{"id":7715,"date":"2023-01-20T10:57:00","date_gmt":"2023-01-20T08:57:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/?p=7715"},"modified":"2025-11-25T18:20:52","modified_gmt":"2025-11-25T16:20:52","slug":"arne-og-hulda-garborg-sine-verk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/","title":{"rendered":"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg"},"content":{"rendered":"\n

Visste du at ekteparet Garborg er mellom dei mest produktive forfattarane Noreg har hatt? Til saman skreiv dei kring 70 b\u00f8ker, fleire av dei klassikarar. Her f\u00e5r du eit lite oversyn, og kanskje lyst til \u00e5 lesa ei bok du aldri hadde h\u00f8yrt om?<\/p>\n\n\n\n

I staden for \u00e5 presentera b\u00f8kene etter forfattar, har me vald \u00e5 visa dei som ein samla forfattarskap. Arne og Hulda Garborg levde i takt, hjelpte kvarandre med tekstar og prosjekt, og var opptekne av mange av dei same problemstillingane. Arne (1851-1924) var 11 \u00e5r eldre enn Hulda (1862-1934), som til gjengjeld levde i 10 \u00e5r etter at mannen gjekk bort. Tyngdepunktet i forfattarskapen hans kjem naturleg nok tidlegare enn hennar, men det litter\u00e6re samspelet mellom dei d\u00e5 dei begge er p\u00e5 h\u00f8gda i 1890-\u00e5ra er unikt i den norske bokheimen, og f\u00f8regrip litteraturhistoria p\u00e5 fleire m\u00e5tar.<\/p>\n\n\n\n

1870-\u00e5ra<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Smaa-stubber af Alf Buestreng<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1873. “Alf Buestreng” var den unge Garborgs psevdonym d\u00e5 han skreiv i avisene og sm\u00e5stubbane var tidlegare publiserte tekstar som n\u00e5 kom i bokform.<\/p>\n\n\n\n

Henrik Ibsen’s “Keiser og Galil\u00e6er”. En kritisk Studie af G.<\/em><\/strong> Arne Garborg, 1873. Den unge artium-studenten gjorde seg skuldig i s\u00e5kalla “fadermord” p\u00e5 landets fremste dramatikar, trass i at han opprinneleg var ein stor beundrar av Ibsen. Etter kvart blei han ogs\u00e5 ein ivrig kritikar av dramatikaren, men dette er f\u00f8rste gongen han gjer det offentleg. Arne gjorde seg synleg mellom dei intellektuelle i hovudstaden med denne boka, som framleis skal vera noregshistorias lengste bokmelding.<\/p>\n\n\n\n

Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbev\u00e6gelse<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1877. N\u00e5r Garborg hadde noko viktig \u00e5 seia om nynorsk, skreiv han det oftast p\u00e5 dansknorsk. Det var mellom dei dansknorske han kunne vinna fleire over p\u00e5 si side. Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbeveg\u00e6lse<\/em> angav nye argument for m\u00e5lsaka og vart st\u00e5ande som r\u00f8rsla sitt viktigaste manifest. Forfattaren sj\u00f8lv hadde nyleg l\u00e6rt seg nynorsk p\u00e5 eiga hand, og skulle gjennom heile livet koma til \u00e5 skapa og gjenskapa nye og gamle skrivem\u00e5tar. Etter denne boka stod han fram som sj\u00f8lve nynorskf\u00f8raren, den tredje etter nemnde Aasen og A. O. Vinje. Posisjonen hadde han livet ut, og m\u00e5lmannen var med p\u00e5 \u00e5 stifta b\u00e5de Det norske samlaget, Den norske Forfatterforening, Noregs M\u00e5llag og Det Norske Teatret.<\/p>\n\n\n\n

Gud signe Norigs land<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1878. Hans einaste salme, opphaveleg med tittelen Norsk Fedralandssong<\/em>, stod p\u00e5 trykk i hans eiga avis Fedraheimen<\/em>, den 15. mai 1878. Songen vart ein skikkeleg hitt etter d\u00e5tidas forhold. “Den nynorske nasjonalhymna” var skriven til melodien God Save the King<\/em>, men dei neste f\u00f8rti \u00e5ra skulle kring tjue norske komponistar setja sine eigne tonar til. Garborg komponerte \u00f2g ein eigen melodi til den, som han heldt for seg sj\u00f8lv. Gud signe Norigs land<\/em> blei den teksten han tente mest pengar p\u00e5 i si levetid. Ho er salme 756 i den norske salmeboka, der Arne ogs\u00e5 er representert med diktet “B\u00f8n” (fr\u00e5 Haugtussa<\/em>) og som omsetjar. <\/p>\n\n\n\n

Ein fritenkjar<\/strong>.<\/em> Arne Garborg, 1878. Arne kalla henne sj\u00f8lv “forteljing”, men me kan godt kalla henne roman. Ho gjekk f\u00f8rst som f\u00f8ljetong i Fedraheimen<\/em>, fr\u00e5 desember dette \u00e5ret til april 1879. I 1881 kom ho ut i bokform. Boka blir ofte sett p\u00e5 som Garborgs skj\u00f8nnlitter\u00e6re debut, sj\u00f8lv om ho var sj\u00f8lvpublisert og han hadde skrive dikt for aviser tidlegare. Boka gav han eit rykte som gudlaus radikalar, noko som valda han store problem i \u00e5ra som kom, mellom anna med Stortingets avslag p\u00e5 s\u00f8knaden hans om forfattarstipend i 1882. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

1880-\u00e5ra<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Bondestudentar<\/strong>. <\/em>Arne Garborg, 1883. Arne Garborgs gjennombrotsroman, og p\u00e5 mange m\u00e5tar nynorskens kunstnarlege gjennombrot. Ein danningsroman som skildrar vanskane med \u00e5 koma fr\u00e5 landet og framst\u00e5 som student og byborgar i Kristiania. Ein av dei mest lesne romanane i Noreg, d\u00e5 han blei mykje brukt som pensumlitteratur heilt fram til 1990-talet. Boka tar f\u00f8re seg utdanningsproblematikken i det fattige landet Noreg. Dei sosiale skilnadane mellom by og land er store, og gjennom den ber\u00f8mte hovudpersonen Daniel Braut ser me kor ynkeleg ein kan bli n\u00e5r ein ikkje f\u00e5r anledning til \u00e5 “vera seg sj\u00f8lv”. Den skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfattarskapen til Garborg blei ofte inndelt i “j\u00e6rb\u00f8ker” og “kristianiaromanar” og Bondestudentar<\/em> kan seiast \u00e5 vera f\u00f8rste boka i begge kategoriane.<\/p>\n\n\n\n

Forteljingar og Sogur<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1884. Novellesamling som skaffa Arne nye, unge og entusiastiske lesarar. Mest kjend er novella “Ungdom”, eit innlegg i den s\u00e5kalla “hanskedebatten<\/a><\/em>” Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson sette fyr p\u00e5. Bj\u00f8rnson var ein mann Arne fr\u00e5 denne tida hadde eit komplisert forhold til, og som eskalerte til rein fiendskap d\u00e5 m\u00e5lsaka spissa seg p\u00e5 1890-talet.<\/p>\n\n\n\n

Sover\u00e5d.<\/strong> Arne Garborg, 1886. Reisebrev fr\u00e5 Paris, trykt i Fedraheimen<\/em> som f\u00f8ljetong i februar 1886. Garborg har reist ut for \u00e5 gjera ferdig romanen Mannfolk<\/em>, men ei valdsb\u00f8lge skremmar han s\u00e5 han ikkje f\u00e5r sova. Med m\u00e5larvennane Harriet Backer og Kitty Kielland si hjelp g\u00e5r han for \u00e5 kj\u00f8pa ein revolver til sj\u00f8lvforsvar. Morsom forteljing som blei tatt med i Garborg sine samla verk og gitt ut som boksingel av Garborgsenteret i 2021, b\u00e5de i original og spr\u00e5kmodernisert.<\/p>\n\n\n\n

Mannfolk<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1886. Kristianiaromanen som endra Garborgs liv og som stadfesta folkets syn p\u00e5 han som radikalar. Boka kom ut i ei dramatisk tid for norsk litteratur og ytringsfridom, i kj\u00f8lvatnet av “Albertine-saka”, “J\u00e6ger-saka” og “Kielland-saka”. “Mannfolk-saka” fekk som konsekvens at Garborg mista stillinga som fast revisor p\u00e5 Stortinget. Stortingsb\u00f8ndene likte d\u00e5rleg at Garborg i denne boka problematiserte ekteskapet som institusjon. Alexander Kielland, Christian Krohg og Hans J\u00e6ger var tre forfattarar Garborg hadde st\u00f8tta, og skuffelsen var stor d\u00e5 dei ikkje st\u00f8tta han tilbake. Ettersom han n\u00e5 stod utan fast inntekt flytta det nygifte Garborg-paret til hytta hans, Kolbotn, p\u00e5 Tynset. Dette blei innleiinga p\u00e5 ein meir produktiv fase i forfattarskapen og skulle gje han eit internasjonalt gjennombrot. Mannfolk<\/em> er ein naturalistisk roman som diskuterer moralen i samtidas Kristiania og som set fram forslag til korleis folk kunne f\u00e5 det betre, som \u00e5 gje kvinna betre vilk\u00e5r og mann og kvinne h\u00f8ve til \u00e5 bu saman utan \u00e5 vera gifte. For dette blei Garborg sett p\u00e5 som landets farlegaste mann. <\/p>\n\n\n\n

Fri Skilsmisse<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1888. Den nygifte forfattaren kom med ein radikal og omstridt pamflett som kommentar i hanskedebatten. Undertittelen er “Indl\u00e6g i Diskussionen om Ki\u00e6rlighed”.<\/p>\n\n\n\n

Uforsonlige<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1888. Arne Garborgs f\u00f8rste skodespel, politisk og omstridt i hans levetid, blei ikkje nokon umiddelbar suksess. Han mislukkast i \u00e5 finna eit teater som vil setja det opp d\u00e5 det er nytt, og det blei heller aldri spelt i hans levetid. Det kom imidlertid ut i bokform og vart bannlyst fr\u00e5 det offentlege.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

1890-\u00e5ra<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Kolbotnbrev<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1890. Garborg l\u00f8gnaste bok er ogs\u00e5 eit kunstnarleg meisterverk, sjangeroverskridande essaykunst som tar utgangspunkt i hytta Kolbotn. Her spelar han p\u00e5 alle dei formale strengene som finst og finn opp nokre nye. Boka tar utgangspunkt i artiklar (“brev”) publiserte i avisa Fedraheimen, men blir grundig bearbeidd f\u00f8r dei kjem i bokform. Resultatet er eitt, eller fleire (alt etter korleis ein ser det), essay med innslag av fiksjon. Boka har vorte mykje brukt som kjelde til ekteparet Garborgs liv fordi ho tar for seg tida f\u00f8r og etter dei gifta seg. Med mykje humor og finkjensle skildrar forfattaren kona si, den vesle sonen sin, samt vennar og uvennar. Han diskuterer tema som dukkar opp igjen i seinare b\u00f8ker. Her finst inspirerte og spr\u00e5kleg energiske stykke naturlyrikk, komedie og ironi.<\/p>\n\n\n\n

Hanna Winsnes’s kogebok<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1890. Arne Garborgs mest kjende essay syner ironikaren p\u00e5 sitt beste. Han er i storform og gjev eit skuleeksempel p\u00e5 ironi, mykje brukt p\u00e5 universitetet heilt fram til i dag. Kokeboka til Hanna Winsnes var ein av dei mest selde kokeb\u00f8kene i Noreg p\u00e5 1800-talet, men f\u00f8reset stort kj\u00f8kken og store ressursar. Essayet vart opprinneleg skrive som ei satirisk bokmelding i tidsskriftet Samtiden<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Hj\u00e5 ho mor<\/strong>. <\/em>Arne Garborg, 1890. Ein naturalistisk roman som tok utgangspunkt i Hulda sin vanskelege oppvekst i Hedmark og Kristiania, og bearbeider denne til fiksjon. Garborg skreiv f\u00f8rst p\u00e5 dansk og kalla romanen Hos Mama<\/em>, f\u00f8r han i lag med Ivar Mortenson Egnund omsette teksten til nynorsk. Slik kunne boka koma ut i Norge og Danmark samstundes. Dette er nok det n\u00e6rmaste forfattarparet kom \u00e5 skriva ei bok saman. Ho stod i Arne sitt namn, men Hulda tr\u00e5dde fram som ein mogen romanforfattar allereie \u00e5ret etter, og m\u00e5tte ha l\u00e6rt mykje av samarbeidet.<\/p>\n\n\n\n

Trette menn<\/strong>.<\/em> Arne Garborg, 1891. Eit kunstnarleg v\u00e5gestykke og ei av dei mest avantgardistiske romanane som nokon gong er utgitt i Noreg. Romanen er ein av dei finaste d\u00f8ma p\u00e5 dekadansen mot slutten p\u00e5 attehundretalet og den europeiske “fin de siecle”-kjensla kjem tydeleg fram. Diktarfilosofen Garborg diskuterer tidstypiske stridsemne som nihilisme, etikk, menneskeverd og psykologi, kj\u00e6rleik og seksualitet. Ei av dei f\u00f8rste modernistiske b\u00f8kene i norsk litteratur og ei av Garborg sine kristianiaromanar.<\/p>\n\n\n\n

Et frit forhold<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1892. 31 \u00e5r gammal debuterte Hulda som romanforfattar. Mannen slo forn\u00f8gd fast at kona hadde skrive “ei merkeleg god bok”. Boka tar f\u00f8re seg kj\u00f8nnsroller og komplisert familieliv, to tema som skal oppta henne mykje gjennom heile forfattarskapen. Boka kan ogs\u00e5 lesast som ein kommentar til mannens Trette menn<\/em> fr\u00e5 \u00e5ret f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Fred<\/strong>.<\/em> Arne Garborg, 1892. Garborgs store romanklassikar loddar djupt i menneskesinnet og viser nokre av problema med den pietistiske helvetesredsla. Garborg bygde hovudpersonen Enok p\u00e5 faren Eivind og kona hans, Anna, p\u00e5 mora Ane. Det er ein psykologisk og lyrisk roman som, sj\u00f8lv om Garborg vurderte henne som naturalistisk, ogs\u00e5 er modernistisk. J\u00e6rromanen blir ofte nytta som kjelde til Arne Garborg sin vonde barndom, trass i at det er fiksjon. Fred<\/em> har vist seg \u00e5 vera Garborgs mest slitesterke roman og er framleis mykje lesen. Verkelegheitslitteratur hundre \u00e5r f\u00f8r Knausg\u00e5rd.<\/p>\n\n\n\n

Fra det m\u00f8rke Fastland<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1893. Essay med undertittelen Reiseindtryk fra Stavanger og J\u00e6deren<\/em>. I denne boka skapte Garborg eit mykje brukt omgrep, og ei oppfatning av det pietistiske J\u00e6ren som framleis lever. Presten og politikaren Lars Oftedal f\u00e5r gjennomg\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Jonas Lie. En udviklingshistorie.<\/em><\/strong> Arne Garborg, 1893. Ein kort biografi om sin venn og forbilde, forfattaren Jonas Lie.<\/p>\n\n\n\n

Norges Selvst\u00e6ndighetskamp fra 1814 til nu<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1894. Ettertida hugsar den politiske Garborg mest som m\u00e5lmann og menneskerettsforkjempar, men han stod ogs\u00e5 i bresjen for at Noreg skulle f\u00e5 sin fridom ifr\u00e5 Sverige, noko b\u00e5de denne boka og tallause avisartiklar syner.<\/p>\n\n\n\n

Haugtussa<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1895. Diktsyklusen om Veslem\u00f8y er blitt k\u00e5ra til 1800-talets fremste norske diktverk, og er eit av dei mest adapterte tekststykka i den norske bokheimen. Framleis blir det skrive ny musikk til dikta kvart \u00e5r. F\u00f8rst ute var Edvard Grieg, med det som blir rekna mellom hans beste verk, og i utlandet blir Haugtussa<\/em> gjerne knytt til komponisten. Ironisk nok er det verkets lyriske meisterskap som har hindra det i \u00e5 gjera suksess p\u00e5 andre spr\u00e5k, det komplekse samspelet mellom spr\u00e5klydar og innhald har synt seg nesten umogleg \u00e5 omsetja. Innhaldsmessig var det p\u00e5 mange m\u00e5tar nyskapande og har dei siste \u00e5ra m\u00f8tt fornya interesse som ein tidleg forl\u00f8par til fantasy-litteraturen. Det er ogs\u00e5 det f\u00f8rste norske diktverket med ei ung kvinne i hovudrolla. Ungjenta Veslem\u00f8y er synsk, lir svik i kj\u00e6rleik og blir bergtatt av Haugkallen. H\u00f8gj\u00e6ren og s\u00e6rleg omr\u00e5det kring Snorestad, der Garborg var heiagjetar som gutunge, blir ofte sett p\u00e5 som Veslem\u00f8y sitt landskap. I 1899 blei Haugtussa<\/em> k\u00e5ra til den beste norske diktsamlinga nokonsinne og ho ragar framleis h\u00f8gt i den norske litter\u00e6re kanon.<\/p>\n\n\n\n

M\u00f8dre<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1895. Hulda sin debut som dramatikar. Handlinga er lagt til landsbygda og har bygdesamfunnets organisasjonsform og verdinormer. To kvinner pressar, p\u00e5 kvar sin kant, fram avgjerder for s\u00f8nene sine som i st\u00f8rre grad tek omsyn til tradisjon enn til einskildmennesket. Hulda viser seg som ein tydeleg nyrealist idet ho skildrar “ekte” bondefolk p\u00e5 eit tun med gamle uthus. Ho l\u00e8t dei jamvel snakka dialekt. Dette var nytt og v\u00e5galt. Kristiania-borgarskapet lika det ikkje, og Dagbladet slakta stykket d\u00e5 det i 1905 blei sett opp p\u00e5 Christiania Theater med kong Oskar i salen. Formalt var Hulda tydeleg inspirert av Henrik Ibsen, men ho nytta sine eigne milj\u00f8 og problemstillingar.<\/p>\n\n\n\n

L\u00e6raren<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1896. Arne Garborgs andre og mest kjende skodespel handlar om Paulus, sonen til Enok Hove i Fred<\/em>. Han vil ta Jesus p\u00e5 alvor og leva etter hans l\u00e6re, selja alt og gjera det gode framfor \u00e5 be om tilgjeving for det vonde. L\u00e6raren er eit godt stykke, men vart ikkje sett opp f\u00f8r i 1914, d\u00e5 p\u00e5 Det Norske Teatret. <\/p>\n\n\n\n

Rationelt fj\u00f8sstell<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1896. Hulda fekk sitt gjennombrot med denne farsa, eller “folkekomedie” som den gjerne blei kalla, skriven i tradisjonen etter Ludvig Holberg. Stykket kom til \u00e5 bli sett opp s\u00e5 mange gonger p\u00e5 hennar eigne turnear med Det norske spellaget at det til slutt blei noregshistoria sitt mest spelte stykke. Dramaet g\u00e5r ut p\u00e5 at dottera i huset kjem heim etter eit \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8gskule, ho har f\u00e5tt nye impulsar og vil effektivisera arbeidet p\u00e5 garden. Verken foreldra eller kj\u00e6rasten forst\u00e5r seg p\u00e5 dette. Stykket har holdt seg godt og blir framleis sett opp i ny og ne. I 2013 rangerte Morgenbladet Rationelt fj\u00f8sstell<\/em> som eitt av dei ti viktigaste norske stykka i tida mellom Ibsen og Fosse.<\/p>\n\n\n\n

Heimestell<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1898. Den f\u00f8rste kokeboka p\u00e5 nynorsk kom i mange utg\u00e5ver og blei til slutt ein suksess. Den f\u00f8rste utg\u00e5va vart utgiven av Fedraheimen<\/em> og kunne delvis lesast som ein sk\u00f8yeraktig kommentar til hennar eigne og andre sine avisartiklar. Mannen Arne f\u00e5r gjennomg\u00e5 s\u00e5 det held n\u00e5r det gjeld oppvask og andre enkle gjerem\u00e5l. I tillegg til \u00e5 vera ei kokebok er det ogs\u00e5 ei folkeopplysingsbok der lesaren f\u00e5r l\u00e6ra korleis ein kan halda huset reint og ungane friske. Heimestell<\/em> blir ekstra underhaldande om ein les henne i lys av mannen Arne sitt bejubla essay om Hanna Winsnes’ kokebok, ei bok Hulda sj\u00f8lv nytta som ung husfrue i Kolbotn, noko dei skildra i Arnes Kolbotnbrev <\/em>og hennar eiga Fra Kolbotn og Andetsteds<\/em>. Hulda sj\u00f8lv ville at boka skulle vera for “smaae hushald, d\u00e5 helst p\u00e5 landet”. For kvar nye utg\u00e5ve vart boka fylt med fleire oppskrifter, nokre av dei heilt nye i Noreg. Samstundes vart ho meir sakleg og kanskje mindre litter\u00e6r interessant.<\/p>\n\n\n\n

Den bortkomne faderen<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1899. Denne lyriske romanen blir jamnt nemnd som Arne Garborgs siste skj\u00f8nnlitter\u00e6re meisterverk. Han skreiv henne d\u00e5 han var p\u00e5 veg inn i ein djup depresjon, som det skulle ta han eit par \u00e5r \u00e5 koma ut av. Etterp\u00e5 hadde han kanskje ikkje same skaparkrafta, sj\u00f8lv om intellektet var like skarpt og han skreiv mange gode b\u00f8ker fram til han d\u00f8ydde i 1924. I Den bortkomne faderen <\/em>fortset dramaet om H\u00f3ve-s\u00f8nene og sp\u00f8rsm\u00e5let om livsmeining. For \u00e5 f\u00e5 boka til \u00e5 henga saman med Heimkomin son, som kom nokre \u00e5r seinare, la forfattaren til fire nye kapittel p\u00e5 slutten. Det klargjorde kanskje bodskapen, men svekka romanen som litteratur.<\/p>\n\n\n\n

Hos Lindelands<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1899. Hulda synte at ho var ei av landets fremste farseforfattarar, og blei med dette stykket den f\u00f8rste kvinna som blir oppsett p\u00e5 Nationaltheatret. Med Edderkoppen<\/em> fem \u00e5r seinare blei ho den andre \u00f2g. I Hos Lindelands<\/em> harselerer ho med motestyrte og overflatiske kvinner som reint gl\u00f8ymer \u00e5 passa heim og barn. Hulda skulle markera seg som ein viktig feminist, ein s\u00e5kalla “forskjellsfemist”, som heile tida passa p\u00e5 at ikkje omsorgen for tredjeparten, barna, blei gl\u00f8ymt i likestillingsdebatten. <\/p>\n\n\n\n

Noahs ark<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1899. Farse der handlinga er lagt til Leipzig og Hulda harselerer muntert over ranglebohemens luftige kunstnarambisjonar og tvilsame arbeidsmoral.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Begynnelsen av 1900-talet<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Sovande sorg<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1900. Eit drama i tre akter om den norske fjellbygda, kj\u00e6rleik, svik og familieforhold. <\/p>\n\n\n\n

I Helheim<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1901. Diktsyklus med undertittelen Haugtussa 2<\/em> som skildrar Veslem\u00f8y si ferd gjennom Helheim, etter m\u00f8nster fr\u00e5 Dantes Den guddommelege komedie<\/em>. Oppf\u00f8lgaren n\u00e5dde ikkje heilt det kunstnariske niv\u00e5et til Haugtussa<\/em> og fekk heller ikkje same populariteten, men er interessant lesing for dei som lar seg fascinera av Veslem\u00f8y sitt fantasy-univers. <\/p>\n\n\n\n

Ivar Aasen<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1902. Ein kort biografi om nynorskens far, som var eit f\u00f8rebilde og ein bekjent av Arne.<\/p>\n\n\n\n

Norske folkevisor<\/em><\/strong>. Hulda Garborg, 1903. Eit lite hefte der Hulda Garborg definerte kva ho meinte folkeviser og folkevisedans var. Arbeidet med visene og dansen skulle bli mellom hennar st\u00f8rste kampsaker og var saman med arbeidet for folkedraktene med p\u00e5 \u00e5 definera henne som ein stor folkekulturpersonlegdomen. Utgjevar var Noregs ungdomslag og dei gjorde ein god jobb med marknadsf\u00f8ring og distribusjon. I l\u00f8pet av to \u00e5r var heftet seld i 15000 eksemplar.<\/p>\n\n\n\n

Song-dansen i Nor-Landi<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1903. Eit nytt hefte der Hulda ser p\u00e5 songdansen sine historiske r\u00f8ter. Skuffa samanliknar ho k\u00e5ra til songdansen i Noreg med F\u00e6r\u00f8yane sine, og set med det i gang ei stor r\u00f8rsle i Noreg: bondeungdomslaga sine danseringar.<\/p>\n\n\n\n

Fra Kolbotnen og andetsteds<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1903. Huldas dagbok fr\u00e5 den f\u00f8rste tida p\u00e5 Kolbotn som nygift er nok bearbeidd i ettertid, men teksten heldt friskheita og den naiviteten ei ung, nygift kone p\u00e5 fjellet sikkert kunne ha. Det gjorde henne berre betre. Teksten er truverdig, men er ogs\u00e5 klar og velskriven. I denne boka gjev ho si eiga versjon av dei hendingane mannen skildra i Kolbotnbrev<\/em>. Ei samlesing av dei to b\u00f8kene gjev ein heilt spesiell lesnad, b\u00e5de s\u00e5r og humoristisk, og innsyn i samlivet og forfattarparets kreative bruk av litter\u00e6re teknikkar.<\/p>\n\n\n\n

Liti Kersti<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1903. Hulda synte si interesse for folkediktinga ved \u00e5 adaptera forteljinga om Kersti til scena. Undertittelen er Eventyrspel med Song og Dans i tvo Vendingar<\/em>, og ho fekk her knytt mange av sine interesser saman: teater, folkedans, folkedikting og folkemusikk. Det blei vellukka. Hulda braut med den holbergske og ibsenske teaterrealismen og var n\u00e5 meir inspirert av europeisk teater. Fr\u00e5 og med Liti Kersti <\/em>skreiv ho “sterkt visuelle og spektakul\u00e6re scenestykke med store spr\u00e5klege spenn”. Handlinga er lagt til mellomalderen og er eit sjeldant d\u00f8me p\u00e5 historisk dikting hos ekteparet Garborg.<\/p>\n\n\n\n

Norsk kl\u00e6debundad<\/em><\/strong>. Hulda Garborg, 1903. Kom ut p\u00e5 ny i 1917, i ei illustrert praktutg\u00e5ve med oppdatert folkedraktshistorie fr\u00e5 dei ulike regionane. Nybrottsarbeid som fekk stor betydning for bunadens k\u00e5r i Noreg og Hulda sin status som “bunadens mor”.<\/p>\n\n\n\n

Knudaheibrev<\/strong>.<\/em> Arne Garborg, 1904. Ei av dei viktigaste kjeldene til det gamle J\u00e6ren, idet Garborg tok f\u00f8re seg b\u00e5de tida d\u00e5 han var gut, p\u00e5 midten 1800-talet og tida d\u00e5 han skriv, eit halv \u00e5rhundre seinare. Her fortel Garborg om oppveksten, farsgarden og j\u00e6rbuen.<\/p>\n\n\n\n

Kvinnen skapt av Mannen<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1904. Denne essayistiske romanen var \u00e5rets bestseljar i Noreg. Forfattaren var anonym, men “alle” skj\u00f8na kven som stod bak. Boka gjekk i tolv opplag p\u00e5 nokre veker, selde ti tusen f\u00f8rste \u00e5ret, og resulterte i parodiar skrivne av andre. Boka var ein reaksjon p\u00e5 den kvinnefiendtlege filosofien til austerrikaren Otto Weiniger, og blei skriven i ein rasande raptus p\u00e5 eit par m\u00e5nadar tidlegare p\u00e5 \u00e5ret. Ho kom ut allereie p\u00e5 v\u00e5rparten. Med denne boka stod Hulda fram som ein viktig feminist, men “forskjellsfeminismen” hennar var ein annan enn den politiske feminismen som stod p\u00e5 barrikadane og ville ha full jamlikheit mellom kj\u00f8nna. Boka blei omsett til svensk og tysk. Historien om fru Eva heldt fram i Fru Evas dagbok<\/em> som kom \u00e5ret etter. Ein av grunnane til den store suksessen var at mange lesarar trudde ho skildra sitt eige ekteskap, d\u00e5 hovudpersonane hadde mange ytre likskapar med kjendisekteparet Garborg, men dette var noko Hulda sj\u00f8lv avkrefta.<\/p>\n\n\n\n

Edderkoppen<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1904. Hulda sitt store \u00e5r blir til annus horribilis idet det ambisi\u00f8se stykket Edderkoppen<\/em> blei tatt av plakaten p\u00e5 Nationaltheatret etter berre tre speledagar. Forfattaren ville vera anonym, men VG publiserte namnet hennar p\u00e5 f\u00f8rstesida. Ho forlet hovudstaden i skam og unngjekk \u00e5 lesa aviser i lange tider. Kvifor stykket blei tatt av plakaten er noko uklart, men har nok samanheng med at hovudpersonen likna mykje p\u00e5 ei av byens rikaste og mektigaste kvinner, som nett p\u00e5 denne tida l\u00e5g i rettssak for \u00e5 reinvaska seg mot drapsanklager. Mellom elskarane ho var anklagd for \u00e5 drepe var Hulda sin far. Edderkoppen <\/em>er ikkje noko d\u00e5rleg stykke, og Hulda f\u00f8regreip verkelegheitsdebatten i norsk litteratur med hundre \u00e5r, idet dei fleste karakterane er bygd p\u00e5 lett gjenkjennelege,til dels offentlege, personar – mellom dei nasjonalhelten og eventyrsamlaren Peter Christen Asbj\u00f8rnsen. Hulda gjer dessutan karakterdrap p\u00e5 heile sin n\u00e6raste familie.<\/p>\n\n\n\n

Fru Evas dagbok<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1905. Dagboksroman som var eit framhald av suksessen Kvinden skabt af Manden<\/em> fr\u00e5 \u00e5ret f\u00f8r. Ein samfunnskritisk roman og ei personleg terapihistorie samstundes. Dagboksromanen har lite ytre handling, men fungerer godt som som n\u00f8kkel til Hulda sitt Rosseau-inspirerte verdiunivers. I begge desse b\u00f8kene eksperimenterte Hulda med subjektive former som dagbok og brev for \u00e5 koma tett p\u00e5 karakterens psyke.<\/p>\n\n\n\n

April<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1905. Eit realistisk drama i tre akter som tar opp kvinnesyn og kj\u00e6rleikssyn. Teksten er bohemkritisk og granskar den tr\u00f8ytte mannen.<\/p>\n\n\n\n

Kongens Kone<\/strong>. <\/em> Hulda Garborg, 1906. Drama med undertittelen Interi\u00f8r fra Ludvig XIV’s hoff<\/em>. I dette stykket tar republikanaren og forskjellsfeministen Hulda f\u00f8re seg Solkongens andre kone, madame de Maintenon, som aldri vart opph\u00f8gd til dronning. Stykket fekk til dels hard kritikk.<\/p>\n\n\n\n

Jesus Messias<\/strong><\/em>. Arne Garborg, 1906. Garborgs fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vaska kyrkja av Jesus, som her blir heldt fram som ein stor moralfilosof. Boka vaska ogs\u00e5 fritenkjaren av Garborg, iallfall i j\u00e6rb\u00f8ndene sine auger. Det skal vera hans mest selde bok heime p\u00e5 J\u00e6ren, og dei kom til \u00e5 frykta han litt mindre etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Den burtkomne Messias. Innlegg i Ordskifte om Trui.<\/em><\/strong> Arne Garborg, 1907. Essay der Arne svarer kritikarane og forklarer kva han meinte med Jesus Messias<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Sigmund Bresteson<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1908. Eit breitt anlagd historisk drama om den st\u00f8rste f\u00e6r\u00f8yske sagahelten. Det var dette stykket Det Norske Teatret sette opp for \u00e5 feira 70-\u00e5rsdagen hennar i 1932.<\/p>\n\n\n\n

Heimkomin Son<\/em><\/strong>. Arne Garborg, 1908. Den siste boka om H\u00f2ve-s\u00f8nene og Arne sitt siste st\u00f8rre bokverk. Her blei tankane fr\u00e5 Den bortkomne Faderen<\/em> knytta til et praktisk arbeid i jordbruket, idet brorskapstanken blei innfelt i jordsp\u00f8rsm\u00e5let. Denne boka var ei kunstnarleg bearbeiding av Henry George sine tankar, ein politisk filosofi Arne brukte mykje tid p\u00e5 \u00e5 formidla i artikkelform. <\/p>\n\n\n\n

Mann av Guds Naade<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1908. Roman. Dette er Huldas f\u00f8rste bok med ein mann i hovudrolla og tittelen var ironisk meint. Skriven p\u00e5 landsm\u00e5l. Boka fekk hard kritikk av hovudstadsanmeldarane, noko Hulda hadde mykje av fr\u00e5 1904 til 1908, samtidig med at ho stod fram som ein viktig <\/em>forfattar.<\/p>\n\n\n\n

Rousseau og hans Tanker i Nutiden<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1909. Ei bok om den franske opplysingsfilosofen Jean-Jacques Rousseau som inneheld utdrag av verka hans. Med denne boka vart Hulda den f\u00f8rste nordmannen som omsette Rousseau, ein av dei viktigaste tenkarane i den vestlege sivilisasjonen. Dette er ei sentral bok i formidlinga av Hulda Garborgs eige menneske- og samfunnssyn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

1910-talet<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Under B\u00f4dhitr\u00e6et. <\/em><\/strong>Hulda Garborg, 1911. Drama med undertittelen En dr\u00f8m i fire billeder<\/em>. Her gjorde Hulda askese til hovudtemaet, ein tydeleg parallell til Arnes Paulus H\u00f2ve-karakter i L\u00e6raren<\/em>. <\/p>\n\n\n\n

Eli<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1912. Roman som innleidde ein produktiv og suksessrik periode med dannings- eller utviklingsromanar i nyrealistisk stil. Eli <\/em>gjekk i fleire opplag og Hulda gjorde her bruk av tankane ho framsette i Rosseau-boka. Den forelska ungjenta blei fr\u00e5 og med Eli<\/em> eit vanleg tema hos Hulda, og dukka opp i b\u00f8kene Gaaden<\/em>, Mens dansen gaar<\/em> og Helenes historie<\/em>. Eli <\/em>fekk sv\u00e6rt gode kritikkar og kom raskt i nytt opplag.<\/p>\n\n\n\n

Norske dansevisur<\/em><\/strong>. Hulda Garborg, 1913. Bokverk om og med folkeviser som kom i fire utg\u00e5ver, etterkvart sterkt utvida.<\/p>\n\n\n\n

Barn i by<\/em><\/strong>. Hulda Garborg, 1913. Novellesamling som gjekk i fleire opplag. Her sette Hulda det utsette barnet i sentrum. Ho leverte eit barneportrett fr\u00e5 fattigstr\u00f8k og industriomr\u00e5de i og ved Kristiania.<\/p>\n\n\n\n

Mod Solen<\/em><\/strong>. Hulda Garborg, 1915. Oppf\u00f8lgaren til romanen Eli <\/em>om karakteren Eli Runge gjekk i fleire opplag. Hovudpersonen og sonen kastar seg her inn i kampen mot industrialisering og for naturvern.<\/p>\n\n\n\n

Tyrihans<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1915. Songspel som Hulda skreiv for Det Norske Teatret for \u00e5 skaffa dei eit barnestykke og eit fast julespel til \u00e5 dra familiepublikum \u00e5r etter \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Gaaden<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1916. Kunstnarroman med undertittelen Efter Pr\u00e6stedatteren Else Marie Lindes Optegnelser<\/em>. Boka stiller sp\u00f8rsm\u00e5let om det finst ein spesifikk kvinneleg kunstnarskap. Gjekk i fleire opplag.<\/p>\n\n\n\n

Den store Freden<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1919. Teaterstykke p\u00e5 vers. Ein tur til USA for \u00e5 vera med p\u00e5 \u00e5 avduka ein byste av Ivar Aasen f\u00f8rte til ei djup interesse for dei amerikanske urfolka, kulturen deira og den uretten som var gjort mot dei. Ho arbeidde i tre \u00e5r med denne boka som skulle formidla fredstanken i ei tid verda var i krig. Arne Garborg sin utvandra bror Samuel sette stykket om til engelsk og gav det tittelen Hiawatha’s Visions<\/em> etter fredsideane til den legendariske indianarh\u00f8vdingen som stykket handlar om.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

1920-\u00e5ra<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Mens dansen gaar<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1920. Den f\u00f8rste av dei fire Hedmarks-romanane, som kanskje kan sj\u00e5ast som Hulda sine hovudverk i siste delen av forfattarskapen. B\u00f8kene var skrivne p\u00e5 bokm\u00e5l, men Hulda gjorde utstrakt bruk av dialektar og kom Alf Pr\u00f8ysen i forkj\u00f8pet med \u00e5 bruka hedmarksdialektens “je” og “itte”. <\/p>\n\n\n\n

I huldreskog<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1922. Den andre av Hedmarks-romanane. Her diskuterte Hulda problematikken kring barnemord, og kom med sosial kritikk til samfunnet som ikkje klarte \u00e5 gjera livet betre for ugifte m\u00f8drer.<\/p>\n\n\n\n

Naar heggen blomstrer<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1923. Den tredje av Hedmarks-romanane. Hulda diskuterte bandet mellom kvinnekroppen og “den store natur”.<\/p>\n\n\n\n

Gr\u00e5gubben<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1925. Den fjerde og siste boka i Hulda Garborg sine Hedmarks-romanar.<\/p>\n\n\n\n

Da<\/strong><\/em>gbok 1905-1923<\/em><\/strong>. Arne Garborg, utgitt posthumt 1925-1927. Garborg skreiv dagbok dei siste tjue \u00e5ra av sitt liv, medviten om at dei ville bli publisert etter hans d\u00f8d. Dette gjorde at han la vinn p\u00e5 spr\u00e5ket og dagboka hans blir rekna som ei av dei viktigaste litter\u00e6re dagb\u00f8kene i Noreg, ofte trekt fram i lag med Olav H. Hauge sine. Verket blei redigert av Hulda f\u00f8r utgiving og (minst) ei utriven side har f\u00f8rt til spekulasjonar om kva som kan ha st\u00e5tt der.<\/p>\n\n\n\n

Trollheimen<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1927. Roman med undertittelen Av en prestes\u00f8ns dagbog<\/em>. Huldas andre og siste roman med ein mann i hovudrolla.<\/p>\n\n\n\n

Helenes historie<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1929. Utviklingsroman om ei ung jentes intellektuelle og erotiske oppv\u00e5kning.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

1930-\u00e5ra og vidare<\/mark><\/h2>\n\n\n\n

Kornmoe<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1930. Diktsamling. Boka er prega av fedrelandskj\u00e6rleik og \u00e5 vera skriven av ein vaksen forfattar som gjer seg ettertankar mot slutten av livet. I opningsdiktet “Noreg mitt land!” skriv ho “Gjev meg ei hamn i ditt famn, Noreg mi mor som eg elskar”. Desse strofene kom til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 gravsteinen hennar i Knudaheio.<\/p>\n\n\n\n

Hildring<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1931. Roman p\u00e5 nynorsk, alle dei andre romanane hennar er skrivne p\u00e5 riksm\u00e5l. Handlinga er lagt til \u00d8sterdalen og Hildring <\/em>er den av romanane hennar som minnar mest om tradisjonell heimstaddikting.<\/p>\n\n\n\n

Symra<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1934. Diktsamling som vart den siste boka som kom ut i hennar levetid.<\/p>\n\n\n\n

Barndomsminne<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1935. Posthum utgiving etter at forfattarinna, som hadde f\u00e5tt ein slags status som norsk kulturs grand old lady, gjerne kalla b\u00e5de “mor Noreg” og “bunadens mor”, d\u00f8ydde i 1934. Boka er ei viktig kjelde til dei f\u00f8rste \u00e5ra av livet hennar og er end\u00e5 eit d\u00f8me p\u00e5 den kl\u00e5re, rytmiske skrivem\u00e5ten som kjenneteikna dei beste av sakprosab\u00f8kene hennar. Ei lys bok om ein vanskeleg barndom og ei viktig kjelde til livet hennar. <\/p>\n\n\n\n

Dagbok 1903-1914<\/strong><\/em>. Hulda Garborg, 1962. Utdrag fr\u00e5 Hulda si dagbok ved K.G. Koht og Rolv Thesen. Godt skrivne og artige notat om familielivet, forfattarskapen og kulturprosjekta, samt tankar ho gjorde seg om stort og sm\u00e5tt. Store delar er framleis ikkje utgitt i bokform, men er tilgjengeleg som manuskript p\u00e5 Nasjonalbiblioteket sine nettsider.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Lista er ikkje komplett. I tillegg til fleire eigne b\u00f8ker, gjorde Arne og Hulda Garborg ogs\u00e5 omsetjingar og skreiv tusenvis av artiklar for aviser og tidsskrift. P\u00e5 b\u00f8ker som ikkje er nyutgjevne og modernisert, har me halde p\u00e5 den originale tittelen.<\/p>\n\n\n\n

Andre kjelder:
Gr\u00f8nst\u00f8l, Sigrid B\u00f8: Hulda Garborg. Forfattaren og feministen<\/em>; Aschehoug 2012.
Lunden, Eldrid: “Etterord” i Hulda Garborgs M\u00f8dre, Rationelt Fj\u00f8sstell, Edderkoppen<\/em>; Vidarforlaget 2012.
Obrestad, Tor: Arne Garborg; ein biografi<\/em>; Gyldendal 1991.
Obrestad, Tor: Hulda<\/em>; Gyldendal 1992.
Skre, Arnhild: Hulda Garborg; nasjonal strateg<\/em>; Samlaget 2011.
S\u00f8rb\u00f8, Jan Inge: Nynorsk litteraturhistorie<\/em>; Samlaget 2018.<\/p>\n\n\n\n

Teikningar: Steffen Kverneland.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Visste du at ekteparet Garborg er mellom dei mest produktive…<\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":5851,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-7715","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nytt-fra-garborgsenteret","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\nB\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg - Garborgsenteret<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nn_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg - Garborgsenteret\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Visste du at ekteparet Garborg er mellom dei mest produktive...\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Garborgsenteret\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2023-01-20T08:57:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-11-25T16:20:52+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1611\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"928\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"\u00d8rjan Zazzera Johansen\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Written by\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"\u00d8rjan Zazzera Johansen\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"27 minutt\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/\"},\"author\":{\"name\":\"\u00d8rjan Zazzera Johansen\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/52c44fabae367c881e773d89b13f6a39\"},\"headline\":\"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg\",\"datePublished\":\"2023-01-20T08:57:00+00:00\",\"dateModified\":\"2025-11-25T16:20:52+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/\"},\"wordCount\":4804,\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/2\\\/2017\\\/08\\\/Twitterbakgrunn.jpg\",\"articleSection\":[\"Nytt\"],\"inLanguage\":\"nn-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/\",\"name\":\"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg - Garborgsenteret\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/2\\\/2017\\\/08\\\/Twitterbakgrunn.jpg\",\"datePublished\":\"2023-01-20T08:57:00+00:00\",\"dateModified\":\"2025-11-25T16:20:52+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/52c44fabae367c881e773d89b13f6a39\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/2\\\/2017\\\/08\\\/Twitterbakgrunn.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/wp-content\\\/uploads\\\/sites\\\/2\\\/2017\\\/08\\\/Twitterbakgrunn.jpg\",\"width\":1611,\"height\":928},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/\",\"name\":\"Garborgsenteret\",\"description\":\"A national arena to promote the interest for authors Arne and Hulda Garborg\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nn-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/#\\\/schema\\\/person\\\/52c44fabae367c881e773d89b13f6a39\",\"name\":\"\u00d8rjan Zazzera Johansen\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nn-NO\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/0b86a48618c6ca6592b74ea11c3de001ac75d3e294240f39e05a080f19386fb4?s=96&d=mm&r=g\",\"url\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/0b86a48618c6ca6592b74ea11c3de001ac75d3e294240f39e05a080f19386fb4?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/secure.gravatar.com\\\/avatar\\\/0b86a48618c6ca6592b74ea11c3de001ac75d3e294240f39e05a080f19386fb4?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"\u00d8rjan Zazzera Johansen\"},\"url\":\"https:\\\/\\\/www.jaermuseet.no\\\/garborgsenteret\\\/author\\\/orjo\\\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg - Garborgsenteret","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/","og_locale":"nn_NO","og_type":"article","og_title":"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg - Garborgsenteret","og_description":"Visste du at ekteparet Garborg er mellom dei mest produktive...","og_url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/","og_site_name":"Garborgsenteret","article_published_time":"2023-01-20T08:57:00+00:00","article_modified_time":"2025-11-25T16:20:52+00:00","og_image":[{"width":1611,"height":928,"url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"\u00d8rjan Zazzera Johansen","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Written by":"\u00d8rjan Zazzera Johansen","Est. reading time":"27 minutt"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/"},"author":{"name":"\u00d8rjan Zazzera Johansen","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/#\/schema\/person\/52c44fabae367c881e773d89b13f6a39"},"headline":"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg","datePublished":"2023-01-20T08:57:00+00:00","dateModified":"2025-11-25T16:20:52+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/"},"wordCount":4804,"image":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg","articleSection":["Nytt"],"inLanguage":"nn-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/","url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/","name":"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg - Garborgsenteret","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg","datePublished":"2023-01-20T08:57:00+00:00","dateModified":"2025-11-25T16:20:52+00:00","author":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/#\/schema\/person\/52c44fabae367c881e773d89b13f6a39"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nn-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nn-NO","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#primaryimage","url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg","contentUrl":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg","width":1611,"height":928},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/arne-og-hulda-garborg-sine-verk\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"B\u00f8kene til Arne og Hulda Garborg"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/#website","url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/","name":"Garborgsenteret","description":"A national arena to promote the interest for authors Arne and Hulda Garborg","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nn-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/#\/schema\/person\/52c44fabae367c881e773d89b13f6a39","name":"\u00d8rjan Zazzera Johansen","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nn-NO","@id":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/0b86a48618c6ca6592b74ea11c3de001ac75d3e294240f39e05a080f19386fb4?s=96&d=mm&r=g","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/0b86a48618c6ca6592b74ea11c3de001ac75d3e294240f39e05a080f19386fb4?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/0b86a48618c6ca6592b74ea11c3de001ac75d3e294240f39e05a080f19386fb4?s=96&d=mm&r=g","caption":"\u00d8rjan Zazzera Johansen"},"url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/author\/orjo\/"}]}},"cc_featured_image_caption":{"caption_text":"","source_text":"","source_url":""},"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2017\/08\/Twitterbakgrunn.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7715","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/users\/17"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7715"}],"version-history":[{"count":134,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7715\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14093,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7715\/revisions\/14093"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5851"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7715"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7715"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7715"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}