“Feminismen er ein gjennomg\u00e5ande tr\u00e5d. Eg var s\u00e5 heldig at eg arbeidde ved Universitetet i Bergen den tida kvinnelitteraturforskinga tok av p\u00e5 \u00e5ttitalet. Eg studerte feministisk teori og gjekk p\u00e5 fine seminar med Toril Moi. Og eg var medforfattar b\u00e5de i Norsk kvinnelitterturhistorie og Nordisk kvindelitteraturhistorie.”<\/p>\n
Vil den neste boka di handla om Hulda sin feminisme?<\/strong><\/p>\n “Eg skriv ikkje bare om kj\u00f8nn, men \u00f2g om syn p\u00e5 religionen, samfunnet og moderniteten. Med tittelen \u00abKj\u00f8nna i krise\u00bb siktar eg til samtida hennar, med sedskapsdebatt og kj\u00e6rleiksdebatt, og stor avstand mellom kj\u00f8nna i arbeidsliv, samfunnsliv og heimeliv. Saman med intellektuelle kvinner ute i Europa \u2013 som forfattarane Ellen Key, Laura Marholm og Lou Andreas-Salom\u00e9 \u2013 ville Hulda forma “den nye kvinna”. Dette var ei kvinne heilt annleis enn den underordna konvensjonelle. Ja, annleis \u00f2g enn den nye likestilte kvinna. Og annleis enn den kvinna samtida demoniserte som enten hore eller madonna, enten dyrisk og driftsstyrt eller rein og dydig. Den nye kvinna skulle sameina kropp og sjel og utvikla til fulle det dei meinte var det ekte og sant kvinnelege: stor og spesiell kj\u00e6rleiksevne, og evne til moderleg omsorg. Det var ein modig og offensiv visjon. Det som er feil med denne forskjellsfeminismen, ser me i ettertid, er at dei blanda saman natur og kultur, overkj\u00f8nna mennesket og ikkje forsto maktforholda i patriarkatet. At uansett korleis ein definerer kvinna, s\u00e5 vil ho enda opp som underordna, n\u00e5r det er menn som har makta og styrer verda.<\/p>\n Me kom til det nesten likestilte samfunnet me har i dag ein annan veg enn Hulda s\u00e5g for seg. Me kom dit via likskapsfeminismen. Hulda tok feil n\u00e5r ho trudde at likestillinga kom til \u00e5 viska ut kj\u00f8nnet. Og kj\u00e6rleiken, heimen og familien eksisterer som bare det midt i likestillingssamfunnet. Men at seksualiteten blir teknifisert og pornofisert, og at det nesten er flaut \u00e5 snakka om kjensler, sjel og person i erotiske forhold, er eit kriseteikn. Dette ville ikkje Hulda ha likt.”<\/p>\n “Hulda Garborg argumenterer for det me i dag kallar forskjellsfeminisme i b\u00f8kene sine. Forskjellsfeminismen er ei kj\u00f8nnstenking som vil byggja likestillinga p\u00e5 det som ulikt mellom kj\u00f8nna – likskap gjennom likeverd. Eller “frigjering p\u00e5 kvinners eigne premiss”, som det heitte i ein syttitalsparole. Dette er motsett likskapsfeminismen, som meir poengterer det som er felles og likt. Det er likskapsfeminismen som har dominert den vellukka kampen for likestilling i landet v\u00e5rt sidan Hulda si tid. Ho og andre forskjellsfeministar, m.a. Sigrid Undset, har vore sett p\u00e5 reaksjon\u00e6re og antifeministiske.<\/p>\n Men var dei verkeleg det? Eg fors\u00f8ker \u00e5 finna ut kva Hulda sin forskjellsfeminismen g\u00e5r ut p\u00e5, og om me kan l\u00e6ra noko av det i dag. Den gode arven fr\u00e5 henne er omsorgstenkinga, fokus p\u00e5 dei verdiar som kvinnene har forvalta i historia, og verdsettinga av kvinna som menneske.”<\/p>\n Kan me tala om ei Hulda-renessanse no? Og, i s\u00e5 fall, kvifor?<\/strong><\/p>\n “Der er fint med jubileum. Sidan ho no fyller 150 \u00e5r, tar me henne fram igjen. Eg trur det er mange som er nysgjerrige p\u00e5 kven ho var. Den store flotte biografien til Arnhild Skre har nok \u00f2g gjort sitt til den nye interessa.”<\/p>\n Er det litteraturen hennar eller mennesket Hulda som har fascinert deg mest?<\/strong><\/p>\n “Eg er fascinert av det fleirsidige ved henne, at ho kombinerte eit sterkt intellekt og stor l\u00e6rdom med praktiske og huslege omsorgsaktivitetar, og at ho sette ut nasjonsbyggingsteoriane i praktisk handling med resultat som har vist igjen heilt til i dag. Her levde ho som ho l\u00e6rte, i balanse mellom det \u00e5ndelege og det materielle, mellom kropp og sjel.<\/p>\n N\u00e5r eg konsentrerer meg om ideologien i forfattarskapen, meir enn biografien, er det fordi eg trur eg me kan f\u00e5 eit godt bilde av mennesket p\u00e5 den m\u00e5ten, med \u00e5 finna ut kva ho tenkte og ville, kva normer, verdiar og visjonar ho hadde.”<\/p>\n Du har interessert deg for innhaldssida ved Hulda sine tekstar, men finn du noko interessant ved dei kunstnariske sidene ved forfattarskapen hennar?<\/strong><\/p>\n “Eg trur litteraturhistoria har oversett og undervurdert dramatikken hennar. Hulda Garborg var ein virtuos og allsidig dramatikar, ho skreiv i alt 13 drama, lystspel og komediar, realistiske drama og versdrama. Ho leverte eit stort tilskot til den norske dramatikken, ikkje minst med nyskapande poetisk drama.<\/p>\n Det er ofte sagt at ho skreiv litteratur av varierande kvalitet, og det er eg einig i. Ho ville s\u00e5 mykje med romanane sine at tendensen og peikefingeren kunne ta over, p\u00e5 kostnad av det kunstnariske. Og litteraturhistoria kanoniserer etter “litter\u00e6r kvalitet”. Men at det er “stor litteratur” er ikkje det einaste som tel n\u00e5r verdien p\u00e5 b\u00f8ker skal m\u00e5last. Skj\u00f8nnlitteraturen opnar vegen direkte til tanken og medvitet. B\u00f8kene kan fortelja oss korleis menneske til ulike tider og i forskjellige samfunnslag har opplevd livet og samtida, kva dei tenkte og trudde, f\u00f8lte og opplevde, om h\u00e5p og draumar, m\u00e5l og livsmeining.<\/p>\n Ved sida av \u00e5 gi tilgang til det individuelle, gir litteraturen innsyn i historiske prosessar ved \u00e5 visa samspelet mellom det personlege og st\u00f8rre ideologiske og sosiale m\u00f8nster. Og det er nettopp som p\u00e5 denne m\u00e5ten, som personleg livsdokument og kulturhistorie, at b\u00f8kene til Hulda Garborg b\u00f8r interessera oss i dag.”<\/p>\n Sigrid B\u00f8 Gr\u00f8nst\u00f8l om Hulda Garborg sin forskjellsfeminisme.<\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":620,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-390","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nytt-fra-garborgsenteret","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"Ung](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2012\/02\/Ung_Hulda.jpg\")
Kan du utdjupa dette med “forskjellsfeminisme”?<\/strong><\/p>\n![\"Familien\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2012\/02\/Familien.jpg\")
\nSkrive av \u00d8rjan Johansen<\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"