{"id":4284,"date":"2016-12-09T00:00:44","date_gmt":"2016-12-08T22:00:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/?p=4284"},"modified":"2018-07-07T21:27:09","modified_gmt":"2018-07-07T19:27:09","slug":"15-desember","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/15-desember\/","title":{"rendered":"15. desember: #nynorsk er fint i #porno"},"content":{"rendered":"

Forfattaren og nynorskspionen Nils Henrik Smith hadde infiltrert eit m\u00f8te i Det norske akademi, styringsorganet i Riksm\u00e5lsforbundet. Dei var ikkje til \u00e5 lita p\u00e5, dei skreiv jo riksm\u00e5l. Smith, som hadde tileigna seg gode eigenskapar n\u00e5r det gjaldt \u00e5 kle seg ut, hadde kledd seg ut. Han bevegde seg og snakka som eit av akademiets mest prominente medlemmar, forfattaren Lars Saabye Christensen. Han var if\u00f8rt ein munkekjole med hette. Det var ikkje noko spesielt med det. Alle brukte hetter her. Dei var ikkje Riksm\u00e5lsforbundet for ingenting. M\u00f8tet vart leia av byens eige medlem, den tidlegare pateren Kjell Arild Pollestad, gjerne tiltalt som “fader Kjell”. Han sa:<\/p>\n

\u00abN\u00e5,\u00bb og klappa seg p\u00e5 magen, \u00absom vi er ferdige med middagen, et skikkeleg Kielland-m\u00e5ltid med fett og mye salt, er det p\u00e5 tide \u00e5 gjenoppta arbeidet. Jeg foresl\u00e5r at vi utsier eden om at vi aldri skal skrive nynorsk. Har noen noen innsigelser?\u00bb<\/p>\n

Ein mann, som kanskje var den ekte Lars Saabye Christensen, rakte handa i veret.<\/p>\n

\u00abDu som kanskje er broder Lars, v\u00e6r s\u00e5 god,\u00bb sa Pollestad.<\/p>\n

\u00abTakk, fader Kjell. Jeg skal selvsagt\u00a0avsi eden, men aller f\u00f8rst \u00f8nsker jeg \u00e5 uttrykke, slik at ingen skal kunne anklage oss for \u00e5 v\u00e6re fanatikere p\u00e5 dette punktet, i fall det sitter noen her som skriver referat og det skulle komme offentligheten i hende, at jeg langt p\u00e5 vei, under visse vilk\u00e5r, selvsagt, anerkjenner b\u00f8ndenes rett til \u00e5 skrive nynorsk s\u00e5 lenge det ikke kommer meg for \u00f8ye. Og, n\u00e5r det gjelder det muntlige, s\u00e5 har jeg i enkelte stunder, p\u00e5virket av brennevin og melk, naturlig nok, men likevel, tenkt den besn\u00e6rende tanke at nynorsk, ja nynorsk, er sannelig fint i dikt.\u00bb<\/p>\n

\u00abFint i dikt?<\/em>\u00bb sa Nils Henrik Smith med Saabye Christensen-stemme, \u00absier du at nynorsk er fint i dikt<\/em>?\u00bb<\/p>\n

\u00abHva i all verden?\u00bb sa Pollestad, \u00aber det to<\/em> broder Lars her? Hvem er den ekte?\u00bb<\/p>\n

\u00abJeg!\u00bb sa den eine.<\/p>\n

\u00abJeg!\u00bb sa den andre.<\/p>\n

D\u00e5 reiste ein tredje seg og sa:<\/p>\n

\u00abEller ingen <\/em>av dem?\u00bb<\/p>\n

Ogs\u00e5 han <\/em>h\u00f8yrtes ut som Lars Saabye Christensen.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\"\"<\/a><\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Tre munkekledde menn, med ansikta skuggelagte av store hetter, sto og peika p\u00e5 kvarandre. Dei krangla. \u00abHan<\/em> er en skurk!\u00bb ropte dei. \u00abNei, han<\/em>!\u00bb ropte dei. \u00abNei, han<\/em>!\u00bb ropte dei. \u00abTa han<\/em>!\u00bb ropte dei.<\/p>\n

\u00abRolig n\u00e5,\u00bb sa Pollestad roleg. \u00abHvorledes skal vi kunne avgj\u00f8re dette? Hvem er den ekte broder Lars og hvem er de to falske lurendreierne som har lurt oss og m\u00e5 sperres inne i et bur oppunder taket med fangedrakt som kl\u00f8r?\u00bb<\/p>\n

\u00abHan<\/em> er hvem!\u00bb ropte den eine. \u00abNei, han <\/em>er hvem!\u00bb sa den andre. \u00abNei, han <\/em>er hvem!\u00bb sa den tredje.<\/p>\n

\u00abKan vi ikke bare ta av dem hettene,\u00bb foreslo ho som h\u00f8yrtes ut som Helene Uri, \u00abs\u00e5 kan vi se hvem som er hvem?\u00bb<\/p>\n

\u00abTa av dem hettene<\/em>?\u00bb Pollestad himla med augene. \u00abH\u00f8r, vi leker <\/em>ikke riksm\u00e5lsforbund!\u00bb<\/p>\n

Plutseleg tok den eine tak i den andre, eller kanskje den tredje, og dro hetta ned. Ho som\u00a0kanskje var Helene Uri hylte:<\/p>\n

\u00abEt monster! Jeg mener: en nynorsk<\/em>forfatter!\u00bb<\/p>\n

Nils Henrik Smith var avsl\u00f8rt. Han gjekk opp p\u00e5 bordet, bana seg veg gjennom kalkunar og skinkesteikar, sm\u00f8yg seg mellom kandelabrar og sausenebb. Han stilte seg framfor den Saabye Christensen som hadde sagt at nynorsk var fint i dikt:<\/p>\n

\u00abNynorsk er fint i dikt, seier du? Javel. H\u00f8yr etter.”<\/p>\n