Et snaut \u00e5r senere, i juli 1955, ble 334 skvadron overf\u00f8rt fra Sola til sin nye hjembase i Bod\u00f8. Selv om tiden p\u00e5 Bod\u00f8 ble kortvarig for Nils Reidar, som vendte tilbake til Sola innen utgangen av \u00e5ret, rakk han \u00e5 oppleve dramatikk i Bod\u00f8, f\u00f8r han igjen satte kursen s\u00f8rover. Under landing p\u00e5 Bod\u00f8 9. august 1955 sviktet bremsene p\u00e5 hans Thunderjet. For \u00e5 stoppe flyet f\u00f8r rullebanen og flyplassomr\u00e5det tok slutt, trakk han inn understellet, slik at flyet skled videre p\u00e5 buken inntil friksjonen f\u00f8rte til at det stoppet. Flyet tok deretter fyr og ble totalskadd. Nils Reidar slapp uskadd fra ulykken.<\/p>\n\n\n\n
Etter tilbakekomsten til Sola viser loggboken hans at det var forholdsvis lite flygning f\u00f8rste halv\u00e5r 1956. Frem til han begynte \u00e5 fly Noorduyn Norseman i juli 1956, fikk han kun et titalls flyturer med T-33 T-bird, samt en flytur i en F-84E i januar, utl\u00e5nt fra fotovingen som ogs\u00e5 holdt til p\u00e5 Sola. Ved utgangen av august dette \u00e5ret opph\u00f8rte flygningen i stor grad igjen og tok seg f\u00f8rst opp igjen fra juli 1957 da han begynte \u00e5 fly Consolidated PBY-5A Catalina for 333 skvadron fra Sola sj\u00f8. Her tjenestegjorde han som flyger frem til han startet p\u00e5 et radarkontroll\u00f8rkurs p\u00e5 Gr\u00e5kallen i Trondheim i midten av september 1959. Etter at han ble ferdig p\u00e5 kurset 7. november 1959, finner vi en siste oppf\u00f8ring i loggboken hans fra 333 skvadron. Det var en tur-retur-flygning med Catalina mellom Bod\u00f8 og Sola 20. og 21. senere den samme m\u00e5neden. Med dette hadde han opparbeidet seg en total flytid p\u00e5 929 flytimer med amfibieflyet. If\u00f8lge Nils Reidars milit\u00e6re rulleblad jobbet han som radarkontroll\u00f8r fra 15. november 1959 frem til han begynte p\u00e5 utdannelsen som milit\u00e6r helikopterflyger i USA v\u00e5ren 1967. Mesteparten av denne tiden tjenestegjorde han p\u00e5 Reitan der han var radarkontroll\u00f8r fra mai 1961 til februar 1967, kun avbrutt av en ni m\u00e5neder lang periode som operasjonsoffiser mellom januar 1966 og utgangen av september det samme \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n
I februar 1967 tok Nils Reidar med seg kona og sine tre barn til USA og U.S Army Primary Helicopter Center ved Fort Wolters hvor han utdannet seg til milit\u00e6r helikopterflyger. P\u00e5 Fort Wolters gjennomf\u00f8rte han sin f\u00f8rste helikopterflygning 6. mars med en Hiller OH-23D Raven. Etter 114 1\/2 timer med denne typen fl\u00f8y han instrumenttrening med TH-13T fra starten av juli til slutten av august, f\u00f8r han 28. august fl\u00f8y sin f\u00f8rste tur i en Bell UH-1. De siste turene med Bell UH-1 i USA er datert til 20. oktober 1967.<\/p>\n\n\n\n
Den p\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5neden finner vi de f\u00f8rste turene hans med Bell UH-1B i Norge. Den f\u00f8rste turen som er oppf\u00f8rt i loggboken hans, er datert til 13. november 1967. Etter \u00e5 ha fl\u00f8yet p\u00e5 719 skvadron frem til august 1968, ble han overf\u00f8rt til 339 skvadron som opererte ut fra Bardufoss. Her fl\u00f8y han UH-1B som vingsjef frem til han ble beordret til 720 skvadrons C-ving som fl\u00f8y UH-1B fra Sola. Etter \u00e5 ha tjenestegjort som flyger p\u00e5 720 skvadron i et \u00e5r, ble han C-vingsjef i august 1971. 7. august 1972 fl\u00f8y Nils Reidar sitt siste tokt med UH-1B p\u00e5 720 skvadron. Han ble deretter sendt til England for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta imot de f\u00f8rste norske Westland Sea King-helikoptrene fra fabrikken og for \u00e5 f\u00e5 utsjekk p\u00e5 maskinen. Et snaut \u00e5r tidligere hadde han nemlig blitt utpekt som vingsjef for 330 skvadrons D-ving som skulle ta i bruk Sea King fra Sola da den nye helikoptertypen ble innf\u00f8rt i forbindelse med opprettelsen av Luftforsvarets redningstjeneste. <\/p>\n\n\n\n If\u00f8lge loggboken til Nils Reidar fl\u00f8y han sine to f\u00f8rste turer med Sea King 5. september 1972. Den f\u00f8rste turen ble flydd i Sea King 068, mens den andre turen ble flydd i 069. P\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned rapporterte Stavanger Aftenblad at det ved Royal Navy base Culdrose i S\u00f8r-England for tiden p\u00e5gikk trening av dem som skulle bli de f\u00f8rste lederne p\u00e5 330 skvadron, etter at skvadronen skulle gjenopprettes v\u00e5ren 1973. Her var blant annet kommende skvadronsjef major Gunnar Nilsen, nestkommanderende kaptein Arne Eikhov, samt vingsjefene kapteinene Simen Korsvild, Gudmunn Hermansen, Asbj\u00f8rn Setebakken og Nils Reidar Roalds\u00f8y under oppl\u00e6ring sammen med en st\u00f8rre kontingent norske flygere og \u00f8vrige besetningsmedlemmer og teknikere. Ved endt overf\u00f8ringskurs i England, skulle mannskapene ta med seg de nye Sea King-helikoptrene til Norge hvor de skulle fortsette treningen og danne grunnstammen i 330 skvadron som snart skulle reaktiveres.<\/p>\n\n\n\n Etter at konverteringskurset var fullf\u00f8rt og best\u00e5tt 26. november, satte Nils Reidar kursen mot Norge i Sea King 074 sammen med Asbj\u00f8rn S\u00e6therbakken som var annenflyger p\u00e5 turen. Etter \u00e5 ha startet flygningen fra England 8. november, landet de p\u00e5 Gardermoen 10. november etter flere mellomlandinger b\u00e5de i England og i Danmark. Deretter gikk turen videre til Bod\u00f8 28. november hvor de skulle fortsette treningen med operasjoner i norske forhold. Denne treningen p\u00e5gikk frem til dagen f\u00f8r Luftforsvarets redningstjeneste gikk p\u00e5 beredskap med Sea King. <\/p>\n\n\n\n I midten av februar 1973, etter noen m\u00e5neder i Bod\u00f8, fl\u00f8y Nils Reidar Sigmund Mol\u00f8kken til Sola i Sea King 060. Etter ei snau uke med daglige flygninger ut fra Sola vendte de tilbake til Bod\u00f8. Selv om loggboken til Nils Reidar tyder p\u00e5 at han stort sett opererte ut fra Bod\u00f8 frem til 330 skvadron ble satt p\u00e5 operativ beredskap fra 1. mai 1973, var han stadig vekk innom Sola og en rekke andre flyplasser langs Vestlandskysten.<\/p>\n\n\n\n Etter at 330 skvadron ble satt p\u00e5 operativ beredskap, tok det kun dager f\u00f8r Nils Reidar 5. mai 1973 ble scramblet til sitt f\u00f8rste operative oppdrag med Sea King ut til boreplattform Ocean Viking. Kvelden 27. mars 1980 var Nils Reidar fart\u00f8ysjef p\u00e5 den f\u00f8rste norske Sea King-maskinen som ankom ulykkesomr\u00e5det etter at boligplattformen Alexander L. Kielland hadde kantret i Nordsj\u00f8en i meget d\u00e5rlig v\u00e6r. Loggboken til Nils Reidar viser at hverdagen p\u00e5 330 skvadron bestod i regelmessige flygninger og mange rednings- s\u00e5 vel som ambulanseoppdrag de ti \u00e5rene han ledet redningstjenesten p\u00e5 Sola som sjef for 330 skvadrons D-ving. Etter dette ble han sjef for operasjonsskvadronen p\u00e5 Sola fra 1983 frem til han ble sjef for operasjonsgruppen p\u00e5 Sola i 1989. I 1991 ble han utnevnt til oberstl\u00f8ytnant og sjef for Sola Hovedflystasjon. Denne stillingen hadde han inntil han sluttet i Luftforsvaret p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r. Nils Reidar gikk bort i oktober 2009. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jagerflyger, helikopterflyger og yrkesoffiser fra 1950- til 1990-tallet. Nils Reidar…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2256,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-2245","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-minnebanken","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/Nils-Reidar-Roaldsoy2-1024x1019.jpg\")
under den innledende delen av omskoleringen til helikopterflyger p\u00e5
Fort Wolters v\u00e5ren 1967. Foto via Nils Olav Roalds\u00f8y.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/Nils-Reidar-Roaldsoy-loggbok-henting-Sea-King-1024x566.jpg\")
<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/Bergens-Tidende-31.-mars-1980-1024x875.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/Nils-Reidar-Roaldsoy-Loggbok-AK-1024x568.jpg\")
Museet har f\u00e5tt tilgang til minnematerialet etter Nils Reidar Roalds\u00f8y via hans s\u00f8nn Nils Olav Roalds\u00f8y. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2022\/01\/Nils-Reidar-Roaldsoy4-727x1024.jpg\")
p\u00e5 starten av 1990-tallet. Foto via Nils Olav Roalds\u00f8y.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n