{"id":2121,"date":"2021-06-28T17:51:47","date_gmt":"2021-06-28T15:51:47","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/?p=2121"},"modified":"2021-06-28T21:01:16","modified_gmt":"2021-06-28T19:01:16","slug":"jostein-per-borre-eggesbo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/jostein-per-borre-eggesbo\/","title":{"rendered":"Jostein Per B\u00f8rre Eggesb\u00f8"},"content":{"rendered":"\n

Jagerflyger og transportflyger p\u00e5 1950 og 1960-tallet<\/h2>\n\n\n\n

Jostein Per B\u00f8rre Eggesb\u00f8 ble f\u00f8dt p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y i Nordland 1. september 1933. Da han var to \u00e5r gammel, flyttet familien til M\u00e5lselv hvor faren fikk jobb som sogneprest. Andre verdenskrig satte sitt preg p\u00e5 familiens tilv\u00e6relse. Presteg\u00e5rden ble f\u00f8rst brukt som losji for de norske styrkene under felttoget i Nord-Norge. Sogneprest Bernhard Eggesb\u00f8 holdt blant annet preken for general Otto Ruge i \u00d8verbygd kirke. Overkommandoens folk satt p\u00e5 den ene sida og bygdefolket p\u00e5 den andre sida i kirkerommet. Ogs\u00e5 galleriet var fylt av bygdefolk. Gudstjenesten ble avsluttet med “Ja vi elsker”.<\/p>\n\n\n\n

Tyskernes ankomst til bygda ble etter hvert fulgte opp av ankomsten til sovjetiske krigsfanger som blant annet fikk tilhold i n\u00e6rheten av presteg\u00e5rden. En dag Jostein hev et br\u00f8d til fangene fikk han en krukke i retur.  Jostein syklet ofte til den tyske flyplassen p\u00e5 Bardufoss hvor han s\u00e5 sovjetiske krigsfanger i fult arbeid og skadeskutte fly p\u00e5 vei opp M\u00e5lselva. Dette fikk engang barnebarnet til \u00e5 stusse p\u00e5 om bestefaren ikke hadde sett nok krig og lidelse. Hvorfor valgte han da jagerflyveryrket? Svaret han fikk var at Jostein \u00f8nsket \u00e5 bidra i samfunnet, valget stod derfor mellom \u00e5 bli milit\u00e6rflyver eller lege.<\/p>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av krigen sa faren til Jostein fra seg presteembete, og familien m\u00e5tte flytte ut av presteg\u00e5rden. Det sies at dagen freden kom gikk presten opp i kirket\u00e5rnet og hentet Mauser ‘n sin tok den p\u00e5 ryggen og spaserte forbi den tyske vakten opp bakken til presteg\u00e5rden i M\u00e5lselv. Familiens feiring ble dog sorgfull da Jostein sin mor d\u00f8de fredsv\u00e5ren.  En dag etter frigj\u00f8ringen da Jostein hev ett br\u00f8d inn til de tyske fangene fikk han en kikkert i retur.<\/p>\n\n\n\n

Etter fullf\u00f8rt artium i Bergen s\u00f8kte Jostein seg inn p\u00e5 Flyskolen. Sommeren 1953 ble han innkalt til opptakspr\u00f8ver p\u00e5 Fornebu. Etter \u00e5 ha best\u00e5tt opptakspr\u00f8vene. ble han sendt videre til uttaksflygning p\u00e5 Jarlsberg og V\u00e6rnes. I oktober 1953 gikk veien videre til Canada. Etter \u00e5 ha fullf\u00f8rt den obligatoriske spr\u00e5kskolen ble de norske flyskoleelevene splittet. Noen ble sendt til Penhold mens andre ble sendt til Clearsholme. Jostein var blant dem som ble sendt til Clearsholme hvor han fikk sin element\u00e6re flygerutdanning p\u00e5 Harvard ved No 3 FTS. Etter den element\u00e6re treningen ble Jostein sendt videre til No 2 AFS RCAF som holdt til p\u00e5 Portage La Praire. Her fikk han den avanserte flygeropp\u00e6ringen p\u00e5 canadiskbygde T-33 som gikk under navnet CT-133 Silver Star. Han fikk vingen i oktober 1954 og avsluttet utdannelsen med Gunner shool p\u00e5 RCAF PWS  Macdonlad den sammen h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n

Etter fullf\u00f8rt utdanning stod hjemreisen og en velfortjent juleferie for tur f\u00f8r han ble sendt til Gardemoen for linktrening i januar. P\u00e5f\u00f8lgende m\u00e5ned gjennomf\u00f8rte han det obligatoriske treningsprogrammet ved Jettreningsvingen p\u00e5 Sola som ble omd\u00f8pt til 718 skvadron senere p\u00e5 \u00e5ret. Jostein ble deretter sendt tilbake til Gardermoen hvor han fikk utsjekk p\u00e5 F-84G Thunderjet i regi av 330 skvadron. Mellom 1955 og 1957 tok Jostein Luftkrigsskolen. Innimellom skolegangen fl\u00f8y han p\u00e5 b\u00e5de 338, 330 og 331 skvadron.<\/p>\n\n\n\n

Etter Luftkrigsskolen ble Jostein beordret p\u00e5 338 skvadron hvor han fortsatte \u00e5 fly F-84G Thundrjet frem til skvadronen konverterte til F-86F Sabre. I forbindelse med innf\u00f8ringen av F-86F var Jostein med p\u00e5 \u00e5 hente et fly i Frankrike. P\u00e5 338 havarerte flere bekjente av Jostein, blant annet vingsjefen og skavdronsjefen, noe som medvirket til hans \u00f8nske om \u00e5 arbeide for flysikkerhet.<\/p>\n\n\n\n

I juli 1958 startet han p\u00e5 jetinstrukt\u00f8rkurs p\u00e5 Luke Air Force Base i USA og han begynte \u00e5 fly p\u00e5 718 skvadron som instrukt\u00f8r i september 1958. P\u00e5f\u00f8lgende v\u00e5r ble han vingsjef for A-flight og 1. l\u00e6rer p\u00e5 718 skvadron. Jostein ble v\u00e6rende p\u00e5 718 skvadron frem til han dimitterte fra Luftforsvaret i desember 1960. Han hadde da loggf\u00f8rt over 2000 timer p\u00e5 jetjagere.<\/p>\n\n\n\n

Timingen for \u00e5 forlate Luftforsvaret til fordel for en sivil flygerjobb i SAS var ikke ideell ettersom SAS kom i en vanskelig \u00f8konomisk situasjon like etter at Jostein hadde startet der.  Dette f\u00f8rte til at flere nytilsatte flygere ble oppsagt. Jostein var blant de uheldige, men han fikk ansettelse i Luftforsvaret igjen for \u00e5 fly p\u00e5 335 skvadronen med p\u00e5f\u00f8lgende to runder i Kongo for FN.<\/p>\n\n\n\n

I 1964 fikk Jostein jobb i SAS igjen. Frem til han pensjonerte seg i 1993 fl\u00f8y han de fleste jetfly SAS opererte. Han fl\u00f8y f\u00f8rst DC-8, deretter SE-210, Boeing 747, DC-10, DC-9, DC-8 igjen, A300 og Boeing 767. I alle sine \u00e5r i selskapet arbeidet Jostein med flysikkerhet. Han var formann i SAS flygerforbunds flysikkerhetskomite, medlem i Skandinaviske \u00abFlight Safety Committee\u00bb og permanent medlem av Norsk Flygerforbunds \u00abAccident investigation group\u00bb. Etter en alvorlig ulykke med Boeing 767 ble Jostein l\u00e5nt ut av SAS for simulatortesting i USA. <\/p>\n\n\n\n

Etter kun syv m\u00e5neder som 1. styrmann p\u00e5 Caravelle ble Jostein 1. styrmann p\u00e5 Boeing 747 i desember 1971. Han fortalte en gang at det var unormalt raskt \u00e5 bytte flytype etter kun syv m\u00e5neder, men SAS \u00f8nsket \u00e5 sette sammen besetninger som utfylte hverandre p\u00e5 den nye flytypen. Interessante og l\u00e6rerike turer ble det sikkert da mange kapteiner var tidligere flygere fra 2. verdenskrig.       <\/p>\n\n\n\n

28. august 1993 fl\u00f8y han sin siste tur. Turen gikk fra Beijing med Boeing 767. Med denne turen ble en 40 \u00e5r lang yrkeskarriere i luftfartens tjeneste avsluttet. De neste 24 \u00e5rene viste Jostein stort engasjement for sine 13 barnebarn.<\/p>\n\n\n\n

Jostein gikk bort i 2017. Museet har f\u00e5tt tilgang til historien hans, en omfattende bildesamling og privatarkivet etter han via hans barn. Vi \u00f8nsker \u00e5 rette en spesiell takk til Brynjar Eggesb\u00f8 som har v\u00e6rt v\u00e5r kontaktperson i familien. <\/p>\n\n\n\n