{"id":2617,"date":"2015-12-16T18:21:57","date_gmt":"2015-12-16T16:21:57","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/?p=2617"},"modified":"2015-12-23T10:30:45","modified_gmt":"2015-12-23T08:30:45","slug":"haugtussa-120-ar-det-er-stas-at-garborg-har-skrive-eit-heilt-diktverk-om-eit-ungt-jenteliv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/garborgsenteret\/haugtussa-120-ar-det-er-stas-at-garborg-har-skrive-eit-heilt-diktverk-om-eit-ungt-jenteliv\/","title":{"rendered":"Haugtussa 120 \u00e5r: “Love Arne Garborg, love bart”"},"content":{"rendered":"
\"2015-12-16_oej108bearbWp\"<\/a>
Kristin Auestad Danielsen er f\u00f8dd i Torshavn, i 1981, men er oppvaksen p\u00e5 Lima utanfor \u00c5lg\u00e5rd i Gjesdal kommune. Ho debuterte som lyrikar i 2005 med “Alle i Norge, i tre, i hengek\u00f8yer” og har sidan skrive “Nynorsken” og “Merk mine ord, \u00e5leinemor”. Ho har ogs\u00e5\u00a0skrive fleire skodespel.<\/figcaption><\/figure>\n

I 2007 kom Kristin Auestad Danielsen med diktsamlinga “Nynorsken”. I den uttrykker ho kj\u00e6rleik til spr\u00e5ket sitt og til den litteraturen som h\u00f8yrer til.\u00a0I dikta kjem ho stadig tilbake til Arne Garborg og Haugtussa.<\/p>\n

“D\u00e5 eg skreiv Nynorsken var det viktig for meg \u00e5 skrive om Arne Garborg, eg brukte til deg du hei og bleike myr og eg laga hylningsdikt til Arne Garborg. Eg hadde d\u00e5 oppdaga Steffen Kverneland sine teikneseriar om Garborg, og likte godt humoren derifr\u00e5, villskapen i kunstnarlivet, det laussluppne.”<\/p>\n

Ho fortel:<\/p>\n

“Eg hugsar at eg og venninna mi sykla fr\u00e5 Lima til Knudaheio d\u00e5 vi var atten. Trur vi sykla om Undheim. Det var ein lang tur til Knudaheio. Eg hugsar utsikta og det lille huset, dei hauglagde gravene og at det sto noko der. Eg kikka inn vinduet\u00a0og tenkte: \u00a0Tenk, der sat han og skreiv. Eg hugsar statuen av hovudet og eg hugsar vi diskuterte om Garborg ville ha likt det, vi trur vel han hadde syns det hovudet var litt vel sv\u00e6rt. Den sykkelturen var ei slags pilgrimsreise for \u00e5 seie det litt h\u00f8gtideleg, eller kanskje bare to jenter som m\u00e5tte finne p\u00e5 noko n\u00e5r ein budde p\u00e5 bygda der det ikkje skjedde noko? At det var bra \u00e5 trene litt kanskje? At vi sykla forbi Sikvaland og h\u00e5pa \u00e5 treffe p\u00e5 Roald og Jarle fr\u00e5 klassen p\u00e5 vegen kanskje?”<\/p>\n