![\"Bleken-klart](\"http:\/\/old.jaermuseet.no\/images\/stories\/garborgsenter\/artikkelbilder\/2015\/Mi_Haugtussa\/Bleken-klart_028bearbTilp.JPG\")
<\/p>\nTidleg i mai 1895 sit den 52 \u00e5r gamle Edvard Grieg p\u00e5 Troldhaugen og spretter opp ei bok som berre nokre f\u00e5 dagar tidlegare er komen ut p\u00e5 H. Aschehoug & Co Forlag i Kristiania. Det er den nye boka til Arne Garborg, tidas f\u00f8rande landsm\u00e5lsforfattar, nokre \u00e5r yngre enn Grieg, og ogs\u00e5 han ein internasjonal figur, med stort ry framfor alt i Tyskland. Etter romanane Mannfolk<\/i> og Hjaa ho Mor<\/i>, hylla i Europa som toppunktet av naturalistisk prosakunst, og etter kilometer med kvass og polemisk avisskriving, vender han seg mot seg sj\u00f8lv og sin bakgrunn: han set i scene sitt eige liv gjennom Kolbotnbrev<\/i>, i grenselandet mellom fiksjonen og dokumentet \u2013 og han g\u00e5r i n\u00e6rkamp med demonane som huserer i barndomsminna og i farens liv og d\u00f8d. Det blir romanen Fred<\/i>, ein gjennomlyst tragedie i skjeringspunktet mellom rasjonalitet og irrasjonalitet, mellom \u00f8konomi og religion, mellom d\u00f8dsdrift og livsvilje.<\/p>\n
Kanskje kjenner Garborg seg letta og fornya. Kanskje kjenner han seg tom og oppriven. Dei signala han sender ut, b\u00e5de til verden og til sine n\u00e6raste, er tvetydige. Men han kjenner seg utan tvil open for noko heilt nytt i forfattarskapen. Han har sett nyromantikken kome fossande inn i litteraturen, og han er skeptisk, b\u00e5de til det ideologiske grunnlaget (\u00abden idealistiske reaktion\u00bb, som han kallar det) og til dei diffuse stemningst\u00e5kene og kjenslevevane som dominerer denne retninga. Han veit han kan skape sitt eige alternativ. Samstundes kjenner han, s\u00e6rleg etter oppgjeret i Fred<\/i>, ein trong til \u00e5 identifisere seg med eit anna J\u00e6ren enn det han tidlegare hadde skildra: eit friare \u2013 men langt fr\u00e5 idyllisk \u2013 J\u00e6ren, eller eit ur-j\u00e6rsk tanke- og folkeliv der enkel og endefram kristendom, naturn\u00e6rleik og heidne restar flaut saman; eit J\u00e6ren f\u00f8r den nye tids trangsynte og livsfornektande kristendomsvariant, med ein d\u00f8mande og straffande Jehova i siamesisk tvillingskap med Mammon.<\/p>\n
Like over ny\u00e5r 1895 kjem Garborg til J\u00e6ren, med ei p\u00e5byrja bok i reisesekken. Med det vide J\u00e6r-landskapet framfor augo arbeider han seg gjennom sn\u00f8kav og vinterstormar, inn i ein ny v\u00e5r. Dersom vi kan tru at noko av Garborgs eigen tilstand er projisert inn i skrifta, m\u00e5 det har vore augneblinkar av gjennombrot, glimt av heimkome og forsoning hos skeptikaren og den harde sj\u00f8lvkritikaren. Det finst stader der teksten lyser av n\u00e6rv\u00e6r, der det dreg ein roleg og heil pust gjennom verket.<\/p>\n
Ein av dei f\u00f8rste aprildagane pakkar han manuskriptet saman, dreg til hovudstaden og trykkeriet. Knapt ein m\u00e5nad etter er boka ute. \u00abEi forteljing\u00bb st\u00e5r det p\u00e5 tittelbladet, men det er eit stort episk dikt, delt inn i 71 avsnitt: Haugtussa<\/i>. Det er denne boka Grieg f\u00e5r mellom hendene p\u00e5 Troldhaugen, og han kan nesten ikkje tru sine eigne augo. Det er som om musikken sl\u00e5r opp mot han, fr\u00e5 side etter side. I brev til venen Julius R\u00f6ntgen lar han gleda over funnet str\u00f8yme fritt ut; musikken er eigenleg alt komponert av versekunstnaren Garborg, det er berre for Grieg \u00e5 skrive den ned. Og det gjer han. Den f\u00f8rste romansen, \u00abDet syng\u00bb, er ferdig 14 mai. I l\u00f8pet av tre veker er Grieg gjennom 12 songar. Men han gjer dei ikkje heilt<\/i> ferdige, og han veit ikkje kva han skal gjere med materialet, kanskje eit stort verk, med fullt orkester? Han blir gripen av den tvil og det mismot som herja han store delar av livet. Det ligg fleire havarerte planar etter han i f\u00f8rste halvdelen av 90-talet: tanken om ein Olav Trygvason<\/i>-opera, fredsoratoriet han skulle skrive med Bj\u00f8rnson, F-dur-kvartetten som smuldra opp mellom hendene hans. Han har problem med \u00e5 vurdere det han held p\u00e5 med og setje det inn i ein samanheng; breva hans vitnar om at han har byrja \u00e5 frykte dei st\u00f8rre formene. Tre \u00e5r blir songane liggande f\u00f8r dei siste detaljane er p\u00e5 plass, og \u00e5tte av Haugtussa-songane blir publisert som Op. 67, for song og klaver: den finaste romanse-syklus i norsk musikkhistorie.<\/p>\n
Og denne syklusen er det H\u00e5kon Bleken \u2013 nesten hundre \u00e5r etter \u2013 har tatt p\u00e5 seg \u00e5 legge bilete til. Det er ikkje f\u00f8rste gongen han arbeider ut fr\u00e5 litter\u00e6rt materiale. I einskildarbeid gjennom fleire \u00e5r, og framfor alt i den store litografi-serien over Hedda Gabler<\/i> (1987), har han vist seg som ein presis og samtidig sj\u00f8lvstendig uttolkar. Blekens arbeid er aldri illustrasjonar i snever forstand: dei er visuelle parallellspor til teksten, stundom utvidande, stundom konsentrerande. Dei tilbyr teksten eit nytt visuelt rom \u00e5 leve i, dei distribuerer ekko og berrlegg halvt l\u00f8ynde spenningar. Og dei f\u00f8yer seg slett ikkje motstandslaust inn under teksten. Dei skaper ein slag friksjon<\/i>, slik at vi les med nye augo \u2013 og i dette tilfellet: h\u00f8yrer med nye \u00f8yro. I Haugtussa<\/i> har Bleken g\u00e5tt inn i ein eksisterande kunstnarleg topografi med fleire dimensjonar: Garborgs ord er filtrert gjennom Griegs temperament og tonespr\u00e5k, fargelagt av folkemusikalske minningar og prega av det seine attenhundretalets nasjonalkjensler og naturmystiske tildriv. Bleken skal ikkje berre framstille Veslem\u00f8y og hennar ytre og indre verden slik vi kjenner den fr\u00e5 Garborg og Grieg. Han skal p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 frigjere Veslem\u00f8y, gjenvinne henne og hennar univers for oss, med eit blikk og ei hand som har gjennomlevt det meste av det tjuande hundre\u00e5ret. Han skal gi oss ny tilgang til ei faren tid, han skal sleppe oss inn og gi oss nye sjansar til \u00e5 kjenne oss igjen.<\/p>\n
Griegs utval av Garborgtekstar er gjort med dramaturgisk innsikt og med usvikeleg sans for songsyklusens arkitektur. Med eit enkelt handgrep skaper han eit symmetrisk forl\u00f8p med kj\u00e6rleiksekstasen i \u00abM\u00f8te\u00bb og \u00abElsk\u00bb som midtpunkt, st\u00f8tta opp av den perlande gleda i \u00abBl\u00e5b\u00e6rli\u00bb og \u00abKidlingdans\u00bb. Dei m\u00f8rkare draga ligg i syklusens ytterpunkt, i byrjinga som dei svake signala fr\u00e5 ein l\u00f8ynd verden (\u00abDet syng\u00bb) og som understraumar i presentasjonen av hovudpersonen (portrettdiktet \u00abVeslem\u00f8y\u00bb) \u2013 og i slutten som den ville kj\u00e6rleikssorga i \u00abVond dag\u00bb og den resignerte kvile i naturen som pregar siste songen, \u00abVed gj\u00e6tlebekken\u00bb. Samstundes gir Griegs utval ein temmeleg smal innfallsvinkel til Garborgs verk. Det som blir st\u00e5ande hos Grieg er ein ulykkeleg kj\u00e6rleikshistorie opplevd av ei uvanleg sterkt sansande og s\u00e5rbar ung kvinne. At denne kvinna lever i eit grenseland mellom dei dagklare realitetar og ein naturmytisk opplevingsverden med draugar og haugmenn og vette, er noko vi s\u00e5 vidt kan ane om vi held oss berre til dei dikta Grieg tonesette. Villskapen og dramatikken som ligg i Haugtussa-bolken der vi opplever heksesabaten \u00abP\u00e5 Skarekula\u00bb, er trekk som Grieg ikkje n\u00e6rma seg, ikkje eingong i utkast-form. Det er den tragiske kj\u00e6rleiken som r\u00e5r grunnen, gjennomvoven av inntrykk fr\u00e5 den alltid n\u00e6rverande naturen. (Det er ogs\u00e5 p\u00e5fallande at Grieg ikkje vil la d\u00e5men av stor tragedie bli uroa av det altfor konkrete og kvardagslege: i \u00abVeslem\u00f8y\u00bb har han fjerna fire verselinjer han truleg oppfatta som uvesentleg kj\u00f8kken-realisme, der Veslem\u00f8y \u00abgjeng \u00e5t sin omnskr\u00e5benk\u00bb.)<\/p>\n
<\/p>\n
Det er H\u00e5kon Blekens meisterstykke at han maktar \u00e5 restituere den l\u00f8ynde verden hos Veslem\u00f8y, det som er farleg og framandt og radikalt annleis<\/i>. Veslem\u00f8y er \u00absynsk\u00bb \u2013 men ho er ikkje clairvoyant: hos henne materialiserer naturkreftene, erotikken og det undermedvitne seg og blir fysisk p\u00e5takelege, slik at ho til tider blir driven inn i ein hallusinert verden bak kvardagens trivielle gjenstandar og gjerem\u00e5l, bak dei h\u00f8gj\u00e6rske beiteskogar og fjellflyer. Ho blir riven med i ei psykisk reise, ei nedstiging av visjon\u00e6r karakter, ein heidensk parallell til Olav \u00c5stesons reise i Draumkv\u00e6det<\/i>. Bleken lar ekko av den Haugtussa-verden som ikkje er til stades i dei tonesette tekstane f\u00e5 leve med i sine bilete, som forsiktig antyda uro i skikkelsane, eller som drastisk realiserte figurasjonar i biletflata. Veslem\u00f8yportrettet stig dirrande fram av eit stort m\u00f8rker; det tunge fallet av h\u00e5ret glir saman med bakgrunnen, med verden utanfor, berre munnen st\u00e5r fast og levande mot oss. (At Bleken investerer betydeleg kunstnarleg intensitet i dette portrettet, blir ogs\u00e5 aksentuert gjennom likskapen med andre, sentrale kvinnefigurar i Blekens produksjon, t.d. kolteikninga \u00abHode\u00bb fr\u00e5 1971.) I litografiet til \u00abDet syng\u00bb er visjonane og draginga til \u00abBl\u00e5haugen\u00bb sterkt og nesten p\u00e5trengande utf\u00f8rt, med sine demoniske figurar i myldrande liv, og den erotiske appellen som dannar understraumen hos Garborg (og Grieg), er her utilsl\u00f8rt i forgrunnen. I dette biletet, og i litografiet til \u00abVond dag\u00bb, finst dei sterkaste ekko av heksesabbaten, og slik trekker Bleken tr\u00e5dar fr\u00e5 dei tonesette dikta og inn i den totaliteten som er Haugtussa<\/i>. Dette er Veslem\u00f8ys \u00abrunelekse\u00bb, og her er splittinga st\u00f8rst, i det nesten forkl\u00e5ra lyset som fell over skikkelsen hennar medan alt omkring er forvandla til ein helvetesdans av svik, blind drift og undergangsimpulsar. Til og med den muntre pastoralen \u00abBl\u00e5b\u00e6rli\u00bb blir ny og tvetydig gjennom Blekens bilete, kanskje det mest oppsiktsvekkande i heile serien, balanserande mellom overgitt sensuell naturglede og noko langt m\u00f8rkare og farlegare: den uskyldige Bl\u00e5b\u00e6rlia kan n\u00e5r som helst vrenge seg og bli den demoniske Bl\u00e5haugen. I litografiet til Haugtussa-syklusens lettvektar, humoresken \u00abKidlingdans\u00bb, g\u00e5r Bleken ein heilt annan veg: han fjernar seg fr\u00e5 Garborgs og Griegs nesten kokette ord- og toneleik, og overf\u00f8rer energien til eit ornamentalt utforma mylder av geitefigurar. Og der Grieg n\u00e5r h\u00f8gda i sitt meisterskap som romansekomponist, i \u00abM\u00f8te\u00bb, er det som om Bleken g\u00e5r forsiktig til side og lar sitt eige bilete fl\u00f8yme over av den gylne legeringa av melankoli og atterhaldslaus erotisk bortrykking, som Grieg skaper gjennom sin musikk.<\/p>\n
S\u00e5 mangfaldig er H\u00e5kon Blekens tiln\u00e6rmingsm\u00e5te til dette kjerne-verket i norsk nasjonal kunst; det som er s\u00e5 velkjent og s\u00e5 kanonisert at det st\u00e5r i fare for \u00e5 bli usynleg. Difor maktar han \u00e5 gjennomf\u00f8re det vanskelegaste av alt: han f\u00e5r Veslem\u00f8y og hennar verden til \u00e5 st\u00e5 fram for oss, igjen, n\u00e6r og ny.<\/p>\n
![\"Bleken-klart](\"http:\/\/old.jaermuseet.no\/images\/stories\/garborgsenter\/artikkelbilder\/2015\/Mi_Haugtussa\/Bleken-klart_063bearbTilp.JPG\")
<\/p>\n
Illustrasjonar fr\u00e5 H\u00e5kon Bleken-utstillinga “H\u00e5kon Blekens Haugtussa” p\u00e5 Garborgsenteret 30.5.15-27.9.15.<\/em><\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Tidleg i mai 1895 sit den 52 \u00e5r gamle Edvard…<\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":1212,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-1735","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nytt-fra-garborgsenteret","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n