{"id":1969,"date":"2020-10-06T16:39:08","date_gmt":"2020-10-06T14:39:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/?p=1969"},"modified":"2020-10-06T16:44:13","modified_gmt":"2020-10-06T14:44:13","slug":"morten-kjellesvig","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.jaermuseet.no\/flyhistorisk\/morten-kjellesvig\/","title":{"rendered":"Morten Kjellesvig"},"content":{"rendered":"\n

Jagerflyger p\u00e5 1980- og 1990-tallet <\/h2>\n\n\n\n

Morten Kjellesvig ble f\u00f8dt i Stavanger v\u00e5ren 1962. Han var aldri i tvil om at det var flyger han skulle bli. Hvor vidt dette skyldes p\u00e5virkning fra faren som hadde utdannet seg som jagerflyger p\u00e5 starten av 1950-tallet og senere fl\u00f8y i SAS, er noe uvisst. Det som er sikkert er at faren aldri pushet s\u00f8nnen mot flygeryrket \u2013 moren \u00f8nsket nemlig ikke at s\u00f8nnen skulle bli flyger ettersom hun alt for godt husket tilbake p\u00e5 alle vennene av familien og kollegaene av faren som i sin tid hadde omkommet i milit\u00e6rflyulykker.<\/p>\n\n\n\n

Morten ble likevel mer og mer bitt av flybasillen. Han minnes spesielt tilbake til en gang han og faren spilte tennis, de ble de overfl\u00f8yet av et slepefly med et glidefly bak. Da Morten ble st\u00e5ende og se opp i luften fikk han sp\u00f8rsm\u00e5l fra faren p\u00e5 om han kunne tenke seg \u00e5 fly seilfly. Da han svarte ja, lovet faren at han skulle betale for s\u00f8nnens f\u00f8rste seilflykurs, s\u00e5 fikk han ordne opp selv deretter. Om faren ikke pushet han, var han med andre ord ikke avisende til guttungens dr\u00f8m. Fra ti\u00e5rsalderen var det ingen vei tilbake, Morten hadde bare et \u00f8nske, og det var \u00e5 bli flyger. Etter \u00e5 ha flydd seilfly noen \u00e5r, begynte Morten p\u00e5 flyskolen da han i 1981 ble gammel nok.<\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha startet karrieren i Luftforsvaret med 19.2 timers uttaksflygning p\u00e5 V\u00e6rnes, gikk veien videre til Sheppard AFB i Texas hvor han fl\u00f8y Cessna T-37 Tweet etterfulgt av Northrop T-38 Talon. Etter omkring 280 timer i luften, fikk Morten vingen og ble sendt hjem til Norge i 1983. Her fl\u00f8y han f\u00f8rst et s\u00e5kalt fighter lead in program p\u00e5 F-5 ved 336 skvadron, f\u00f8r han ble sendt videre til 332 skvadron for oppl\u00e6ring og utsjekk p\u00e5 F-16.<\/p>\n\n\n\n

15. desember 1984 ble han beordret til 334 skvadron i Bod\u00f8. Dette var etter eget \u00f8nske ettersom han \u00f8nsket \u00e5 komme s\u00e5 midt i begivenhetenes sentrum som mulig. Bod\u00f8 skuffet ikke. Gjennom de neste syv \u00e5rene fikk Morten mang et avsk\u00e5ret sovjetisk fly p\u00e5 cv\u2019en. Hans f\u00f8rste reelle scramble var 30. juli 1985 da han avskar to sovjetiske Tupolev Tu-16 Badger. Den avskj\u00e6ringen som han husker best og minnes tilbake til som sin kanskje st\u00f8rste enkeltopplevelse fra tiden i Luftforsvaret fant sted 7. juaner 1987.<\/p>\n\n\n\n

7. januar 1987 ble Morten, sammen med l\u00f8ytnant Rolf Winje, de to f\u00f8rste vestlige flygerne til \u00e5 m\u00f8te Sovjetunionens nyeste jagerfly i luften i form av to Shukoi Su-27 Flanker. Flyene ble m\u00f8tte i internasjonalt luftrom midt p\u00e5 natten langt ute i havet. Morten minnes tilbake til at det var s\u00e5 m\u00f8rkt at man nesten ikke kan forestille seg det. Da de m\u00f8tte de sovjetiske flyet gikk han opp p\u00e5 siden av dem og lyste p\u00e5 maskinene med det s\u00e5kalte identifiseringslyset som F-16 er utstyrt med. De enorme flyene som kom til syne p\u00e5 siden hans i lysstr\u00e5len var en stor overraskelse for han, bokstavelig talt. Da han og Winje kom enda litt n\u00e6rmere de sovjetiske flyene og begynte \u00e5 lyse inn i cockpiten p\u00e5 det ene, kunne de se at den sovjetiske flygeren tok h\u00e5nden opp mot ansiktet for \u00e5 skjerme seg mot det kraftige lyset. Etter dette minnes Morten at han fjernet lysstr\u00e5len fra cockpiten p\u00e5 det sovjetiske flyet ettersom han ikke \u00f8nsket \u00e5 blende den sovjetiske flygeren. Totalt l\u00e5 de norske F-16-jagerne p\u00e5 vingen av de sovjetiske jagerflyene et kvarters tid f\u00f8r de returnerte til Bod\u00f8 hvor de landet 1 time og 58 minutter etter at de hadde tatt av. Etter landingen og den f\u00f8rste brifingen var det litt tvil omkring hvilken flytype de faktisk hadde m\u00f8tt. Da de to flygerne etter hvert fikk se et bilde av det nye flyet i noe Morten omtaler som ei hemmelig bok, som ingen p\u00e5 skvadronen hadde sett f\u00f8r \u2013var det ikke noen tvil lengre \u2013 de hadde blitt de f\u00f8rste vestlige flygerne til \u00e5 m\u00f8te en Sukhoi Su-27 Flanker i luften.<\/p>\n\n\n\n

Morten ble i Bod\u00f8 frem til plikttjenesten var over. Han s\u00f8kte seg da til Rygge hvor han ble treningsoffiser. Denne jobben skulle ikke vare lenge, ettersom han n\u00e6rmest umiddelbart ble beordret til rollen som stasjonenes flytryggingsoffiser.<\/p>\n\n\n\n

Morten ble v\u00e6rende i Luftforsvaret p\u00e5 Rygge frem til han i 1996 fikk seg jobb i SAS. P\u00e5 dette tidspunktet hadde han omtrent 2500 flytimer hvorp\u00e5 1533.4 timer var i F-16.<\/p>\n\n\n\n

Morten Kjellesvig ble intervjuet av Sondre B. Hvam (konservator nmf og ph.d-stipendiat ansatt i J\u00e6rmuseet) 8. juni 2020.<\/p>\n\n\n\n