var her diktaren leigde seg eit rom vinteren og v\u00e5ren 1895 og fullf\u00f8rte forteljinga om Veslem\u00f8y.<\/p>\n\n\n\n Han st\u00e5r og ventar p\u00e5 oss, Trygve \u00d8demotland, bonden som hyggeleg svarte ja d\u00e5 me inviterte oss sj\u00f8lve. <\/p>\n\n\n\n “Me kjem p\u00e5 bes\u00f8k!” sa me.<\/p>\n\n\n\n “Ja ja”, sa han.<\/p>\n\n\n\n Han er ung, bur p\u00e5 garden med kona si og tri ungar. Han var knapt tjue d\u00e5 han kj\u00f8pte seg eigen gard \u2013 med dette huset fr\u00e5 1889.<\/p>\n\n\n\n Huset var noks\u00e5 nytt, og det var sv\u00e6rt, og det var flott, d\u00e5 Garborg kom tuslande ein vinterdag i 1895. Det er framleis fint her. Ein j\u00e6rsk bondeidyll. Trygve og familien passar godt p\u00e5 huset sitt. Han helsar, og han ler litt, og han peikar omkring og fortel. Han kjenner godt til historia om Garborg som skreiv Haugtussa, og me kjenner at huset har vore heldig. Huset har vore heldig som har f\u00e5tt ein eigar som bryr seg, som steller med det, som tar vare p\u00e5 historia som omsluttar det. Trygve er engasjert, kunnskapsrik og str\u00e5lande blid.<\/p>\n\n\n\n Han er like gild som huset sitt. <\/p>\n\n\n\n Sj\u00e5f\u00f8ren, direkt\u00f8ren, eller Inger Undheim som ho heiter, oppdagar ein katt p\u00e5 tunet, og l\u00f8ftar den opp, og held rundt den, og kosar litt med den.<\/p>\n\n\n\n “Heiter han Mons?” sp\u00f8r ho, men bonden avkreftar det.<\/p>\n\n\n\n “Eg kallar han Mons”, seier ho og eg kan sj\u00e5 korleis ho syng inni seg.<\/p>\n\n\n\n Sm\u00e5sporven gjeng i tunet ” Ho heiter eigentleg \u2026”, kviskrar Trygve til meg. Eg vel \u00e5 stryka ut namnet i teksten i fall Inger kjem til \u00e5 lesa dette. Ho vil jo s\u00e5 gjerne at katten skal heita Mons. <\/p>\n\n\n\n Trygve peikar opp p\u00e5 s\u00f8rveggen av huset. Han peikar p\u00e5 det midtste vindauget i andre etasje.<\/p>\n\n\n\n Der.<\/em><\/p>\n\n\n\n “Der er det”, seier han.<\/p>\n\n\n\n “Der er det”, tenker eg.<\/p>\n\n\n\n “Mons,” seier Inger. “Sj\u00e5.”<\/p>\n\n\n\n “Der sat han og skreiv”, seier Trygve.<\/p>\n\n\n\n “Der sat han og skreiv”, tenker eg.<\/p>\n\n\n\n Me pustar andektig, men ikkje lenge. For Trygve begynner \u00e5 g\u00e5. Han g\u00e5r mot inngangsd\u00f8ra og eg f\u00f8lger etter. Inger set fr\u00e5 seg katten og kjem etter meg, og katten kjem etter henne, men snur seg f\u00f8r den kjem til trappa. Garborg? Haugtussa?<\/em> Katten kunne kje brydd seg mindre.<\/p>\n\n\n\n “Ha det, Mons.”<\/p>\n\n\n\n Trygve viser oss det koselege kj\u00f8kkenet, stova med utsyn mot vest og solnedgangar og alveland; og han viser oss detaljar fr\u00e5 det gamle huset, og skildrar huset for oss s\u00e5nn at me kan sj\u00e5 det f\u00f8re oss slik det var p\u00e5 Garborg si tid. S\u00e5 tar han oss med opp trappa, den som ogs\u00e5 diktaren gjekk i.<\/p>\n\n\n\n Vel oppe i andre etasje g\u00e5r me fr\u00e5 rom til rom, fr\u00e5 barnerom til barnerom, og me studerer takkonstruksjonen, treverket, den originale romdelinga \u2013 og s\u00e5… f\u00e5r me endeleg koma inn p\u00e5 rommet til yngstemann, f\u00f8rsteklassingen som end\u00e5 ikkje har kome heim fr\u00e5 skulen, og som n\u00e5 bur i rommet der Garborg tenkte ut troll og haugkallar, djevlar og m\u00e5neskinsm\u00f8yar, snakkande trer\u00f8ter og trolldomsdrykk. Her er det det, det var her det var, her han sat og skreiv, sat og sov, eller kanskje han l\u00e5g og sov, og det er her han m\u00e5 ha sett ut vindauget og ned p\u00e5 tunet.<\/p>\n\n\n\n Her oppe er det leiker og senget\u00f8y med Egner-figurar p\u00e5. Fr\u00e5 veggen gliser Lynet McQueen. Men at det er eit gammalt rom er tydeleg p\u00e5 det flotte treverket, og det er ikkje vanskeleg \u00e5 sj\u00e5 f\u00f8re seg Garborg ved vindauget, med tynt h\u00e5r p\u00e5 hovudet, papir og blekk i handa, folketonar i hjartet og rim p\u00e5 tunga.<\/p>\n\n\n\n Diktverket hadde han begynt p\u00e5 hausten f\u00f8r, p\u00e5 hytta Kolbotn i Tynset og i familieheimen Labr\u00e5ten i Asker. Eitt av dikta hadde jamvel st\u00e5tt p\u00e5 trykk f\u00f8r jul i 1894, i den aller f\u00f8rste utg\u00e5va av Syn og Segn. Den femte januar var han p\u00e5 plass p\u00e5 J\u00e6ren for \u00e5 gjera verket ferdig. Garborg kom til \u00e5 flytta litt rundt, men mesteparten skreiv han p\u00e5 Torland. Han var p\u00e5 turar over heile J\u00e6ren, trefte folk som inspirerte og han koste seg med det gr\u00e5e og omskiftelege j\u00e6rv\u00earet som skulle bli ein sentral kulisse i teksten.<\/p>\n\n\n\n “J\u00e6deren ser egentlig storartet ud under sit graaprikkede Vinterd\u00e6kke”, skriv han til Hulda sjuande februar. “Den evige Tuding og Susing udenfor gir nu om Kveldene et Indtryk som om jeg sad i en Kahyt alene ude paa Havet.” Og dagen etter: “Efter et par Dages Graaveir med Storm og Yl i alle V\u00e6gge \u2013 uhyggelig; D\u00f8dningesang, d\u00e6mpet jamrende, mangestemmig, uendelig; f\u00e6lt stemningsfuld \u2013 er det nu blankt og Sol igjen (med nogen Kuling).”<\/p>\n\n\n\n Men han hadde tid til mangt: i l\u00f8pet av januar og februar skreiv han 33 avisartiklar!<\/p>\n\n\n\n Den \u00e5ttande mars skriv han dette til Hulda: “Jeg skal ta fatt paa Helvede nu, og saa er eg snart ovenpaa”. Det innebar at han var ferdig med to tredelar og skulle ta til p\u00e5 bolken “I Skarekula” der Veslem\u00f8y m\u00f8ter alle dei underjordiske, til og med djevelen \u2013 som minner ikkje s\u00e5 lite om svenskekongen.<\/p>\n\n\n\n Ein dag fekk han bes\u00f8k p\u00e5 rommet av ein kjenning, forfattar og journalist Jon Line, som skreiv f\u00f8lgande:<\/p>\n\n\n\n Eg pikka p\u00e5 d\u00f8ra ein dag. Han sat med arbeidet sitt d\u00e5 eg kom inn.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u2013 Kva tru det er for noko gildt du skriv p\u00e5 no? frega eg.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u2013 \u00c5, det vert visst ikkje mykje tess. Og det g\u00e5r helst b\u00e5de seint og skeivt \u2013 som \u00e5 sl\u00e5 sulletopp p\u00e5 \u00e5kerreina.<\/em><\/p>\n\n\n\n Eg var s\u00e5 djerv at eg spurde om eg kunne f\u00e5 kika i arbeidet hans, og han skauv manuskriptet borttil meg. Det var folio-ark med tett skrift og mange rettingar.<\/em><\/p>\n\n\n\n Eg for over det med augo, las eitt vers, og to. D\u00e5 kjende eg versem\u00e5let og tonen med, og sette i \u00e5 syngja s\u00e5 det ljoma i huset.<\/em><\/p>\n\n\n\n Lensmannskona kika i d\u00f8ra. Ho trudde kanskje det var Garborg som tok p\u00e5 \u00e5 syngja renneviser og slikt, han kunne vera truande til noko av kvart, den Garborg’en. Men d\u00e5 ho s\u00e5g det berre var meg, smilte ho og let att d\u00f8ra.<\/em><\/p>\n\n\n\n Det var den Haugtussa-songen “\u00c5 stakkar kor du kulsar, du snille smalen min, i dette ruskeregnet og denne v\u00e5te vind”.<\/em><\/p>\n\n\n\n Garborg sat og smolka og lo, og d\u00e5 eg hadde songe dei fem versa, s\u00e5g eg han var komen rett i godlaget.<\/em><\/p>\n\n\n\n \u2013 Du kan den tonen, du au! sa han.<\/em><\/p>\n\n\n\n Det var ein gammal visetone som dei song p\u00e5 J\u00e6ren d\u00e5 eg var sm\u00e5gut. Hellest er det fleire dikt i “Haugtussa” som kan syngjast med kjende visetonar. Garborg har kunna dei, som rimeleg er.<\/em><\/p>\n\n\n\n Men eg er alts\u00e5 den f\u00f8rste som har songe “Haugtussa-songar”.<\/em><\/p>\n\n\n\n Og det kan eg mest gjera meg til av.”<\/em><\/p>\n\n\n\n Det gjer sj\u00e5f\u00f8ren \u00f2g. Ho er s\u00e5 glad ho er p\u00e5 nett dette rommet. Og bonden er glad for \u00e5 visa det fram.<\/p>\n\n\n\n Eg er glad for \u00e5 f\u00e5 ta bilde av dei.<\/p>\n\n\n\n Tidleg i april reiste han heim til Labr\u00e5ten og femte mai var boka i sal. Det gjekk alts\u00e5 rimeleg raskt, fr\u00e5 den skissa han kom til J\u00e6ren med fire m\u00e5nader tidlegare til meisterverket l\u00e5g i bokhandelen. Og s\u00e5 skreiv han ein straum av avisartiklar samstundes\u2026<\/p>\n\n\n\n Trykkemanuskriptet ligg hos Nasjonalbiblioteket, og der kan me sj\u00e5 korleis Garborg arbeidde p\u00e5 mikroniv\u00e5. Ei av dei mest kjende setningane hans utvikla seg slik:<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 m\u00e5 me g\u00e5. Me forl\u00e9t rommet, g\u00e5r ned same trappa som Garborg m\u00e5 ha sprunge i, ut den same d\u00f8ra og st\u00e5r p\u00e5 nett det same tunet.<\/p>\n\n\n\n “Mons!” ropar sj\u00e5f\u00f8ren. “Ha det! Ha det!”<\/p>\n\n\n\n Og eg tenker at dei er fine folk, dei som bur her. Ganske heldige er dei \u00f2g. B\u00e5de menneska og dyra. Og Haugtussahuset.<\/p>\n\n\n\n Kjelder: Me fyk over sletta som eit olja kulelyn. Bilen er…<\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":7973,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-7957","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nytt-fra-garborgsenteret","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/11\/20200918oej_03-1024x732.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/11\/20200918oej_14-972x1024.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n
og tippar korn og ribbar str\u00e5
og hev s\u00e5 god ein une
og ler \u00e5t katten gr\u00e5.
Pip, pip, det s\u00e5 seg lagar
alle dagar,
at Monsemann meg jagar,
men kan meg aldri f\u00e5.<\/em><\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/11\/20200918oej_32bearb-1024x725.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2020\/11\/20200918oej_38-1024x768.jpg\")
so lyt me stundom Lerka tru,
so vil me stundom Lerka tru,
me stundom \u00f2g maa Lerka tru,
so vil me Lerkesongen tru<\/s>,
So maa me Lerkesongen tru<\/em>,
som lovar Vaar.<\/em><\/p>\n\n\n\n
Johs. A. Dale: Garborg-studiar<\/em>, Samlaget 1969.
Arne Garborg: Haugtussa<\/em>, Time kommune 2006 (spr\u00e5kmodernisert av Sigbj\u00f8rn Reime).
Tor Obrestad: Jon Line – kulturberar og pos\u00f8r<\/em>, Commentum 2015.<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"