P\u00e5 denne sida f\u00e5r du lenker og andre ressursar som kan hjelpa deg til \u00e5 finna ut meir om Arne og Hulda Garborg. F\u00f8lg med, det kjem stadig ny, spennande l\u00e6rdom om forfattarparet.<\/p>\n\n\n\n
Ein god stad \u00e5 begynna er p\u00e5 Store Norske Leksikon. Der kan du lesa fyldige artiklar om b\u00e5de Arne<\/a> og Hulda<\/a>. Ogs\u00e5 Wikipedia har gode artiklar om Arne<\/a> og Hulda<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Arne Garborg<\/strong><\/p>\n\n\n\n Du kan lesa meir om Arne hos Tids\u00e5nd<\/a> og Bokselskap<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Kuben Arendal har skrive om Arne Garborg som l\u00e6rar i S\u00f8ndeled<\/a>.<\/a> <\/p>\n\n\n\n M\u00e5laren Kitty Kielland var forfattaren Alexander Kielland si syster og ein av Arne og Hulda sine beste vennar. Hos Bokselskap<\/a> kan du lesa brevvekslinga mellom Kitty og Arne.<\/p>\n\n\n\n Henrik Johnsson gjev eit perspektiv p\u00e5 Arne Garborg som tenkar hos Idunn<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Hulda Garborg<\/strong><\/p>\n\n\n\n Du kan lesa meir om Hulda hos Tids\u00e5nd<\/a> og Bokselskap<\/a>. Arnhild Skre fortel om Hulda p\u00e5 Litteraturhuset i Trondheim<\/a> sin podkast. I Norsk Oversetterleksikon<\/a> skriv Skre om Hulda som omsetjar.<\/p>\n\n\n\n Hulda blei kalla “bunadens mor” og var ei hovuddrivkraft i \u00e5 gjera folkedrakt popul\u00e6rt i Noreg. Hos Norsk institutt for bunad og folkedrakt<\/a> kan du f\u00e5 eit oversyn over dette temaet. Dei har \u00f2g ein artikkel<\/a> som handlar spesifikt om Hulda Garborg. <\/p>\n\n\n\n Ho gjorde mykje av den same jobben for folkedansen. Du kan lesa meir om dei ulike danseformene hos Noregs ungdomslag<\/a>.<\/p>\n\n\n\n B\u00f8kene deira<\/strong><\/p>\n\n\n\n Arne og Hulda skreiv fleire titals b\u00f8ker og hefte. Treng du eit oversyn over forfattarskapa, kan du sj\u00e5 her<\/a>. I Garborgsenteret si utstilling har me dessutan dei fleste b\u00f8kene tilgjengelege, anten i bokform eller digitaliserte.<\/p>\n\n\n\n Nasjonalbibliotekets s\u00f8kemotor finn du her<\/a>. Der kan du lesa dei fleste b\u00f8kene deira. Her er s\u00f8ket<\/a> p\u00e5 Arne Garborg. Du kan ogs\u00e5 s\u00f8ka i Norske fagbibliotek.<\/a> Hos Oria<\/a> kan du s\u00f8ka opp og bestilla b\u00f8ker og tidsskrift.<\/p>\n\n\n\n Dei norske universiteta har ein database for litteraturkritikk<\/a> der du kan s\u00f8ka etter forfattar og verk.<\/p>\n\n\n\n Det er skrive mange akademiske avhandlingar om litteraturen til Arne og Hulda. Dag Skarstein har skrive hovudfagsoppg\u00e5ve om Arne Garborg sin roman Trette menn<\/a>. Litteraturforskar Per Buvik har skrive om same boka hos Idunn<\/a>, han har ogs\u00e5 skrive om Arne og dekadensen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Norsk bokselskap<\/a> har skrive om musikken til Arne sine diktverk.<\/p>\n\n\n\n I Store Norske Leksikon kan du lesa om Arne Garborgs roman Bondestudentar<\/em><\/a>. Hos Wikipedia kan du lesa om romanane Bondestudentar<\/em><\/a>, Mannfolk<\/em><\/a>, Trette menn<\/em><\/a> og Fred<\/em><\/a>, diktsamlinga Haugtussa<\/a><\/em>, skodespelet L\u00e6raren<\/a><\/em> og essayet Kolbotnbrev<\/em><\/a>.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 Wikipedia kan du lesa om Huldas romanar Et fritt forhold<\/em><\/a> og Kvinnen skapt av mannen<\/em><\/a>, skodespela Rasjonelt fj\u00f8sstell<\/em><\/a> og Edderkoppen<\/em><\/a>, samt kokeboka Heimestell<\/em><\/a>.<\/p>\n\n\n\n Avisene deira<\/strong><\/p>\n\n\n\n B\u00e5de Arne og Hulda var redakt\u00f8rar, journalistar og bidragsytarar til mange aviser og tidsskrift. Avisene dei var mest involvert i var Tvedestrandsposten, Fedraheimen og Den 17de Mai.<\/p>\n\n\n\n Det g\u00e5r an \u00e5 s\u00f8ka i Nasjonalbibliotekets database for digitaliserte aviser.<\/p>\n\n\n\n Aust-Agder Museum har skrive om Arne Garborgs tid i Holt, S\u00f8ndeled, Ris\u00f8r og Tvedestrand<\/a>, d\u00e5 han grunnla L\u00e6rer-standens avis og Tvedestrandsposten.<\/p>\n\n\n\n Husa deira<\/strong><\/p>\n\n\n\n Arne og Hulda vaks opp p\u00e5 Garborg og i Hamar, og hadde mange bustadar gjennom livet, b\u00e5de kvar for seg og saman. Dei viktigaste er Garborgheimen p\u00e5 Garborg, Knudaheio ved Undheim, Labr\u00e5ten i Asker og Kolbotn p\u00e5 Tynset.<\/p>\n\n\n\n Du kan lesa meir om Garborgheimen her<\/a>. Arkivverket har skrive om J\u00e6rhuset som litteratur og kultur.<\/a><\/p>\n\n\n\n Du kan lesa om Knudaheio her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Labr\u00e5ten kan du lesa om hos Asker Museum<\/a> eller p\u00e5 Wikipedia<\/a>.<\/p>\n\n\n\n