Jan Magne Taarland ble f\u00f8dt i Stavanger v\u00e5ren 1937. Han vokste opp p\u00e5 Forus, rett ved den tyske flyplassen, som ble anlagt i omr\u00e5det under andre verdenskrig. Jan antar den tyske flyaktiviteten i omr\u00e5det utvilsomt var medvirkende til at han raskt fikk en voldsom flyinteresse. Etter at han tok sine f\u00f8rste flytimer i 14-15-\u00e5rsalderen, ballet det bare p\u00e5 seg mer og mer. Han s\u00f8kte p\u00e5 Flygeskolen etter \u00a0at han var ferdig med reallinjen p\u00e5 gymnaset forsommeren 1956.<\/p>\n\n\n\n
Etter opptakspr\u00f8ver og uttaksflygning i Norge, ble Jan sendt til Canada i 1957, hvor han etter noen timer p\u00e5 Chipmunk p\u00e5 Centralia, ble sendt til Pennhold for \u00e5 fly Harvard, etterfulgt av Portage la Prairie for \u00e5 fly den canadiske versjonen av T-33. Etter et dr\u00f8yt \u00e5r i Canada fikk han vingen. Deretter ble han sendt hjem til Norge og Sola, for det obligatoriske utsjekksprogrammet p\u00e5 718 skvadron for nyutdannede flygere. Han ble deretter beordret til 332 skvadron p\u00e5 Rygge for \u00e5 fly F-86F Sabre.<\/p>\n\n\n\n
Jan minnes tiden p\u00e5 332 skvadron som meget g\u00f8yal og interessant. Det er likevel ikke bare positive minner som sitter igjen. Flyv\u00e5penet hadde p\u00e5 denne tiden et skremmende antall flyulykker, og etter et \u00e5rs tid p\u00e5 skvadronen, mistet han romkameraten sin i ei ulykke. Jan fikk ansvaret for \u00e5 g\u00e5 gjennom kameratens eiendeler, og finne ut hva som skulle sendes hjem til de etterlatte. Jan ble ogs\u00e5 med som \u00e6resvakt da kista ble fraktet fra Rygge til Sauda, hvor kameraten skulle bisettes i hjembygda.<\/p>\n\n\n\n
Under oppholdet p\u00e5 Sola ble Jan forlovet med ei stavangerjente. Dette f\u00f8rte til at han meldte seg frivillig til overf\u00f8ring som helikopterflyger, da det ble etterlyst helikopterflyvere til Sola. Han \u00f8nsket naturlig nok \u00e5 komme n\u00e6rmere sin kj\u00e6re. Slik skulle det ikke g\u00e5. Selv om han hadde forlatt 332 skvadron for \u00e5 bli helikopterflyger p\u00e5 Sola, endte han opp p\u00e5 \u00d8rland i stedet. Han innr\u00f8mmer at dette f\u00f8rte til at han raskt angret p\u00e5 at han hadde forlatt 332 skvadron. Han hadde s\u00f8kt om overf\u00f8ring til helikopter for \u00e5 komme tikl Sola, ikke fordi han f\u00f8lte seg ferdig p\u00e5 jagerfly. Saken ble ikke bedre av at 332 skvadron noe senere byttet ut sine F-86F med nye F-5.<\/p>\n\n\n\n
Jan ble v\u00e6rende i Luftforsvaret frem til 1968 og fl\u00f8y b\u00e5de Bell 47, Sikorsky H-19 og Bell UH-1B. Etter en periode p\u00e5 \u00d8rlandet kom han seg endelig til Sola, hvor han fortsatte \u00e5 fly redningsberedskap for Luftforsvaret. I tillegg ble det flere utstasjoneringer til Nord-Norge for oppdrag i grenseomr\u00e5dene. Han minnes tilbake til mange spesielle og tidvis meget hasardi\u00f8se oppdrag.<\/p>\n\n\n\n
Vi hadde disse sm\u00e5 Bell-helikoptrene, og vi fl\u00f8y jo med dem uansett v\u00e6r og vind og om natta. Det var jo ikke et instrument inni. Det var bare et up\u00e5litelig standby compass, det var alt. Men vi fl\u00f8y, vi visste ikke bedre. Ingen fortalte oss at dette ikke var lurt. I dag har du har ikke lov \u00e5 fly ut med et fly p\u00e5 natta uten instrumenter. S\u00e5 det var noen heftige opplevelser oppi det der, det var det<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Jan ble forholdsvis tidlig opptatt av flysikkerhet og var flytryggingsoffiser p\u00e5 Sola i flere \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n I 1968 forlot han Luftforsvaret til fordel for en sivil helikopterflygerjobb i Bergen Air Transport i Stavanger. Etter en periode her, fl\u00f8y han DC-4 over Gr\u00f8nland for \u00e5 bidra til isobservasjon og islosing av b\u00e5ter som hadde kj\u00f8rt seg fast i drivisen. Ved en anledning ble DC-4\u2019ern lastet full av utstyr og vitenskapsfolk, for \u00e5 m\u00e5le tykkelsen p\u00e5 Innlandsisen. Etter utallige kryssninger av isen i lav h\u00f8yde, kom svaret. Isen er 3000 meter tykk! Jan vendte tilbake til helikopterflyging da han fikk jobb i Helikopter Service. Denne jobben likte han ikke. Han fant \u00abruteflyvningene\u00bb til og fra Nordsj\u00f8en sv\u00e6rt kjedelig. Han fikk seg derfor jobb i Statoil. Her jobbet han som luftfartsikkerhetsspesialist de 15 siste \u00e5rene av sin yrkeskarriere og har f\u00e5tt flere h\u00f8ythengende priser for sitt arbeid p\u00e5 feltet, deriblant sikkerhetsprisen fra Sola konferansen og i Statoil.<\/p>\n\n\n\n Jan Magne Taarland ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-kandidat ansatt i J\u00e6rmuseet) 2. oktober 2020.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jagerflyger og helikopterflyger p\u00e5 1950- og 1960-tallet Jan Magne Taarland…<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2197,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-2196","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-minnebanken","featured-image-size-large"],"acf":[],"yoast_head":"\n