{"id":7303,"date":"2019-10-24T12:18:59","date_gmt":"2019-10-24T10:18:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/?p=7303"},"modified":"2020-06-09T14:00:38","modified_gmt":"2020-06-09T12:00:38","slug":"der-draumar-sviv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/der-draumar-sviv\/","title":{"rendered":"Der draumar sviv"},"content":{"rendered":"

“Eg har alibi”, ler Jorunn Undheim. Det er nemleg ikkje s\u00e5<\/em> vanleg at unge menneske forelskar seg i litteraturen til Arne Garborg, ho kjenner nesten at ho m\u00e5 koma med ei forklaring. Alibiet er temmeleg godt \u00f2g. Ho er oppvaksen p\u00e5 Undheim, sj\u00f8lvsagt, jamvel p\u00e5 Knudaheio. Garborg si skrivestove ligg i marka til garden ho vaks opp p\u00e5. Kyrne som somme gonger voktar inngangen til skrivestova og helsar oss hyggeleg n\u00e5r me kjem p\u00e5 bes\u00f8k til diktaren, tilh\u00f8yrer familien hennar. Det Undheim kanskje ikkje veit, er at turistane gjerne blir like fascinerte av levande husdyr som av diktarens eigen hage. S\u00e6rleg oslofolk elskar \u00e5 ta bilde av kyrne. D\u00e5 passar det jo godt at eit av dikta i Haugtussa heiter Kulokk.<\/p>\n

Undheim sj\u00f8lv brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 bli fascinert av diktaren. Det var ikkje familien si skuld. Ho seier at Garborg blei trekt fram og sitert kvar einaste gong det var selskap og festlegheitar. Men det f\u00f8rst som vaksen ho sj\u00f8lv fann fram til Garborg, og d\u00e5 var det Haugtussa som trefte henne, i hovudsak kj\u00e6rleikshistoria. “Det finst s\u00e5 mange lag i Haugtussa”, seier ho, “det b\u00f8r ikkje vera vanskeleg \u00e5 finna noko som fenger alle”. Saman med sambuaren, musikaren og komponisten Bj\u00f8rge Verbaan, begynte ho \u00e5 leika litt med Garborg sine dikt. Dei tok ein song om gongen, men prosjektet vaks fort. Dei s\u00e5g potensialet i testane og den kreative raptusen dabba ikkje av f\u00f8r dei hadde laga 21 songar. P\u00e5 plata er det 14. Og den tjuande oktober var det urpremiere i Storstova p\u00e5 Bryne. Saman med eit stort knippe dyktige musikarar spelte dei heile albumet “Der draumar sviv” for 335 spente j\u00e6rbuar. Det blei ein stor suksess. Dei fanga publikum fr\u00e5 f\u00f8rste til siste note, og stemninga i salen var noko utanom det vanlege. “Eg \u00f8nska at det aldri skulle ta slutt”, seier Undheim, “det gjekk skambra”. Kapellmeister Verbaan er einig. “Me har med oss nokre utrulege musikarar”, seier han.<\/p>\n

Nokre m\u00e5nadar tidlegare hadde ho skj\u00f8na at dei hadde noko spesielt i det nyskrivne materialet. “Niesa mi p\u00e5 ni ville h\u00f8yra Elsk om igjen og om igjen”, seier Undheim, som ikkje hadde forventa at musikken deira ogs\u00e5 kunne vera barnevennleg. “Barn oppfattar kanskje ikkje bodskapen i teksten, men dei forst\u00e5r orda og kjenner klangen i Garborg sitt spr\u00e5k”, seier ho.<\/p>\n

Vel, me elskar Elsk, me \u00f2g! H\u00f8yr sj\u00f8lv! Her er songen fr\u00e5 framf\u00f8ringa i Storstova:<\/p>\n

 <\/p>\n