![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2024\/01\/NorigPaint-687x1024.png\")
<\/figure>\n\n\n\n\u00abEit syrgjebod av dei aller tyngste maa vi bera fram i dag. Noregs st\u00f8rste son er ikkje meir\u00bb, skreiv Den 17de Mai.<\/p>\n\n\n\n
D\u00f8dsbodskapen \u00abgaar landet over og s\u00e6nker sorg og vemod i alle Sind\u00bb, skreiv Stavangeren.<\/p>\n\n\n\n
\u00abAllikevel vil han bli ved at leve, saa l\u00e6nge dette landet har evne til at v\u00e6kke l\u00e6ngselen i noget hjerte\u00bb, skreiv Dagen.<\/p>\n\n\n\n
\u00abVaar st\u00f8rste og mest sermerkte diktar\u00bb, skreiv Agder Tidende.<\/p>\n\n\n\n
\u00abGarborg inntar hedersplassen som den norske litteraturens ypperste folkelige og nationale dikter,\u00bb skreiv TT.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHan \u00e5leine var so god som ein heil bokheim\u00bb, skreiv Nordtr\u00f8nderen.<\/p>\n\n\n\n
Garborg var \u00abi slekt med den dybeste understr\u00f8mning i den angelsaksiske verdenslyrikk\u00bb, skreiv Dagbladet.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHan skapade det moderne litteraturspr\u00e5ket f\u00f6r nationen\u00bb, skreiv Svenska Dagbladet.<\/p>\n\n\n\n
\u00abH\u00f8vdingen i norsk litteratur\u00bb, skreiv Grimstad-posten.<\/p>\n\n\n\n
\u00abDet er ikke for meget sagt, at Norge igaar mistet sin st\u00f8rste aandsh\u00f8vding\u00bb, skreiv Indlandsposten.<\/p>\n\n\n\n
\u00abDen mann er gjengen burt som hev havt meir innverknad p\u00e5 sine samtidingar enn nokon annan i landet\u00bb, skreiv Bondebladet.<\/p>\n\n\n\n
\u00abDet er heller ikkje berre ein mann som gaar burt. Det er ein tidsbolk i Noregs saga\u00bb, skreiv Agderposten.<\/p>\n\n\n\n
\u00abSoga um Arne Garborg er soga um eventyrguten meir enn um nokon annan nordmann i den siste hundradaare\u00bb, skreiv Bergens Tidende.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHan var den store t\u00e6nker og den store digter, et geni\u00bb, skreiv Stavanger Aftenblad.<\/p>\n\n\n\n
\u00abFor alt han har gjeve, takkar ungdommen i dag. Og mest fordi han \u00abauka ljoset i verda\u00bb, skreiv Stavanger Aftenblad i ein annan av sine nekrologar.<\/p>\n\n\n\n
\u00abHan overlater til eftertiden verdier som aldrig vil tapes, aldrig d\u00f8\u00bb, skreiv 1ste Mai.<\/p>\n\n\n\n Den nye Social-demokraten oppsummerte slik: \u00abein stridsmann som slo hardt daa han saag uretten breida seg, ein tenkjar som aldri unte seg fred eller ro f\u00f8r han naadde fram til kjernen i problemet, ei lidande sjel paa leiting etter den fred som hans sanningskrav alltid skauv undan, ein klaartenkt idealist som sette arbeidet for rett og rettferd til livsmaal, ein einsleg, utr\u00f8ytande arbeidsmaur som saag alt og eigna seg til alt som r\u00f8rde seg i folket, og som i sitt livsverk har gjeve sitt folk evelege verdiar\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Det hadde ingen ende. Nokre aviser trykte fleire nekrologar i same nummeret. Andre skreiv om Garborg i fleire nummer etter kvarandre.<\/p>\n\n\n\n Den offentlege hyllinga skjulte eit h\u00f8gst privat drama. For kor og korleis skulle nasjonalskalden gravleggast? Gravferd p\u00e5 statens kostnad var eit tveegga sverd for Hulda Garborg. Noreg var eit kristent land, men Garborg hadde meld seg ut av statskyrkja. Den sengeliggande Hulda trudde mannen \u00f8nskte seg ei borgarleg b\u00e5lferd.<\/p>\n\n\n\n Trass familiens protestar bestemte Stortinget alt dagen etter d\u00f8dsfallet at ein seremoni skulle haldast m\u00e5ndag 21. januar i Trefoldighetskirken i Oslo. Garborg sin venn, presten Ivar Mortensson skulle tala ved b\u00e5ra.<\/p>\n\n\n\n Tuften m\u00f8tte Stortinget p\u00e5 familiens vegner. Hulda hadde lese i Arne Garborg si dagbok at draumen hans var \u00e5 bli lagt i ein haug i ein lund. Dette kunne berre bety Knudaheihagen ved diktarstova hans p\u00e5 Undheim, der han hadde planta tre. Men for \u00e5 bli gravlagt i uvigsla jord trong ein l\u00f8yve fr\u00e5 regjeringa.<\/p>\n\n\n\n Det blei komplisert. Familien fekk beskjed om at ein seremoni uansett m\u00e5tte haldast i Trefoldighetskirken, hovudstadens st\u00f8rste kyrkje, fordi heile regjeringa og Stortinget skulle delta.<\/p>\n\n\n\n Til slutt m\u00e5tte Hulda, utslitt av sorg, gje seg. Arne Garborg tilh\u00f8yrte ikkje berre familien, men heile det norske folket. Ho aksepterte planane s\u00e5 lenge seremonien var borgarleg. Ho aksepterte \u00f2g at Ivar Mortensson talte, s\u00e5 lenge han gjorde som Garborg sin venn og ikkje som prest.<\/p>\n\n\n\n Men eit par dagar f\u00f8r seremonien viste det seg at Mortensson forberedte seg p\u00e5 \u00e5 halda preiken som prest. Han hadde trykka opp religi\u00f8se dikt til seremonien som Garborg aldri ville ha akseptert, meinte Hulda. Ho raste, men det var for seint \u00e5 endra noko n\u00e5. Dagen kom. Det gjorde heile regjeringa og eit samla storting \u00f2g. Kyrkja var heilt full av \u00f8vrigheit og lekfolk, 3000 til saman. I tillegg m\u00e5tte mange bli st\u00e5ande utanfor.<\/p>\n\n\n\n D\u00f8rene gjekk opp. Alle reiste seg og bukka d\u00e5 kong Haakon kom g\u00e5ande gjennom midtgangen p\u00e5 krykker, stavrande, tett f\u00f8lgd av ein adjutant klar til \u00e5 fanga Hans Majestet skulle han snubla. Kongen fekk sete heilt framme, sidelengs, nesten i midtgangen, slik at alle kunne f\u00e5 sj\u00e5 han.<\/p>\n\n\n\n Seremonien begynte med Ivar Aasen sin song \u00abHeimen er b\u00e5de vond og god\u00bb, f\u00f8lgt av Garborg sin eigen \u00abDet stig av hav\u00bb. S\u00e5 talte Mortensson. Han begynte passande nok med \u00e5 sitera Garborg si einaste salme, \u00abGud signe Noregs land\u00bb, ogs\u00e5 kalla \u00abnynorskens nasjonalsong\u00bb. Minnetalen var skriven p\u00e5 bunden form:<\/p>\n\n\n\n \u00abNaar handi eg leggover augo, Daa ser eg ein mann som med lykti i hand Slik fortsette Mortensson med eit vakkert flettverk av eigne og vennen Garborg sine ord. End\u00e5 s\u00e5 vonbroten Hulda var p\u00e5 Mortensson og stortinget, tykte ho teksten var fager. 70 kransar blei lagde ved b\u00e5ra. Tolv studentar vakta b\u00e5ra og bar ho ut av kyrkja.<\/p>\n\n\n\n Arne Garborg blei kremert og Hulda fekk oska med seg. S\u00e5 f\u00f8lgde ein ny, vanskeleg kamp i sorga. Eit lite trekantdrama oppstod mellom familien, Time kommune og Time m\u00e5llag om Knudaheio. Til slutt fall ting p\u00e5 plass. Kommunen overtok eigarskapen, m\u00e5llaget fekk disponera huset (som snart blei museum) og den 7. juni 1925 blei Arne Garborg, med l\u00f8yve fr\u00e5 regjeringa, hauglagt i lunden sin p\u00e5 H\u00f8g-J\u00e6ren.<\/p>\n\n\n\n Endeleg \u00abkvile sans fa\u00e7on\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Avisforsidene er lasta ned fr\u00e5 Nasjonalbiblioteket. Bildet fr\u00e5 b\u00e5lferda tilh\u00f8yrte Hulda Garborg (fotograf ukjend) og er n\u00e5 i J\u00e6rmuseet si samling.<\/em><\/p>\n\n\n\n Ein kortare versjon av denne artikkelen blei publisert i Stavanger Aftenblad 13.1.24.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Han vann ikkje konkurransen om ber\u00f8mte siste ord, forfattaren Arne…<\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":13246,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[],"class_list":["post-13241","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nytt-fra-garborgsenteret","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2024\/01\/AftenbladetPaint2-749x1024.png\")
<\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2024\/01\/MinneseremoniBearb-scaled-e1704967443348-1024x865.jpg\")
Daa mun eg sjaa deg so greidt,
Slik som du var i dei femti aari,
Daa her me tilsaman gjekk.<\/p>\n\n\n\n
Gjeng leitar og leitar paa strand.
Um eitkvart han finn, han leitar p\u00e5 nytt.\u00bb<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/wp-content\/uploads\/sites\/2\/2024\/01\/BondebladetPaint2-720x1024.png\")
<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n