![\"Haugtussa](\"http:\/\/old.jaermuseet.no\/images\/stories\/garborgsenter\/artikkelbilder\/2015\/Mi_Haugtussa\/Haugtussa_120ligTilp.jpg\")
<\/p>\nOm en ung, moskovittisk lektor og skapsvartmetaller som skrev masteroppgave om Arne Garborgs <\/i>Haugtussa.\u00a0<\/i><\/p>\n
<\/p>\n
Jeg befinner meg p\u00e5 en videreg\u00e5ende skole et par mil utenfor Moskva. Den unge lektoren viser meg rundt p\u00e5 l\u00e6rerv\u00e6relset. Fra en av bokhyllene trekker han frem en liten bok som han selv har skrevet. Boken er p\u00e5 russisk, men p\u00e5 omslaget gjenkjenner jeg det dystre ansiktet til rogalandsdikteren Arne Garborg.<\/p>\n
Lektoren forklarer at boken er en popularisering av hans masteroppgave om Arne Garborgs diktbok Haugtussa<\/i>.<\/p>\n
Det stig av Hav eit Alveland Eg saag det tidt som sveipt i Eim Jeg er nysgjerrig p\u00e5 hvorfor en ung moskovitt valgte \u00e5 bruke et par \u00e5r av sitt liv p\u00e5 en norsk diktsamling fra 1800-tallet, men et personlig svar p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5r jeg ikke f\u00f8r vi har forlatt l\u00e6rerv\u00e6relset, rektoren og kollegene.<\/p>\n En time senere har vi g\u00e5tt ut i vinterkulden, p\u00e5 vei til metroen som skal ta oss inn til Moskva sentrum. Den unge lektoren g\u00e5r i en lang, svart frakk og forklarer meg at hans interesse for Norge ikke begynte med Garborg og Haugtussa<\/i>, men med Varg Vikernes og Aske<\/i>.<\/p>\n Imellom buskene vi stirret p\u00e5 de som minnet om andre tider Vi h\u00f8rte alvesang og vann som sildret<\/p>\n Det som en gang var er nu borte Vi d\u00f8de ikke … vi har aldri levd Norsk svartmetall var musikken den unge mannen h\u00f8rte p\u00e5 i studietiden. Musikken og tekstene gjorde ham interessert i norske myter og sagn, for eksempel de som Arne Garborg tar for seg i Haugtussa<\/i>. Og fordi han ikke ville f\u00e5 godkjent en master om Aske<\/i>, skrev han i stedet en master om Haugtussa<\/i>.<\/p>\n Den unge lektorens h\u00e5r er like svart som frakken, men ikke like langt. Med et beskjemmet smil forklarer han at det korte h\u00e5ret er en del av hans arbeid som lektor p\u00e5 en russisk videreg\u00e5ende skole, og at han selvf\u00f8lgelig savner det lange h\u00e5ret n\u00e5r han i helgene opps\u00f8ker Moskvas metallklubber. Lidenskapen for norsk svartmetall m\u00e5 han begrense til helgene og privatlivet, men bildet er ikke helt svart.<\/p>\n Hans eldre, historieinteresserte kolleger er uvitende om hans musikksmak, men de har stor forst\u00e5else for hans interesse for norske myter og norr\u00f8n historie. Russisk skriftspr\u00e5k og statsdannelse kan ikke f\u00f8res lenger tilbake enn til rundt 1000-tallet, og det er en utbredt oppfatning at de skandinaviske vikingene hadde avgj\u00f8rende betydning for tidlig russisk historie.<\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te som mange tyskere har svermet for norsk og skandinavisk kultur og litteratur, for Knut Hamsun og Trygve Gulbrandsen, svermer ogs\u00e5 mange russere for det samme. Blant godt voksne, opplyste mennesker \u2013 og dem finnes det mange av i Russland, for russere er et lesende folk \u2013 er det stor interesse for norsk kultur. En lignende interesse finnes ogs\u00e5 blant mange yngre russere, men den vender seg mindre mot Garborg og mer mot Vikernes.<\/p>\n P\u00e5 den lange t-bane-turen mot sentrum er den unge lektoren naturlig nok interessert i \u00e5 h\u00f8re en nordmann fortelle om Norge, og jeg merker etter hvert at hans nysgjerrighet s\u00e6rlig knytter seg til Varg Vikernes. Men det er ikke stort jeg kan fortelle ham som han ikke allerede vet. At Vikernes har v\u00e6rt holdt fengslet i Norge, synes han ikke er til \u00e5 forst\u00e5. Han omtaler Vikernes n\u00e6rmest som en martyr.<\/p>\n Derimot kan den unge mannen fortelle meg ting jeg ikke vet. At Vikernes\u2019 selvbiografi, som knapt er utgitt i Norge, er oversatt til russisk og utgitt i flere opplag.<\/p>\n Disse inntrykkene bekreftes p\u00e5 senere svartmetallreiser bak det tidligere jernteppet, til Polen, Tsjekkia, Hviterussland og Romania: I \u00d8st-Europa har svartmetallen beholdt de ideologiske fargene som ser ut til \u00e5 ha falmet i vest.<\/p>\n <\/p>\n H\u00e5vard Rem<\/p>\n Artikkelen er illustrert med foto av Asle Haukland, tatt p\u00e5 Knudaheio.<\/p>\n
\nmed Tind og Mo;
\ndet kviler klaart mot Himilrand
\ni kveldblaa Ro.
\n<\/strong><\/p>\n
\nBak Havdis graa;
\nDet er ein huld, ein heilag Heim
\n<\/strong>Me ei kan naa.<\/strong>
\nArne Garborg, \u201dMot Soleglad\u201d, Haugtussa<\/i>, 1895<\/p>\n
\nog fortalte at h\u00e5pet var borte for alltid…<\/strong><\/p>\n
\nalt blodet…
\nall lengsel og sorg som hersket
\nog de f\u00f8lelser som kunne r\u00f8res
\ner vekk … for alltid …<\/strong><\/p>\n
\n<\/strong>Burzum, \u201dDet Som En Gang Var\u201d, Hvis Lyset Tar Oss<\/i>, 1993<\/p>\n
\n